Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

fredag 28. mai 2010

G for GS

Blir en liten vri på ukas bidrag til Petunias ABC i Ord og Bilder.

Derfor er semafor- og tegnspråkstegnene her og her.
G uttales Gamma på det fonetiske alfabetet, og man kan sikkert dra mye på Gammastråler og annen stråling, men det er en helt annen G som er fokus denne gangen

Ukas G er GS som er BMWs Gelände/Strasse serie motorsykler
Ørkendyret er en R1200GS A = Rad 1200 Gelände/Strasse Adventure

Her fra tur over Valdresflya st. Hans 2009.

BMW introduserte GS'n i 1980. Den første var en ombygd, standard R65 hvor det var satt inn en R80 motor. Baksving og drivaksel var nybygd for denne sykkelen. Mer om "Ur"-GS'n her

Over de tredve årene som har gått siden da, har GS'n utviklet seg og er nå en helt egen serie motorsykler, fra den minste seks-femti'n, via F800GS til R1200GS A.

Ørkendyret har siden jeg fikk ham 1. juni 2007 kjørt 68.000 km, omtrent uten krøll. Eneste alvorlige var når jeg henta ham fra 40.000 km service. Da funka ikke clutchen helt etter hensikten. Litt plagsomt i lyskryssa i stiftsstadens desembermørke. Verkstedet tok det alvorlig, og etter tre besøk fikk de ordna feilen. Slavesylinderen på clutchen lakk. Væska i overføringa fra clutchendel til sylinder kom da ut på clutchlammellen og det ble lovlig glatt der det burde vært mye friksjon.

Ja, og så er kaliperen til bakbremsen litt følsom for skitt. Den må rengjøres hver gang bremseklossene skiftes, ellers blir klossene liggende på. Litt kronglete når man vil dra på for å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon, at bremsen ligger på.

Andre sommeren jeg hadde ørkendyret skulle jeg til Hamburg. Når jeg fortalte at jeg skulle sørover for å kjøpe "stash" til doningen, var det en i klubben som lurte på om det var noe stash å få til sykkelen? "Den har jo alt?"

"Mja, mjo, er jo alltids no stash å finne..."

Realiteten er jo at sykkelen har det meste. Og alt er standardutstyr. Varme i holkene, ABS, integralbremser, og plass i overflod. Han har tilogmed 60 kg + lastekapasitet etter at vekta til fører og en eventuell passasjer er tatt med.

Fra bomstasjonen på Tindevegen, Norges høyeste bomveg, st. Hans 2009
Og lastekapasiteten kommer godt med på lengre turer med passasjer og full oppakning.



 
Dette er fra en av svingene på Tindevegen ned til Årdal

Nedefra så det slik ut opp lia.


 Men før vi kom så langt, hadde vi hatt en aldri så liten rast ved Fantesteinen

Bimma kjører en BMW 800ST, og er hellig overbevist om at det er den perfekte tursykkel. Hu burde jo ha belegg for den påstanden siden hun kjører sine 20.000 km + i året. Selv om et langbeint kjerringskinn ikke er helt enig...
BimmaNAFs oppfriskningskurs på Vålerbanen tidligere i år.


Men så var det den Hamburgturen. Det eneste stashet jeg fant var en spoiler for å sette øverst på vindskjermen. Den sender lufta høyere opp og reduserer dermed turbulens og vindstøy i og rundt skjermen.


Bildet er fra hjemturen som gikk opp Svearike. Harald Vs rike i horisonten, veien fra Funäsdalen og over til Røros



Dette er fra en tur vårvinteren 2009

Apropos lastekapasitet
Ørkendyret har kjøkken på ene sida

Oppholdsrom i midten, bak

Soverom bak føreren

Garderoben er på andre sida

GS'n er bare en kjempesykkel. Denne uka var det to av MC-ravnene som fortalte at de skulle ha seg GS. Den ene oppgraderer fra en BMW R100 og den andre konverterer fra Harley-Davidsson. Ene måtte faktisk ringe mitt i arbeidstida for å fortelle om det.

Men noe som er viktigere enn ørkendyret er ungene, og i dag fant jeg en artikkel om et ikke akkurat kjært tema, men veldig så påtrengende for oss med funksjonshemmede barn, Artikkelen finner du her, og mine tanker her 

Bloggurat har som vanlig ikke tall som stemmer

tirsdag 25. mai 2010

Nytt

design og layout på Kamelhiet og på Ladybikers Inn. Var ikke helt fornøyd med utseendet, og så ble det så langt å bla nedover til lenkene på ene sida.
Nå er de mer samla og lettere tilgjengelig for Gud og hvermann.

Fant tips hos Anne på Moseplassen for å endre på utseendet til bloggen, og har lekt meg litt med det. Skulle det være noen som har meninger om det nye utseendet, må dere gjerne skrive en kommentar i kommentarfeltet :)

søndag 23. mai 2010

Enda ei helg

med hjelmsveis og motordur i øra. "Har a ikke anna å ta seg til den tøtta?" er det kanskje noen som tenker i sitt stille sinn?

Har vært MC-ravning hele helga. Fredagskvelden var vi fem sykler og lørdagen var vi fire.

Lørdags formiddag hadde MC-ravnan stand på Bikefest på Lerkendal. Vi måtte jo bort og vise at vi bryr oss om motorsykler også, ikke bare ungdom på tur i skogen. For nå som det blir varmere og det tørker opp i marka trekker ungdommen opp til badeplassene i bymarka. Og det er ikke oss i mot, vi kjører gjerne på veier og stier vi vanligvis ikke får lov å kjøre på, vi

Men det kan ha sine ulemper også. Er et par av gutta boyz som kjører off-road, og jeg var med en av dem opp i marka på fredag. Ørkendyret tar seg frem det er ikke det, men han er tung å hanskes med i terrenget, og jeg må bare innrømme at jeg klarer meg bra på slett vei, men der han kjørte hadde jeg ikke mye å stille opp med av førerferdigheter. Han og fir'femti'n skvatt over ei bru og opp en bakke, og jeg etter, for brua så da solid nok ut den. Helt til jeg så at det var et gjørmehull foran brua, og at det var en kant på 30 - 35 cm opp på brua. Stoppa med forhjulet oppå brua og bakhjulet nedi gjørma. Klarte å vri meg ned og rundt og tilbake uten å kjøre uti grøfta. Men det ble å spinne seg opp på grasmatta, så ørkendyret var ikke helt presentabel når han kom på Lerkendal på lørdags formiddagen.

En av MC-ravnene mener på det at det er helt feil å kalle ungdommen lat og giddesløs. "De bærer jo ølkassene langt oppi skogen, må være i god form for å klare det" sier han.

At syklene våre ble flytta fra utstillingsområdet på lørdag og inn på standen vår, kommer helt sikkert av at utstillerne ikke ville ha ånkli'e sykler stående sammen med alle Harleyene, chopperne, Triumphene og de få japsanske, tyske og italienske syklene som fyllte plassen. Ørkendyret sa forsåvidt ikke noe på det. Han var glad til for å få stå som eneste sykkel under telttaket sammen med a'mor. Mens da de tre andre måtte stå ute og få de få regndråpene som kom innimellom.


Merker på politiet at de begynner å bli vant til oss, og kommer bort og slår av en prat. Var en eldre politibetjent på fotpatrulje som kom bortom oss på fredagsnatta mens vi sto på Nordre. "Situasjonsrapport?" spurte han. Var sikkert rolig for dem òg, så han ville vel høre om vi hadde det like rolig. "Joda, Estenstadmarka, rolig, Solbakken skole, rolig, Vikåsen skole, rolig, Ranheim skole, rolig, Hansbakkfjæra, rolig satt noen ungdommer utpå et svaberg, men de forstyrret ingen. Rotvollfjæra rolig, Korsvika, rolig, Festningen var det endel folk, men de var mest studenter og voksne folk, så der var det rolig. Samme med Marinen" Tok hele ruta vi hadde kjørt, ble et par - tre mil den kvelden. Og han var visst fornøyd med det, så han rusla videre, sammen med sin kvinnelige kollega som hadde prata med et par av de andre MC-ravnene.
Andre politimenn er mer "folkelige" om man kan bruke dèt uttrykket om polititjenestemenn/kvinner i arbeid, og tar gjerne kontakt. Første året vi holdt på, så vi nesten ikke noe til dem, mens det i år har vært en påtagelig endring i hvordan de forholder seg til oss MC-ravner. Kan ha noe med at vi er en stabil gjeng som er med såpass ofte at de blir kjent med oss og vet at vi ikke blander oss i deres gjøren og laden.

Tett etterpå kom det en journalist fra Adressa sammen med Innsatslederen til Politiet. Han fikk sine bilder og fikk vite det han ville om hva vi gjør.

Lørdag var det kaldere og om mulig enda mer stille. Vi droppa Estenstadmarka og kjørte heller opp til Leirfossen etter å ha vært innom de faste plassene på østsida av byen. Vestsida lot vi være i fred, for vi var tre sykler fra starten, og vi kjører aldri færre en to sykler i ei gruppe. Blir det flere blir det lett for påtrengende, og vi blir mer et uroment enn et positivt tilskudd til ungdomsgjengen. Kom en sykkel til utpå kvelden. Så han fikk allernådigst dele vaflene med oss på rasteplassen nedafor Leirfossen. Yours truly hadde stekt vafler og tatt med i toppboksen. Har blitt riktig så trivelig der, og undere over alle undere. Toalettet på rasteplassen ved Leirfossen, må være det beste av alle utendørs toalettanlegg i by'n. Rent og pent med stellebord for spebarn og et speil man faktisk så seg selv i. Toallettpapir var det også. Kjempebra :)

Vi traff noen 12 - 13 åringer på en skoleplass litt tidligere på kvelden. Og de dro et skikkelig eventyr. De hadde vært i bursdag tidligere på kvelden, og nå satt de bare der og kula'n. Men de hadde først sendt tre stykker med knekte neser på sykehuset. Vel, er jeg blåøyd, og jeg liker gode historier, men den der var litt tykkere enn hva selv jeg svelger. Men det er jo artig å treffe unger med nerver til å dra ei slik historie.

Etterpå ble det Øvre Leirfoss, er ofte ungdom der eller på sletta mellom fossene. I natt var det 10 - 12 ungdommer der som hadde det veldig så bra. Prata og sto i gjorde de. Blir gjerne slik når vi kommer og bare er tilstede. Det vanlige spørsmålet om å få sitte på hjem, kom også. Er ganske så enkelt, vi tar ikke med passasjerer, står i vedtektene våre, og almminnelig sunn fornuft sier det samme. Vanligvis svarer jeg at jeg vil ha det skriftlig fra foreldrene at det er greit at de sitter på. Ble litt mer prat om det, før jeg sa at selvsagt lar jeg sønnen min sitte på, men jeg tar ikke ansvar for å la andre folks unger sitte på. Da  sa hu som masa mest om å få sitte på "At nå ble jeg litt stolt. Dèt var et svar jeg kan respektere".

Viser bare det vi opplever hele tiden. At vi treffer masse flott ungdom :)

lørdag 15. mai 2010

MC-ulykker = førertabber?

Sendte e-post med en dårlig skjult pekefinger til MC-ravnene i går om at Senior MC har førerutviklingskurs. Ikke det at jeg er verdensmester eller en spesielt flink motorsyklist, men jeg bryr meg om at mine venner kommer hele hjem hver dag.
Er tross alt noen som vil ha oss hjem i god stand etter en tur ut i det ukjente med en doning som lett kan sende deg på kirkegården leenge før tida. Alternativet med et lengre sykehusopphold med derpå følgende livslange skader på kropp og hode er heller ikke ett jeg vil anbefale. Derfor slo jeg litt på stortromma og dro fram pekefingeren. VI vil ha DEG hel hjem. Derfor har vi ordna spesialpris til MC-ravnene på kursene til Senior MC, avd Trøndelag.

Og i dag følger Adressa opp med en artikkel om at langt de fleste singelulykkene på motorsykkel skyldes førertabber. Og det tror jeg så gjerne, for jeg har vel gjort de tabbene på sykkelen som man kan gjøre + noen, heldigvis har jeg hittil holdt meg unna alvorlige skader. Noen skrammer er det på sykkelen og jeg har fått noen omganger med såret stolthet, men det er billig sammenlignet med alternativene over.

Bloggen Norske forhold oppfordrer til å starte en ny vårtradisjon, og tenke på at farten dreper like mye enten det er vinter eller sommer. De påpeker at det dør flere i trafikken i mai enn i april. Ja, det er tilfelle, og hvis man ser nærmere på tallene, noe Tryg Vesta har gjort og har funnet at det var 15. mai at flest liv går tapt i trafikken. De fant også at dager før andre høytidsdager har større ulykkestall enn gjennomsnittet for den årstiden.

Sitat fra Nettavisen
"Starten av mai er høysesong for skader i trafikken, og det hele topper seg rett før nasjonaldagen.
- Tendensen er helt klar. Stress knyttet til høytider og helgedager gir markante utslag på ulykkesstatistikken for mai måned, sier leder for bilskadeoppgjør i TrygVesta, Ketil Voll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)"

Det er altså mulig å se ut fra statistikken hvilke dager det er større sjanse for å komme ut for en ulykke. Og med kjennskap til egen atferd i trafikken kan den enkelte bidra til å holde ulykkestallene nede. Noe Norske Forhold oppfordrer til.

Snakka med ei venninne som kjører Harley. Om akkurat dette med å ha fokus på egen sikkerhet. Hu fortalte at det var det lite snakk om i Harley-miljøet, men at hu kunne tenke seg et oppfriskningskurs for sin egen del. Er kanskje riktig at Harley-folket ikke tenker så mye på å lære seg god kjøreteknikk, hvordan doningen oppfører seg eller hva man selv må gjøre når det oppstår en situasjon som krever rask reaksjon. Var ingen Harley-Davidssons på oppfrikningskurset til NAF MC Oslo sist helg som jeg så. Var en GoldWing, men ellers var det europeiske og japanske sykler av forskjellig slag.

Men jeg tror ikke motorsyklister med andre merker enn HD, tenker så mye på egen sikkerhet heller. Så det er nok en vanlig tankegang. Selv skal jeg ikke skryte på meg mer enn jeg kan stå for, selv om jeg deltar på førerutviklingskurs iallfall en gang i året.

Selv om antallet MC-ulykker holder seg stabilt, på tross av at det er flere to-hjulinger på veien, er det for mange. Og med en kveld på kurs med instruktører som bryr seg om at DU skal bli bedre kjent med sykkelen og hvordan den oppfører seg, blir kjøregleden så mye større. Er tross alt derfor vi kjører sykkel, fordi det er GØY

Oppdatert 17. mai 2010

fredag 14. mai 2010

MC-ravning og Senior MC

har vært fokus de siste par dagene.
Onsdagskvelden var det natteravning med MC-ravnan


Ikke alle som får kjøre rundt med dette adelsmerket på sykkelen

Noen vil kanskje ikke kalle Piagio-en for motorsykkel, med sine to forhjul og automatgir er det jo like mye et kjøretøy for moderne mennesker som ikke vil/har tid (stryk det som ikke passer) til å sette seg inn i de utfordringene en motorsykkel gir sin fører.

Torsdag hadde Senior MC dugnad på Am-Car klubbens vårmønstring


De som vil ha bilder av heftige amerikanske "skjønnheter" må nesten lete et annet sted. Kan tenke meg en -58 Chevrolet BelAir eller en -60 talls Corvette, utover det er amerikanske dyre i innkjøp, dyre i drift og har gammel teknikk under panseret.

En annen amerikaner, Harley-Davidsson har jeg heller ikke skjønt. Men i går fikk jeg sjansen til å prøve en, for å prøve å se om jeg skulle klare å knekke HD-koden. Fikk prøve en V-rod Muscle av den lokale forhandleren.
Men ble ikke overbevist denne gangen heller. Har prøvd en XR 1200 før, og begge opplevde jeg som stive og tunge. Men skulle jeg velge hadde jeg valgt XR'n. Den har ei kjørestilling som passer meg bedre. På Muscle'n ble jeg sittende som en U, med henda strakt laangt fram og føttene ditto. Kom meg ikke avgårde først fordi jeg leita etter fothvileren under meg, istedetfor helt framme ved forhjulet.

På ørkendyret har jeg en balanse i sykkelen som passer meg, og som gjør at jeg kan styre med hoftene og "danse" meg gjennom svingene. På Muscle'n vil jeg nok kunne lært meg en bedre kjøreteknikk og håndtere sykkelen bedre enn jeg gjorde i går. Men ikke om jeg ville tatt den rett på bane slik jeg gjorde med ørkendyret. Men hadde jeg fått et par tre hundre mil på en HD hadde jeg nok håndtert den bedre, om det ville vært nok til å bytte?

mandag 10. mai 2010

Enda ei MC-helg

på yours truly
Denne helga sammen med Bimma

Denne helga ble brukt sønnafjells, på oppfriskningskurs hos NAF MC avd Oslo. Etter en avslappet ettermiddag på Operataket



ble det teori i kantina hos NAF i Østensjøveien. 80 + deltagere hadde de fem instruktørene fra Tango MC (Motorsykkelklubben til ansatte i Oslopolitiet) å undervise. NAF MC Oslo stilte også med hjelpeinstruktører + tre innleide kjørelærere som var med søndag.

Har alltid hatt lyst til å få være med på kurs med Tango MC, så dette var midt i blinken for meg.

Etter teorien ble spesielt utvalgte


invitert bort på klubbhuset til NAF MC Oslo, og fikk se på et riktig så trivelig klubblokale og verksted/lager til ca 90 sykler.

Lørdag var det kjøregårdstrening på Valle Hovin

Vi var ca 40 sykler i hver pulje, som farta rundt på betongen etter eget for godt befinnende. Var satt opp øvelser som langserpentiner (slalom mellom kjegler),


unnamanøver i sving, kort serpentiner, igangsetting med sving til høyre eller venstre, sirkel Ø 7 M x2, 8-tall x2 og krypkjøring mellom kjegler satt opp som en dobbel S. Var instruktører på de fleste øvelsene, og vi kjørte rundt og holdt på med de øvelsene som vi ville øve på. Var god plass, selv om det var førti sykler i gang samtidig.

Etterpå var det bremseøvelser, nødstopp og unnamanøver

Søndag var vi på Vålerbanen og fikk prøve svingteknikken

Bimma har dreis på ST'n sin

Og fikk med seg hele dagen, mens yours truly dro hjemover i to-tida etter fire pass (omganger) på banen. Var så mange instruktører, at selv om vi var 40 stk delt i tre grupper etter egen vurdering av kjøreferdigheter, tror jeg de fleste fikk den oppfølginga de ville ha. Selv fikk jeg uoppfordra tilbakemelding på blikkbruk og svingteknikk fra to av kjørelærerne som gjorde at jeg hadde en mye triveligere tur hjem. Instruktørene var med og kjørte sammen med oss på banen, lå bak og ga tilbakemelding etter endt pass. Alle svingene var merket med svingpunkt og tangeringspunkt, slik at det var lettere å treffe svingene riktig.

Hjemover kjørte jeg Rendalen, som selv om det er mye rett fram, er det partier som utfordrer fører og sykkel. Lite trafikk og tørr vei.
Her fra sørenden av Storsjøen


Opp Tylldalen og over til Tynset begynte det å bli kaldt, så islender og tykkere hansker ble redningen. Sto en politibil med blålysa på litt forbi Kvikneskogen, men han var visst ute i anna ærend, for jeg så ikke mer til dem.
Etter en rask stopp på Berkåk for bensinfylling, var det strake veien hjem.

torsdag 6. mai 2010

Fra en fartssynders bekjennelser

Ble sørtur i dag likevel. Var noe usikker på om jeg turte med de meldingene om snø i fjellet og dårlig føre sørover. Og særlig når det har snødd og skletta om hverandre hele uka i Stiftsstaden. Ringte 175 og fikk vite at det var bart og tørt over Kvikne og 3 minusgrader klokka seks til morran,

Og sida det tok litt tid før jeg kom av gårde så regna jeg med at det skulle gå greit sørover. Men det hagla forbi Melhus, så jeg ble litt usikker på om det gikk likevel. Stoppa for bensinfylling på Esso Berkåk som jeg bruker. Er jevnt over en femtiøring billigere å fylle der enn i by'n. Jeg må begynne å bli kjent der, for innehaveren hilsa, det hadde jeg ikke venta, men det var veldig trivelig for det. Er vel kombinasjonen stor sykkel og nett, lita blondine som gjør det ;)

Stoppa på kontrollstasjonen rett sør for Berkåk for varm mat og fotografering. Kjempeutsikt nordover mot Berkåk, med Orkla rett ned fra stasjonen. Kunne gjerne vært ordna med noen benker, selv om nettinggjerdet som står på kanten av juvet skjemmer. Skjønner godt at det er gjerde der. For det er juv minst hundre meter rett ned i Orkla. Desverre har jeg ikke mulighet for å få bildene med denne gangen, men de kommer etterhvert.

Videre nedover langs R3 mot Kvikne og Kvikneskogen var relativt greit. Satt og passa nåla på speedometeret hele veien fra by'n. Ikke om jeg skulle ha en ny prat med onkel om forelegg for fartsoverskridelser, så det var de som ble liggende bak den sinka av en motorsykkel. Hadde tenkt på R30 og Rendalen, men hadde slått det fra meg på grunn av været. Men når jeg kom ned til Tynset ble det til at jeg tok den veien likevel. Tørr vei, antydning til sol og 5 - 6 plussgrader gjorde at det ble Rendalen og ikke Østerdalen. Og det angrer jeg ikke på.

Rendalen er lite traffikert, og onkel konsentrerer seg om Østerdalen for det meste. Kunne slappe av og kjøre mer inspirert. For ikke si at jeg tok meg tid til å tenke på det jeg har lært av teori og prakisk kjøring i vår. For eksempel at det er verre å kjøre i høyresvinger enn i venstresvinger. Har aldri tenkt over det før, men etter at det ble nevnt på teorikvelden til Senior MC her på april'n har jeg lagt merke til at det går seinere gjennom en høyresving.

Og nå sist når vi var på Rustløsern var det en som kommenterte kjøringa til en av deltakerne. "Han legger kroppen inn i svingen først, og tar med seg sykkelen etterpå". Prøvde det, og det ble en mye mer aktiv og inspirert måte å kjøre på. Særlig på svingete vei, hvor rytmen i kjøringa har mye å si, tror jeg en slik aktiv kjørestil har noe for seg.

Eneste ulempen med R30 var at det et stykke var "Dekkeskade" og fare for steinsprut. Så ut som og føltes som gammeldags oljegrus. Virka som at asfalten var borte og bare steinen som de blander inn i asfalten var igjen på veien. Bortset fra den strekninga var det helt greit dekke og lite teleskader hele veien ned til Elverum. Har kjørt verre norske veier for å si det på en litt annen måte.

Vegvesenets Visveg, påstår at det er godt ei mil kortere å kjøre R30 gjennom Rendalen, enn å ta R3, Østerdalen, og med sykkel er det absolutt et alternativ. Både fordi er bedre sykkelvei, og mindre trafikk.

Ble en ny stopp på Myklegard, mellom Elverum og Løten for mat og nødvendig ærend innomhus. Var ikke helt det store å sette seg i krattet bort forbi vegen for å bli kvitt overflødig væske i dag, selv om det etterhvert ble 8 - 9 grader nedover forbi Rena.

Nyveien nedover i Stange gikk jo så det kosta etter, mens da omkjøringa gjennom Eidsvoll, fra Minnesund via Eidsvoll Verk og Råholt ikke var fullt så rask. Var en BMW Touring a no slag som begynte å tråkle seg fram ved Stensby sykehus. Gikk ikke no særlig, han lå en 6 - 8 biler foran meg når vi svinga inn på E6 igjen etter Råholt. Han hadde altså tjent 100 meter på den biten.

Herfra ble det først R120 til Nannestad og derfra R35 helt fram. Etter at de forlenga R35 fram til Gardermoen fra Lunner, sparer man en masse på å kjøre der enn å kjøre om Oslo, når man skal til Ringerike.

onsdag 5. mai 2010

Fikk E-post i dag

Der stod det

Hold ut, Hold ut

Det er ikke lenge igjen nå

Jeg kan se rådyrene gå rundt i hagen











Jepp, det er ikke lenge igjen nå...


Tusen takk Per Arne, godt å ha venner som ser lyst på situasjonen, selv om det snør i mai :D

mandag 3. mai 2010

Irritabilifiserandes

at han ska legg over med sny og snysklett i eningen :( Bi så lite inspirert kjøring a sånt. I morres va vindskjermen full a sny når E kom på jobb sånn ca halv ti. Ørkendyret ville ikkje ut å kjøre. Det berre klikka i startmotor'n og han va i det heile sur og lite samarbeidsvellig. Va berre å renge BMW's veihjelp og be om assistanse. Har enno en knapp måned igjen a BMW's gratis veihjelp. De følge med tre år veihjelp frå Viking når du kjøpe ny BMW motorsykkel, og det kan jo være kjekt å ha i bakhanda.

Sist E måtte bruke veihjelpa, va i fjor vinter. Va opp på Byåsen og overnatta der oppe. Om natta vart det ganske så mange minusgrada og det likte han ikkje i det hele tatt. Men med litt overtalelse frå en sånn starthjelpboks som Viking ha med se, starta han og alt va berre lutter smil og glede.

Mens E venta på Viking sette E på batteriladarn, mest før å ha nå å gjær, men hadde et lønnlig håp om at et såpass lite batteri ikkje trengte så alt før my overtaling før det tok tel se nok strøm. Og under over alle under, en 20 - 25 minutta etter då starta han, og E kunne avbestille Viking.

Vel kommen opp på jobb sett E han inn under tak og sette på batteriladarn igjen. E en sånn elektronisk sak som det står BMW på, og som ska sekre jamn lading og vedlikehold a betteriet. I dag ha den ikkje vist full lading på batteriet, så det e vel et tegn på at ørkendyret må ha se et nytt et.

I kveld va E kjøran opp på Bjørkmyra te Holy Riders. De ska ha klubblveld på mandaga, men når E va der i halv ni tida va det heller lukket og låst der oppe. I fjor haust va E lova å få låne en sidevognsrigg, en Suzuki 1000-kubikker, no i vår. Tenkte at E sku få med me minstemann i sidevogna, sia han ikkje kan sette på en vanlig sykkel. E ei utfordring når man har CP av grad 4 å holde se sjøl oppreist og balanse kan vi ju berre glømme med en gong.

CP graderes fra 1 tel 5, kor då grad fem e den som angir størst funksjonshemming. Minstemann har nok utfordringa, så E tenke med gru på de som har grad fem. De har nokka stri med. Både de sjøl og de rundt dem.

Men E får kjøre me oppover en kveld seinar, det e ju håp om at det ikkje ska vær et sånt overfall a sny lenger ut på maien.