Bruk av ord

Var kanskje noen som syntes jeg tok en litt nedlatende tone overfor enkelte grupper med et lite utviklet språk i gårdagens blogg?
Humor er til for å brukes, og det ligger alltid alvor bak god humor. Poenget var at man skal ikke alltid tro at man blir forstått selv om man snakker samme morsmål. At det tilfeldigvis var en østlending som kjørte utfor og som ble tatt bokstavelig er akkurat dèt, tilfeldig. Men det er en kjensgjerning at vi nordlendinger har flere adjektiver og er flinkere til å bruke dem enn for eksempel østlendinger.

Har noe med hørselen, eller den auditive forståelsen å gjøre. Noen er sterkere på det auditive området, og skjønner mer det de hører, mens andre skjønner mer det de ser, altså de visuelle inntrykkene. Når man skal lære nye ting, er dette viktig. Og man må ta hensyn til det at noen er sterke auditivt og andre er sterke visuelt. En som er sterk visuelt, kan lese seg til mye, mens en som er sterk auditivt, lærer mer ved høre på læreren, mens han har støtte i tekst og bilder.

Var hos ei venninne i går og da kom vi inn på akkurat det. Hu fortalte at hu ikke klarte å ta teksten når hu hørte en sang. Hu kobla ikke at "Weather girls" sang om at det regner mannfolk (Halleluja, it's raining men). Altså hu kobla ikke det hu hørte med det hu kunne. Vi spant videre på den og kom til at selv om hu hørte hva som ble sagt, betydde ikke det automatisk at hu oppfatta meninga med det den andre sa. Og det kan få ganske så store konsekvenser, at en person hører det som blir sagt, men ikke kobler meningen og sammenhengen. For eksempel utsagnet "Se opp for stupet", som kan bli fulgt av svaret "Hvilket stuuuuu!!!!p?".

De fleste av oss lærer oss teknikker som kompenserer for at man er sterkere auditivt eller visuelt. Slik som venninna mi som hadde begynt å spørre opp igjen, hvis det var vanskelig å få med seg det som ble sagt. Er ikke alle som har like god uttale som en nyhetsoppleser på radio. Er noen, slik som jeg, som sluker halvparten av orda, og den andre halvparten holder dobbel hastighet, siden den første er borte. Og når man i tillegg har et brukbart stort ordforråd, liker å bruke ordene og bruker tungvinte setninger, da er det ikke alltid like lett å komme fram med budskapet. Mens da enkle ting som "Hold kjeft, og spis maten din", lettere når fram til den uheldige som er litt obstarnasig ved matbordet.

Hvis da motakeren har lett for å ta ting bokstavelig, kan man få en utfordring med det siste utsagnet. For det er vanskelig å spise samtidig med at man skal holde munnen lukket, og er man opptatt av å forstå ting mest mulig riktig og forholde seg til det, da står man i et dilemma. "Javel, jeg skal holde munn, men hvordan kan jeg da få mat inn i munnen, siden jeg skal spise samtidig?" Langt de fleste skjønner at det er snakk om å ikke si noe (Holde kjeft) men at man skal spise, altså at man kan åpne munnen for å føre den fornødne mengde mat inn i den.

Er slike ting som gjør mellommenneskelig kommunikasjon så utfordrende, man vet faktisk ikke om mottakeren har det nødvendige forståelsesapparatet for å ta i mot meldingen som man vil gi. En grunnregel i kommunikasjon er at en beskjed er ikke gitt før den er forstått. Men det er ganske så slitsomt å dobbeltsjekke at det man sier når fram og blir oppfattet korrekt.

Er en gruppe mennesker som tydeligvis sliter med den visuelle persepsjonen, altså at de ikke skjønner hva de ser. Og det er burister, kanskje ikke alle, men ganske mange av dem. Er med på ei Fjæsbokgruppe som tar opp akkurat det. Siste nå var at en burist slipper straff for å ha brutt vikeplikten og kjørt ned en motorsyklist. I åtte av ti ulykker hvor MC og bil er involvert er det bilen som har det objektive ansvaret, og veldig ofte er det brudd på høyreregelen som sender motorsyklisten ut i periferien og kanskje også på likhuset.

Blir dommen som omtales på Fjæsboka stående, da har Tingretten delt de veifarende i to grupper. De som har all rett til å ferdes på veien, altså buristene, og de som får lov når det passer buristene. For meg er det et brudd på all moral og etikk jeg har lært og levd etter i all den tid jeg har levd i den norske rettstaten, og bryter så totalt med min rettsfølelse at jeg har ikke ord og heller ikke bedre ord (for en gangs skyld ;) ).

At det er buristenes visuelle persepsjon det er noe galt med tviler jeg ikke et sekund på. En motorsykkel er stor nok til å bli sett av et menneske med normalt syn. Og langt de fleste med sertifikat for et eller annet kjøretøy har godt nok syn til å ferdes trygt med angjeldene kjøretøy. Det er ikke der det ligger. Men det ligger i hvordan den enkelte oppfatter trafikkbildet og hva h*n mener er verdt å ta hensyn til. En motorsykkel er mindre enn de fleste biler og er derfor ingen trussel mot bilistens sikkerhet. I beste fall blir den sett på som et onde man må holde seg unna, siden et sammenstøt kan gi riper i lakken og er generelt sett tidheft. Er ikke alle som tar tidheftet så nøye heller, noen kjører videre med god samvittighet, og lar motorsykkelføreren ligge stygt kvestet og kanskje livstruende skadd.