Standard

Å påstå at jeg blir provosert er vel sterkt overdrevet, men påstanden om at jeg blir lett irritert noen ganger kan jeg nok til nød godta.
Nettavisen har i dag en artikkel om forfallet i Norges infrastruktur, og det var lite trivelig lesning. For å ta igjen forfallet på veier, jernbane, skoler og helsebygg trenger vi et helt statsbudsjett. Forsåvidt ikke en nyhet, at stat og kommune prioriterer nybygg foran drift og vedlikehold vet vi jo. Ei økning på 10 % på vedlikeholdsbudsjettet, reduserer behovet for nybygg tilsvarende og enda litt.Billigere på lang sikt altså. Men når horisonten til bevilgende myndigheter er fire år (en valgperiode) blir det som det blir. Og vi som bruker infrastrukturen vil jo ha en standard som avspeiler dagens behov, ikke den våre foreldre vokste opp med. Og da blir det noe som skurrer et sted.
At norsk matproduksjon er dyr vet vi. Vi som har arbeidet noen år i landbruket kjenner på kroppen hvorfor, mens da byboerne fremdeles har sitt gamle nedlatende syn på bønder og deres liv. Are Slettans kommentar i dag er et godt eksempel. Han liker ikke at noen setter spørsmålstegn ved Ladejarlens overskudd på drifta sist år. En ting er at han sitter i Connecticut, USA og synser, en annen er at han nærmest av gammel vane drar norsk landbruk i tvil. Bønder har en økonomisk hverdag å forholde seg til. På samme måter som andre bedriftseiere er det utgifter som skal dekkes med magre inntekter. Er ikke alle som har åkre på størrelse med tre- fire fotballbaner. Fikk en skikkelig A-ha opplevelse første gang jeg var i Danmark for å arbeide i skuronna. Fikk plass til et middels norsk melkeproduksjonsbruk på en av åkrene jeg skulle arbeide på. Og det bruket var et lite familiebruk etter dansk standard da (1980). I dag er det bruket nærmest et hobbybruk å regne, så noe forfallent ut sist jeg dro forbi på "søen" som det heter der gården Ørbakke ligger. Erik og Elna solgte for ti - femten år siden. Ingen av guttene som ville overta.
Og når jeg farter rundt i Norge ser jeg gårder som er i drift og som holdes i hevd. Folk har råd til å fornye maskinparken og holde hus og gård i hevd. Er da jeg stiller spørsmålet; "Vil vi produsere mat her i landet?", "Vil vi betale det det koster å holde landbruket i drift i steinrøysa?" Og så blir jeg så utrolig provosert av Slettan og andre synsere med økonomi hovedfag (ikke bare lett irritert). Hvis en bedrift finner at det å gå i kompaniskap med en annen for å selge produktene sine, da blir det sett på som fornuftig og fremtidsrettet. Og hausa opp på alle slags mulige måter. Hvis bønder gjør det samme, DA blir det ramaskrik. Landbrukssamvirket er fy-fy og fanden og hans oldemor og jeg vet ikke hva som ikke er galt med samvirketanken og de fordelene medlemmene har av å få best mulig pris og markedsadgang. Er som at kapitalismen og markedsmekanismene ikke gjelder for bøndene, og at det er helt greit at gjennomsnittsinntekta til en norsk bonde er 180.000 pr årsverk (= gjennomsnittlig arbeidstid på 37,5 t/uke, ca 1800 timer pr år). Det vil si at en gjennomsnittsbonde må jobbe dobbelt så mye som jeg for å få samme årsinntekta. At arbeidsdager på 10 - 12 timer, helg som ørk, mot mine 7,5 timer, fem dager i uka skal være normen.
"It's something rotten in the land of Denmark" sier Shakespeare og det tror jeg vi kan skrive under på, også i dag.