PMS-behandling

Hentet fra Karavanseraiet, Kamelrytterskens logg om motorsykkelkjøring, samfunn, helse og personlig utvikling

MC-ravnan har så mye rart for seg, og som motorsyklister flest lider også de av PMS (Parkert Motorsykkel Syndrom) når de ikke kan kjøre sine elskede sykler. For å bøte om enn bare litt på lidelsene, inviterte Scooterføreren og Kamelryttersken til ei helg i fred og ro på Ellingsvatnet skogstue for å fortære hjortesteik og fortelle hverandre alskens historier fra inn- og utland. Enkelte verdensproblemer ble selvsagt også løst i løpet av helga. Hvilke av dem som ble løst til alles tilfredshet må man nesten  ha vært tilstede for å få oversikt over. Hvermansen, som forsåvidt også glimret med sitt fravær, sliter litt der. Noe samtlige tilstedeværende var enige om at det var det Hvermansen som tapte på. Desverre for ham. Han var tross alt invitert, med direktereklame i e-postboksen, på fjæsboka og via munn-til-munn metoden. Ikke bare gikk han glipp av aktiv PMS-behandling av kyndige og erfarne terapeuter, han fikk heller ikke smakt Scooterførerens utmerkede rundstykker, Kamelrytterskens utsøkte hjortesteik som ble fulgt av samme Scooterførers minst like utsøkte karamellpudding. En oppdekking av ypperste klasse, som de tilstedeværende visste å sette pris på.
Siden Hvermansen var dypt savnet, kom praten inn på kommunikasjon, om hvordan en beskjed eller noe annet A sier, ikke er sagt, før B som skal ta i mot og forstå det som A sier, faktisk har forstått det som er sagt.
Eneste skåret i gleden var, som Teknisk sjef påpekte, at skogstua som ble bygd i 1952 som skogshusvære for elevene på Skjetlein landbruksskole, ikke var utformet etter dagens krav om universell utforming.

Universell utforming var nok et ukjent begrep i 1952

Minstemann, som også var med i helga, mente at det var trangt på skogstua. Ble ei strevsom og koselig helg sa han. Var kanskje ikke så veldig trangt, men med 6 - 8 cm høye dørstokker og 80 cm brede dører, ble framkommeligheten på fire hjul innendørs noe begrenset. Til stua. Ut derfra ble et sjansespill som ble overlatt til voksen håndtering av styrespaken. Og med fem trappetrinn opp til trammen, var det ikke så dumt at det var vante trailersjåfører tilstede. Var akkurat plass til transporteren mellom vannkanten og trappa. Var en sjåfør som så for seg en rullestolrampe langs østveggen, men det tar kanskje litt tid før Statens skoger ser seg mulighet for slik adkomst til skogstua si?
Med seks soverom i andre etasje, og et i første, de fleste av  dem med familiekøyesenger, var det plass nok til de som hadde tatt turen ut i Skaun denne helga. Og vel så det.

Kjøkkenet er levert av firma Ingvar Kamprad Elmtaryd Agunnaryd

Sjølingen, som i sin tid dro i gang MC-ravnan, og som i mellomtida har blitt Teknisk sjef i heimkommunen, hadde tatt turen nedover. Var også en prospect med denne gangen, som nok tar med seg Skruzukien når det blir varmere i været. Som de andre MC-ravnan, er han en trivelig kar, med et godt øye for humoren og alvoret i tilværelsen. Et absolutt krav til MC-ravnprospects. Var visst ikke bare en av de frammøtte som i avskjedens time, forsiktig ymta frampå om tradisjon. Ja, kanskje det. Må i såfall være ute i god tid, for skogstua er populær, utleid hver helg hele høsten.
Derfor spør blondinen med egen motorsykkel seg selv, om hun ikke burde se til å få reservert skogstua ved Ellingsvatnet for ei helg til neste høst? Bare sånn for det tilfellet at noen av MC-ravnan etter neste sesong, kunne tenkt seg ei helg med aktiv PMS-behandling, i selskap med andre motorsyklister og god mat. Kokekyndige folk har jo allerede tilsagt sitt komme, trenger ikke invitere Hellstrøm for å få ordna god mat. Men Kamelryttersken må kanskje det, for at Hvermansen skal kjenne sin besøkelsestid, invitere Hellstrøm?

Kommentarer? De finner du her. og der kan du gjerne legge igjen et livstegn hvis du vil :-)

Refleksjoner rundt en ånkli sykkel

Ja, er faktisk det. Ikke rart at kontroller av den tekniske tilstanden på motorsykler viser en gjennomgående bedre standard, enn på biler som er gjennum obligatorisk EU-kontroll annethvert år. Se mer på NMCU's nettsider.
Alle motorsyklister er klar over at den korteste veien mellom A og B, ikke går fra A til B, men via C, D, E og gjerne F og G også. Og dess flere svinger det er på veien mellom A, C, D, E, F, G og B, dess bedre. Grusentustiastene legger gjerne inn en strekning eller to med løsgrus og pukkstein og parkerer med hjulene på hver sin stubbe med fritt fall til begge sider, hvor eneste mulighet for å gå av sykkelen er å velte til den sida som ser minst ubekvem ut.
Vi vet at det å kjøre sykkel er det mest farlige vi foretar oss, og vi kjener flere som har opptil mange velt, utforkjøringer og knuste sykler, hvis de da ikke selv er både kvestet for livet, eventuelt ligger i ei alt for tidlig grav.
Likevel kjører vi motorsykkel iallslags vær, og etterhvert har vi vært borti det meste av føre, med og uten piggdekk. Absitinenser og PMS (Parkert Motorsykkel Syndrom) er også velkjente utfordringer i den tida det hverken er kjøreføre eller levelige temperaturer utendørs.
Kamelryttersken er ikke noe unntak i så måte. Hun har bekjente som har kjørt seg av og nærmest knust sykkelen, men likevel bestilles det ny sykkel og man er klar for nye utfordringer på ny doning. Andre bekjente har kjørt seg av og fått permanent tilhold på den lokale kirkegården. Selv har hun hatt ublide møter med både norsk og svensk grus, noe som har ført til skifting av sylinderdeksel og bøyde håndtak og pedaler. Fortsetter hun sin uvettige framferd? Skjønner hun at etter flere møter med sivile og uniformerte onkler med radar, laser, foreleggsblokk og prikker i førerkortet, at hun burde lære seg at det ikke står "Ragnhild + 25%" med liten skrift på de runde, røde skiltene med svarte tall som står henslengt på de underligste steder langs veien? Dyrt er det også med slike møter. Selv om gutta boyz i UP er aldri så greie ellers. Så vil de likevel ha både 4 og 5 tusen av blondinens surt tjente kroner. Kronasje hun ellers kunne tenkt seg å brukt på bensin og service på ørkendyret. Som nå er på vei mot 110.000 kjørte kilometer etter fem stødige år som ørkendyrbetvingerskens faste følgesvenn.
"Går det an å kjøre noe så stort?" spør nabokona et sted Kamelryttersken er innom. Kona er godt voksen, og ikke av det storvokste slaget heller. Styret på ørkendyret rekker henne omtrent til haka, men likevel lyser det av lyst til å prøve, iallfall sitte på et stykke. Bare for å ha prøvd. Et ønske, som i tilfelle det hadde blitt ytret, Kamelryttersken hadde høflig, men i ganske så klare ordelag nok hadde avvist. "Har ikke med en ekstra hjelm", eller noe i den duren.
Nei, for hun vil ha doningen for seg selv. Blondinen ble kraftig overrasket over sin egen reaksjon den gangen toppboksen var tømt. Kanskje ikke for verdisaker, selv om det var surt nok å få frastjålet verktøy, servicehefte og vognkort. Nei, det som var surt, og som overrasket, var reaksjonen på at noen hadde tuklet med sykkelen. Tatt i den uten fruens vitende og vilje, og tatt med seg verktøyskrinet og vognkortet. Sånn uten videre.
Det gjør man bare ikke. En motorsykkel er eierens øyensten og et smykke hun gjerne viser fram, men som hun bare lar noen få, utvalgte få ta på, og enda færre, spesielt tiltrodde får kjøre sykkelen. Mens hun står med hjertet i halsen "Kommer han tilbake med gullet?"

Flere av Kamelrytterskens refleksjoner rundt dette og hint, finner du på Karavanseraiet.no, der kan du også kommentere og diskutere refleksjonene hvis du vil. Velkommen :-)

Sånn er det bare med den saken.

Stikk gjerne innom Karavanseraiet.no. Et av de beste Karavanserai i cyberspace. Hvis du vil lese om motorsykkelavhengighet, blondiner, unger med spesielle behov eller vil delta i en god debatt om disse og andre interessante tema er Karavanseraiet bloggen du bør besøke. Oppdateres jevnlig med gode blogginnlegg egnet for diskusjon og ettertanke. Mer enn tre hundre blogginnlegg og to år i cyberspace sier sitt om kvalitet og allsidighet

Motorcycle Addiction

Motorcycle Addiction

Even more serious than chocolate mania, is the growing epidemic of MA, or Motorcycling addiction. Don't laugh because you might be it's next victim. Just to give you a possible heads up in case it's creeping up on you, here are a few question to quietly answer for yourself.

How many of these apply to you?

• I have gone riding when I was depressed, or to cheer myself up.
• I have gone on riding binges of several tanks of gas or more in a day.
• I ride rapidly, often 'gulping' roads.
• I have sometimes ridden early in the morning or before work.
• I have hidden bikes in different places to sneak a ride in without being seen.
• Sometimes I avoid friends or family obligations in order to ride motorcycles.
• Sometimes I find myself analyzing sections of roads as if I was riding even while in cars.
• I am unable to enjoy myself with others unless there is a bike nearby.
• At a boring party, I will often slip off unnoticed to go riding.
• Riding has made me seek haunts and companions which I would otherwise avoid.
• I have neglected personal hygiene or household chores until I have finished a ride.
• I have spent money meant for necessities on accessories instead.
• I have attempted to complete an Iron Butt ride.
• Most of my friends are heavy motorcycle riders.
• I have sometimes passed out from a night of heavy riding.
• I have suffered 'blackouts' or memory loss from a bout of riding.
• I have wept, become angry or irrational because of a road I have ridden.
• I have sometimes wished I did not ride so much.
• Sometimes I think my riding is out of control.

If you answered 'yes' to three or more of these questions, you may be a motorcycle addict. Affirmative responses to five or more indicates a serious problem. Once a relatively rare disorder, Motorcycle Addiction, or MA, has risen to new levels due to the accessibility of higher quality motorcycles at a relatively low expense since the end of the Second World War. The number of motorcycle addicts and abusers is currently at record levels.

SOCIAL COSTS OF MOTORCYCLE ABUSE

Abusers become withdrawn, uninterested in society or normal relationships. They fantasize, creating alternative worlds to occupy, to the neglect of friends and family. In severe cases they develop bad posture from riding in awkward positions or carrying heavy tool bags. In the worst instances, they become cranky bike mechanics in small towns.
Excessive riding during pregnancy is perhaps the number one cause of moral deformity among the children of Road Racers, Tourists and Posers alike. Known as Fetal Motard Syndrome, this disease also leaves its victims prone to a lifetime of vertigo, daydreaming and emotional instability.

HEREDITY

Recent Harvard studies have established that heredity plays a considerable role in determining whether a person will become an abuser of motorcycles. Most abusers have at least one parent who abused motorcycles, often beginning at an early age and progressing into adulthood. Many spouses of an addict become addicts themselves.

OTHER PREDISPOSING FACTORS

Fathers or mothers who are road race fans, collectors, or heavy leather wearers; parents who do not encourage children to play games, participate in healthy sports, or watch television (other than Speedchannel) in the evening.

PREVENTION

Pre-marital screening and counseling, referral to adoption agencies in order to break the chain of abuse. One percenters in particular should seek partners active in other fields. Children should be encouraged to seek physical activity and to avoid isolation and morbid introspection.
Kilde ukjent
This blond biker are using her right not to answer these questions in public ...

Denne blondinen forbeholder seg retten til ikke å svare offentlig på noen av de ovenstående spørsmålene ...

Stikk gjerne innom Karavanseraiet.no for å diskutere denne posten og andre poster, som denne

PMS? En helsefarlig øvelse i hverdagen

Samme nøda er det hver vinter, våren 2010, i mars, var det rimelig prekært, og blondinen måtte gjøre noe alvorlig med abstinensene som raste i kroppen og gjorde hverdagen til en utfordrende, for ikke si grusom øvelse.  PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) er helsefarlig. Sånn er det bare med den saken.

Ørkendyret utenfor Dragvoll, mars 2010

I mars 2010 ble denne epistelen skrevet om at det var litt småkaldt, men med ei ekstra jakke utapå og varme i holkene var det ikke så helt galt. Og gleden ved å endelig være på veien igjen var nesten til å ta og føle på.
Kamelryttersken hadde vært et ærend på Dragvoll. På vei derfra ble det til at hun svinger inn på E6 sørover ved Moholt. Å kjøre om Kvål kunne jo være en grei snarvei hjem til Ila, lizzom. Tenkte først på å kjøre over Ånøya, via Korsveien og Gåsbakken ned til Svorkmo og defra ned til Orkanger og hjem via E39. Men var litt skeptisk til føret i bakliene over åsen, så det fikk bli å snu på Kvål, og ta samme veien hjem igjen. Vel forbi Melhus, føret var fint, tørr vei og lett trafikk, kom det en tanke om Støren, der er det greit å snu i krysset med veien opp Gauldalen til Røros. Fortsatt fint føre nedover forbi Kvål, Ler, Lundamo, nærmer seg Hovin. Tja, kanskje Berkåk og ned Meldalen til Orkanger og hjem? Med så tørr, fin vei og bare godværet med sol og skyfri himmel blir det sikkert en fin tur. Sånn passe lang som årets første. Forbi Støren, god vei, og ørkendyret storkoser seg i femte og sjette giret og et passe turtall. Har god tid og kan avpasse forbikjøringene etter motgående trafikk. Fruen tenker litt bil når hun kjører forbi burister som ligger foran på veien, vil gjerne ha oversikt framover og være sikker på at ørkendyret kommer inn i høyrefeltet før det kommer noen i mot og krever den plassen han tar opp på venstre side av vegen. Buristene ligger gjerne litt langt ut mot gulstripa så det kan bli knapt å smette inn foran dem hvis det blir trangt i venstrefeltet. Passerer et skilt med ”PERIODEVIS GLATT VEISTREKNING 0,2 – 7 KM” Ja, bruker å være litt påpasselig oppover Soknedalen forbi Korporalsbrua og opp gjennom Vindalsliene, så det skiltet skjønner selv denne blondinen vitsen med.

Mer om kamelrytterskens opplevelser hin marsdag, kan du lese på Karavanseraiet.no. Der kan du også delta i diskusjonen om PMS