Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

torsdag 25. mars 2010

Hodet øverst

Ja, det er jo det? Mitt har iallfall havna øverst, helt øverst på ryggsøyla. Ja, men har det ikke vært der alltid? Ja, men nei. Det har hengt litt på skakke framover de siste atten åra, uten at jeg har tenkt over det. Men etter at han beinknekkern dro det på plass, har det kommet øverst på ryggsøyla igjen. Egentlig ganske så utrolig at det ikke ses på CT eller MR at det er en ureliten skjevhet med tilhørende låsing av to nakkevirvler. Mens da en manuellterapeut kjenner det med fingrene. Og at to kontante drag i hodet skal oppheve låsingen og sette hodet mitt på plass. Det har det forsåvidt aldri vært, er det nok mange som mener, på plass altså, så det er vel lite trolig at en mekanisk påvirkning som denne skal påvirke akkurat dèt. Uansett er det øverst og har en bevegelighet som jeg hadde glemt at jeg hadde i nakken. Ikke dårlig bare det, så får andre med sine meningers mot beholde sin oppfatning av om jeg har funksjonelt hode, eller om det bare er sagflis og tullprat det farer med.

En sånn blogg som dette kan brukes til så mangt, for meg er det egenterapi å formulere tankene mine. Men det betyr også at jeg må sensurere mine egne tanker, siden ikke alle er like godt egnet for offentligheten. Vil jo helst ikke ødelegge inntrykket andre har av meg, som en reflektert og fornuftig person som klarer å stå på mine to ben med for eksempel å si at Obama egentlig er rotekopp og at Netanyahu er i sin fulle rett når han godtar at innbyggerne i landet han styrer tar seg til rette og slår seg ned i bakgården til naboen, og delvis også i huset hans. Nei, får vel holde meg til det politiske korrekte og si at Israles okkupasjon av Vestbredden og Gaza ikke er det lureste de kunne gjort. Man hugger ikke naboens oliventre bare fordi det står i veien. Det treet kan være naboens eneste sikre inntektskilde. Da blir mantraet "opprettholde egen sikkerhet" lite troverdig.

Siste utgave av "Hjernevask" handlet om vold. Blant annet ble det sagt at drap ofte ble hevnet med drap i områder hvor stats-/ordensmakten sto svakt og at sivilbefolkningen derfor ikke kunne stole på oppklaring av en forbrytelse og en rettferdig rettergang av forbryteren. De trakk fram tall fra Bergen hvor det viste seg at når kongen satte inn større politistyrker som brukte makten de var gitt lenge nok, da gikk tallene på drap og andre grove forbrytelser ned. Man hadde sammenlignet 15/1600 tallet med 17/1800 tallet og sett på rettsprotokollene.

Er det den samme mekanismen vi ser i Midt-østen? At et militært sterkere land bruker makta si som en bølle mot naboene, og at naboen etter å ha prøvd fredelige midler begynner å ta igjen. Noe som rettferdigjør førnevnte militærmakt å utøve mer vold for å opprettholde sikkerheten til egen sivilbefolkning.
Men stikker det ikke dypere enn 1948 og opprettelsen av staten Israel? Kan det være at jødene var de som følte at deres rettssikkerhet ikke ble tatt hensyn til, og at det er dette som ligger til grunn for de ultraortodokses beinharde krav om å bygge enda flere bosettinger på palestinsk område?

Jødene har i alle år måttet stole på seg selv og på at de klarte å bruke hodet skulle de overleve i Europa. Holocaust er bare essensen av det jødehatet som preget europeisk tenkning og oppførsel fram til da. Er en egen paragraf i grunnloven av 1814 som forbyr jøder adgang til riket og som ble opphevet i 1848. Og de var vel det eneste folkeslaget som ble "beæret" med en slik paragraf.

På en slik bakgrunn kan faktisk Israels oppførsel forstås, selv om den ikke kan godtas. "Med lov skal land byggjast, og ikkje med ulov øydast" heter det fra gammelt av. Om det var Magnus Lagabøte som sa det, eller om det er enda eldre vet jeg ikke. Men det er iallfall på de ordene vi bygger sivilisasjonen og menneskelig utvikling. Om Obama virkelig har satt ned foten for Israels ekspansjonstrang på landet til naboen får vi se framover. Er tydelig at den beinharde linja Israel har kjørt med støtte av amerikansk kapital fører til ufred, noe som hverken Israel eller palestinerne tjener på. Og denne konflikten gjør at det ikke er mulig å få til en forsoning med andre militante grupper rundt forbi.

Litt interessant at flere av biskopene på siste bispemøte utrykte skepsis til Israels oppførsel og hvordan de behandlet palestinske kristne bosatt i Israel. Dette er nye takter fra kristenfolket som tradisjonelt har støttet Israels gjøren og laden omtrent uten unntak.

Polariseringen som har vært i Midt-østen siden 1948, og som nå gjør at Israel står med ryggen mot veggen, kan føre til at Gaza, Israel og Vestbredden blir en stat. Og da blir de israelske jødene i mindretall. Vil man da fortsette apartheid-politikken som nå? Eller vil et demokrati født av blod tvinge seg fram?

Eller vil de ukentlige ikkevoldsdemonstrasjonene hvor både israelere og palestinere deltar, føre til mellommenneskelige relasjoner som kan gi muligheter for at begge sider kan leve i fred med hverandre?

Ingen kommentarer: