Brødbaking

Bakardag i dag. Mankoen på brød er påtagelig etter at siste skalken forsvant ned ynglingens svelg nå før han dro på skola. Minstemann hadde ferdig matpakke, smurte den i går kveld og la den og saftflaska i kjøleskapet over natta. Vet av erfaring at når han blir henta ti over sju om morran da kan det være litt hektisk i heimen. Og det var det i dag. Sovna fra vekkerklokka, og letter på øya ti over halv. Ooops, kommer en drosje om en halv time...

I går morges lå han og fortalte at jeg måtte stå opp, for han kunne ikke stå opp selv. Nei, han han slipper det. Må ha hjelp til alt, påkledning, forflytning over i rullestolen og alle sånne praktiske ting. Men det var jo litt søtt å høre. Er jo en spesiell situasjon å være så bevegelseshemmet som han er, samtidig med at han skjønner det som foregår rundt seg, og han ser jevnaldringene gå og springe og leke ute i snøfonna. Mens han itter i rullestolen sin, og kan ikke være me. Men han deltar påandre måter, han er sosial og nå før helga var de på idrettsbanen i SFO-tida. Da dro han en av de andre på akebrett etter rullestolen sin. Og det syntes han var gøy, og sikkert den andre gutten òg.

Så da står brøddeigen på radiatoren og trives og vokser ser det ut for. I morra er det vår ur å ha med kake på innebandytreninga, tenkte på å bake den og i dag, men har tid i massevis til det i morra formiddag. Hjernecella hadde en større utfordring med å finne ut såpass. Hu har jo gått på tomgang hele høsten og vinteren, og er helt ute av trening stakkars lita. Eneste hu har å ta seg til er å turne på tråden som holder øra på plass, men mest bruker a den vel til hengekøye. Kjennes iallfall slik, så mye som jeg har sovet det siste halve året.

Men det blir brød til kvelds iallfall, så noe skjer da i heimen.