PMS? En helsefarlig øvelse i hverdagen

Samme nøda er det hver vinter, våren 2010, i mars, var det rimelig prekært, og blondinen måtte gjøre noe alvorlig med abstinensene som raste i kroppen og gjorde hverdagen til en utfordrende, for ikke si grusom øvelse.  PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) er helsefarlig. Sånn er det bare med den saken.

Ørkendyret utenfor Dragvoll, mars 2010

I mars 2010 ble denne epistelen skrevet om at det var litt småkaldt, men med ei ekstra jakke utapå og varme i holkene var det ikke så helt galt. Og gleden ved å endelig være på veien igjen var nesten til å ta og føle på.
Kamelryttersken hadde vært et ærend på Dragvoll. På vei derfra ble det til at hun svinger inn på E6 sørover ved Moholt. Å kjøre om Kvål kunne jo være en grei snarvei hjem til Ila, lizzom. Tenkte først på å kjøre over Ånøya, via Korsveien og Gåsbakken ned til Svorkmo og defra ned til Orkanger og hjem via E39. Men var litt skeptisk til føret i bakliene over åsen, så det fikk bli å snu på Kvål, og ta samme veien hjem igjen. Vel forbi Melhus, føret var fint, tørr vei og lett trafikk, kom det en tanke om Støren, der er det greit å snu i krysset med veien opp Gauldalen til Røros. Fortsatt fint føre nedover forbi Kvål, Ler, Lundamo, nærmer seg Hovin. Tja, kanskje Berkåk og ned Meldalen til Orkanger og hjem? Med så tørr, fin vei og bare godværet med sol og skyfri himmel blir det sikkert en fin tur. Sånn passe lang som årets første. Forbi Støren, god vei, og ørkendyret storkoser seg i femte og sjette giret og et passe turtall. Har god tid og kan avpasse forbikjøringene etter motgående trafikk. Fruen tenker litt bil når hun kjører forbi burister som ligger foran på veien, vil gjerne ha oversikt framover og være sikker på at ørkendyret kommer inn i høyrefeltet før det kommer noen i mot og krever den plassen han tar opp på venstre side av vegen. Buristene ligger gjerne litt langt ut mot gulstripa så det kan bli knapt å smette inn foran dem hvis det blir trangt i venstrefeltet. Passerer et skilt med ”PERIODEVIS GLATT VEISTREKNING 0,2 – 7 KM” Ja, bruker å være litt påpasselig oppover Soknedalen forbi Korporalsbrua og opp gjennom Vindalsliene, så det skiltet skjønner selv denne blondinen vitsen med.

Mer om kamelrytterskens opplevelser hin marsdag, kan du lese på Karavanseraiet.no. Der kan du også delta i diskusjonen om PMS

Julehilsen i Kamelhiet

Det er tid for Kamelrytterskens årlige oppsumering av et langt og innholdsrikt år.

En bønn som gjerne tillegges Frans av Asissi beskriver det Kamelryttersken har arbeidet med det siste året:

Gud

gi meg sinnsro

til å godta det jeg ikke kan forandre

mot til å forandre de ting jeg kan

og visdom til å se forskjellen.

En ting som ikke har gått ubemerket hen det siste året er at fruen har blitt et halvt århundre, selv om hun bare er 23 og knapt nok gammel nok til å kjøre tung motorsykkel. Et av livets mange tankekors. Aldersgrensen er som kjent 21 for å kunne kjøre slike doninger som Kamelrytterskens ørkendyr.

Årets julehilsen er Nelson Mandelas ord fra når han ble innsatt som Sør-Afrikas første svarte president:

"Det vi frykter mest er ikke at vi skal være utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi har umåtelige krefter."

Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :-)
 :-) Ragnhild

Gå gjerne inn på Karavanseraiet.no og legg igjen en julehilsen :-)

Kamelryttersken om kjøring i bynære strøk

Ørkendyret har kjørt noen kilometre og noen opplevelser har også hatt. Som oftest har det vært turkjøring som har vært temaet når hans eskapader har vært omtalt rundt forbi. Denne gangen har Kamelryttersken sett på kjøring i bynære strøk, både flate svinger og mopeduster har fått fått behørig omtale. Stikk innom Karavanseraiet.no for mer om både Ilevollen og Kjøpmannsgata. Og ikke minst for å få vite hva som gjorde at blondinen ville stå av sykkelen i lyskrysset ved Bakk'brua

Om å kjøre sykkel

Kamelryttersken er som kjent ofte på vei fra A til B på ørkendyret. Hun sliter litt med å holde bensinregningene nede for å si det sånn. Nå har hun funnet en amerikaner som har skrevet noe vettugt om akkurat dette, å kjøre motorsykkel. Og en annen som advarer mot avhengighet, eller Motorcycle addiction som det heter på nynorsk. I tilfelle du lurer, vil ikke fruen oppgi hva hun har svart på spørsmålene i den artikkelen, heller ikke antall ja eller nei.

På førerutviklingskurs i Sveariket

Denne posten er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Kamelryttersken fikk femtiårsgave av seg selv nå i helga. Tur til Adventuredays 2011 i Säfsen i Dalarne over i Svealand. Hun syntes det var en passende gave i anledning at dama rundet et halvt århundres vandring på jorda.
Eneste hun visste før hun la av gårde var at Säfsen lå et sted i Sveariket og der var det samling tre heile dager til ende for sykler som trives like godt utafor allfarveien som på den. Ørkendyret hadde fått nymontert GPS og var mer enn villig til å dra den veien. Men han var litt spent på hvilken vei Tommelommen ville velge nedover til Dalarna. Han har så ymse erfaringer med hva den elektroniske kartleseren kan finne av vei.
Første stopp ble ved Ea-fossen i Haltdalen

Men han kunne ikke stoppe der, kamelen, han ville videre opp Haltdalen, gjennom Rugeldalen forbi Falkberget og til Røros. Her fant han ut at Tommelommen ville ned langs Femunden, så litt forbi Galåen ble det avkjøring mot Tufsingdalen og ned R28 langs Femunden. Er et stykke ned til Drevsjø så det tok sin tid. Fra Drevsjø gikk turen over grensa til Idre og en smule harryhandel før kursen ble lagt ned Âlvdalen. Her var ørkendyret på kjente trakter. Han hadde sin første tur til Monztabanen som ligger et stykke ned i Âlvdalen.

Et stykke ned forbi Idre ble det stopp for benstrekk og mat. Ørkendyret brydde seg ikke om slikt, han hadde full tank fra Røros, og hadde enda 30 - 40 mil på tanken. Mens da Kamelryttersken kunne tenke seg litt påfyll på sin tank. Nedover langs Österdalelven er det flere steder lagt tilrette for villcamping. Sverige har tilsvarende allemannsrett for telting i utmark som i Norge, men her ville de ha litt kontroll på slitasjen på naturen. Her var det satt opp gapahuker med bålplass foran og mulighet for fiske i elva. Hvis man ville overnatte var det satt opp en kasse med kort, hvor man kunne betale 60 svenske kroner for ei natt.
Gapahuken var forsegjort med gode benker og bord med overbygd bålplass foran. Ved var lagt fram til fri bruk. Toalettet lå litt bort fra gapahukene og var i god stand. Kamelryttersken rynka ikke på nesen for å bruke det iallfall. Så seksti kroner for å slå seg til der ei natt, var ingen upris.
Etter å ha fulgt Österdalelven til Mora begynte gjetningene. Hvor skal vi nå? Tommelommen påsto ned 26:an. Forslaget ble under tvil godtatt for fruen ville fram før etablisementet stengte, slik at hun fikk seg ei seng for natta. Hytte var bestilt samtidig med påmeldinga forståss.
Vel framme fant ørkendyret at det finnes flere orntlige sykler, selv om han var av de mer erfarne med sine nærmere 85.000 kjørte kilometre. Om enn ikke så mange på sånt underlag som det skulle bli denne helga.
Her er to av dem, og flere var det rundt forbi

Fredagen gikk med til å bli kjent med hvordan tinger og tanger fungerte og en runde med øvelseskjøring på grus under oppsyn av to instruktører. Det var over 500 sykler med denne helga, så det ble kjørt halvannen times øvelseskjøring hver halve time fra halv åtte om morgenen både fredag og lørdag. Fredag regnet det slik at ørkendyret sto over kjøringa i slalombakken. Vel hadde han nye dekk foran og bak, men ikke for regnglatt gras som etterhvert ble gjørme.
Bildet fra slalomløypa er tatt før det begynte regne på fredag og løypa var oppkjørt
Fredag klarte Kamelryttersken å velte på vei mellom øvelse en og to. Må ha vært et syn å se en oransje HellyHansen regndress med en kamelrytterske inni rulle bort fra et ørkendyr som lå med spinnende bakhjul.
Den første øvelsen var å kjøre stående rett fram, stoppe for så å sette foten i bakken. Deretter ta løs, reise seg og kjøre slalom i store svinger mellom 4 - 5 kjegler. Neste var en u-sving, "stop & go" før kjøring på planke, ny u-sving og begynne på nytt. Instruktørene sto ved det første hinderet og fulgte opp hver enkelt.
Neste øvelse lå på et platå over den første og det var i svingen etter bakken opp dit at fruen tok salto bortover grusen. Hun tok alt for trang sving og glemte å se laangt nok fram. Oppskrift på velt kan man nesten kalle det. Her oppe var øvelsen kurvekjøring. Å svinge sykkelen med vektoverføring gjennom kurven. Fremdeles stående. U-sving opp en bakke og tilbake sittende for å øve på trykk og vektoverføring på ytre side av sykkelen. Vanligvis kjører man jo med å trykke ned på fothvileren på innersida. Her ble det motsatt. Ny u-sving ned til den første øvelsen og på'n igjen.
Hver gruppe som kjørte var ca 15 sykler og med to løyper på 70 - 80 M èn vei ble det lite venting. Det gikk jevnt hele tiden.
Fruen sto som sagt over den tredje øvelsen, som var ei løype nederst i slalombakken. Har noe med velge hva man vil beistes med, og hun fant at det kunne være bra for denne gangen. Kamelryttersken hadde strukket sine egne grenser lenger hun trodde på forhånd og var vel fornøyd med det.
Lørdagen gikk med til mer øvelseskjøring før ørkendyret la ut på grustur sammen med nærmere tredve andre halvlærte og to hellærte guider. Fire timer stående på sykkelen hørtes drøyt ut, men vi prøver. Kan jo sette seg ned og hvile legger og lår innimellom tenker blondinen før hun tok løs.

Ble en innholdsrik tur. Litt utpå ble gruppa delt. I en rask gruppe og i en lite lugnare gruppe.  Noe som passet fruen utmerket. 70 - 80 km i timen stående på grusvei med løsgrus i svingene er ikke helt hennes tekopp for å si det sånn. Et stykke videre ble det beinstrekk og mulighet for mat på en nedlagt jernbanestasjon.

Den raske gruppa hadde vist ikke helt skjønt det, så de parkerte like godt slik


Deler av turen etter dette gikk på veier som brukes til en av etappene i Rally Sverige, og en lokal helt som kom bort og pratet, kunne fortelle mye om det. Etter å ha forsikret seg om at det ikke var Hells Angels som var ute og kjørte.
På returen sto en av sponsorene og serverte vafler
mens et filmteam fra svensk TV filmet hele reia med sykler.


Heimturen gikk søndag via de sentrale østlandsområdene, grensen ble krysset der de sliter med å finne skogen

Verken ørkendyret eller Kamelryttersken skjønner hvorfor. De har da trær nok?
Mandag gikk turen opp langs vestsida av Randsfjorden.
De åtte milene fra Jevnaker til Dokka er en bikers våte drøm av en vei. Samme videre over til Vingrom og E6.
Nå lurer du sikkert på hva Kamelryttersken og ørkendyret har fore helga 14 - 17/6 2012?

Leser du Karavanseraiet.no jevnlig, finner du det kanskje ut?