Juhuu! Årets første :D

Vel hjemme etter årets første tur med ørkendyret. Litt småkaldt, men med ei ekstra jakke utapå og varme i holkene var det ikke så helt galt. Og gleden ved å endelig være på veien igjen var nesten til å ta og føle på :D

Var en tur på Dragvoll, og når jeg skulle derfra ble det til at jeg svingte inn på E6 sørover. Å kjøre om Kvål kunne jo være en grei snarvei hjem til Ila, lizzom. Tenkte først på å kjøre over Ånøya, via Korsveien og Gåsbakken ned til Svorkmo og defra ned til Orkanger og hjem via E39. Men var litt skeptisk til føret i bakliene over åsen, så det ble Kvål. Vel forbi Melhus, føret var fint, tørr vei og lett trafikk, kom det en tanke om Støren, der er det greit å snu i krysset med veien opp Gauldalen til Røros. Fortsatt fint føre nedover forbi Kvål, Ler, Lundamo, nærma meg Hovin. Tja, kanskje Berkåk og ned Meldalen til Orkanger og hjem? Med så tørr, fin vei og bare godværet med sol og skyfri himmel blir det sikkert en fin tur. Sånn passe lang som årets første. Forbi Støren, god vei, og ørkendyret storkoser seg i femte og sjette giret og et passe turtall. Har god tid og kan avpasse forbikjøringene etter motgående trafikk. Tenker litt bil når jeg skal forbi, vil gjerne ha oversikt framover og være sikker på at jeg kommer inn i høyrefeltet før det kommer noen i mot og krever den plassen jeg tar opp i venstre feltet. Buristene ligger gjerne litt langt ut mot gulstripa så det kan bli knapt å smette inn foran dem hvis det blir trangt i venstrefeltet. Passerer et skilt med ”PERIODEVIS GLATT VEISTREKNING 0,2 – 7 KM” Ja bruker å være litt påpasselig oppover Soknedalen forbi Korporalsbrua og opp gjennom Vindalsliene, så det skiltet skjønner jeg vitsen med.

Har ikke før passert skiltet før bakhjulet sklir ut. Oisan her var det glatt, ja! Kjenner at kropp og skuldre knyter seg og armene blir stive som tømmerstokker. Tenker at nå ligger vi der. Men heldigvis klarer jeg å slappe av i kropp og armer, får blikket opp og slakker på gassen. Ørkendyret gjør det han skal og vi fortsetter uten vansker. Hva traileren bak meg tenkte, kan jeg levende forestille meg, for jeg snudde så snart jeg fant en mulighet. Ingen grunn til å utfordre føret oppover der på ei stund enda.

Med piggdekk hadde det vært grei skuring å kjørt videre, men med vanlige dekk, ble utfordringen større enn jeg likte. Termometeret på sykkelen sa at det var 2,5 plussgrad, og da er sjansen stor for at det blir kaldere lenger opp i dalen.
På hjemveien var jeg nok litt mer obs på våte flekker, særlig i og rett før/etter tunnelene, men også der hvor lyset kunne være lurt og skjule glatte partier.