Sånn

Da var den gjæra gjort. Ørkendyret har fått nytt bakdekk og har vært ute på årets første luftetur. Dekkpusher'n var litt imponert når han hørte at det gamle bakdekket hadde gått ca 16.000 km. Han gjetta på 7 - 8.000, noe som mange nok syns er bra. Var Jalmar som tipsa meg om at de som virkelig kjører langt med tunge touringsykler, de kjører gjerne med dekktrykk opp mot dekkfabrikantens makstrykk. For ørkendyrets Metzeler Tourance dekk vil det si 3 bar mot BMWs anbefaling som er 2,2 bar. Vil tro at dekkene holder minst 1/3 lenger med 3 bar. Fordekket skifta jeg samtidig i fjor, og det holder enda noen km.

Fikk også testa den nye kjørejakka som jeg kjøpte fra Cruiser i fjor høst. Den er i knapeste laget, men hemma meg ikke så mye som jeg trodde. Har brukt den en del i vinter som ytterjakke for å gå den inn, med håp om at den skulle bli litt romsligere over skuldrene, men nei. Virker som at det er såpass bra lær at den holder fasongen godt. Smurte den med lærolje når jeg fikk den, og skal ta den og skinnbuksa et vers nå i helga. Bruker å smøre rikelig på og lar dem henge på badet til olja har trengt inn. I setet og i skrittet trengs det ekstra mye olje. Og jeg kjente i dag at knærne trengte mer smurning. Samme med innsida av armene. Der kjentes det vått og kaldt etter en tur gjennom en av Vår Herres mange regnskurer.

Skomakern på Lademoen syntes jeg var frisk som kom på sykkel i dag. Joda, siste stykket ned fra Mellomveien var ikke av de mest behagelige. Måtte kjøre i hjulspora med issvuller på begge sidene. Men med tunga rett i munnen og øya stivt festa laangt fram kom vi da fram uten de store overraskelsen. Bakdekket gled litt på et par små svuller, ellers var det mest i hodet utfordringene lå.

Men i undergangen under jernbanen mellom Solsiden og Dora der holdt vi på å bli våte begge to. Stor vanndam som dekket mesteparten av undergangen. Så at det var noen bruddkanter på asfalten inn mot midten av veien, så jeg prøvde å komme utenfor dem, men det var visst store slaghull i asfalten nedi vanndammen, og de var ikke no trivelige å treffe. Så jo ingenting i sølevannet, så de hullene kunne virkelig gitt oss et uønsket bad. Blir ei stund til jeg kjører der i gjen.

Med  så mye nedbør vi har hatt den siste uka, skal det noe til før det renner unna. Stikkrenner og overløp er frosset. Snøslaps og vann gjør at man ser ikke skadene i asfalten og det er jo noen issvuller som absolutt må være der jeg skal kjøre.

Fløy en liten faen i meg idag. Var litt is og snø i nedkjørselen til Kamelhiet. Fant meg en spade og lempa det bort, sånn at det ble bar asfalt opp på veien. Siste stykket fram til Bynesveien er som vanlig fullt av is, men fortauet er farbart. så det ble redningen, som så mange ganger før på vårparten. Men dagens utflukt var mest for å komme seg på veien og få skifta dekket. Noe seriøs kjøring blir det ikke på enda noen dager. Må regne noen mm til, og begynne å stabilisere seg på + siden av gradestokken før det blir mer enn sporadisk kjøring. Men nå er ørkendyret fulltanka med gode dekk, service ble tatt i fjor høst, så da blir ikke det et spørsmål før i mai. Telleren sto på 64060 km idag, og 6.000 km fram til maien høres ganske så normalt ut.

Skal på Vålerbanen på oppfriskningskurs med NAF Oslo i mai. Da har Senior MC allerede hatt noen av sine førerutviklingskurs, så det kan bli godt å få prøvd seg i andre omgivelser, og slippe å være instruktør. Ikke det, det er artig å være instruktør på førerutviklingskursene, men det kan være godt å få annen innput på kjøringa si, ikke bare gå rundt og bli sett på som dèn flinke MC-føreren. Noe jeg vel egentlig ikke er, men at jeg har fått endel erfaring på de 100.000 + kilometrene jeg har kjørt tung sykkel de siste seks sesongene kan jeg nok ikke lyve fra meg. Ørkendyret kjører seg selv, trenger bare stikke ut et kne så legger han seg så fint dit han skal, eller trå litt ekstra på fothvileren. Skuldre og overkropp trenger strengt tatt ikke flytte på seg, men de gjør det uten at jeg egentlig tenker over det. Og all treninga på krypkjøring fram mot lyskryss er også med på å gi bedre kontroll over sykkelen. Prøver å holde sig i sykkelen helt fram til lyskrysset, tanken er å slippe å stoppe og ta løs igjen. At buristen bak ikke ser bremselys fordi jeg bremser på motor og gir er et faremoment, men bruker å presse litt på hendelen i håp om at bremselyset går på.