Bompenger

Bompenger for å finansiere veiutbygging er dårlig butikk. Opptil halvparten av det vi betaler går bort i administrasjon og renter. Rent økonomisk er det lite effektivt.

Likevel blir bompenger brukt som finansiering av mange store veiprosjekter. Noe som for meg ser ut som sløsing av ressurser. Vi trenger bedre veier, ikke fetere banker.

Nå er det kela i by'n. Rita & co har satt opp en ny bomring for å betale for en infrastruktur som ville vært verdig en tre ganger så stor by. Fem minutter i kø på Elgseterbrua eller på Sluppen i "Rushet", dèt blir for mye for Trønderne.

Vil vi ha to biler i hver husholdning og mener at bilen er nødvendig for å kunne leve slik vi vil, da må vi også godta at det koster. Både på egen pung og i form av redusert framkommelighet  og dårligere by-/bomiljø.

I dagens nett-Adressa var det det vanlige klagekoret om at politikerne har brutt løftene sine og satt opp bommene igjen. Ja, men hvem har valgt de samme politikerne? Det er nærliggende å tro at mange i klagekoret ikke tok seg bryet med å stikke innom valglokalet på vei hjem fra jobb ved siste valg. Og det stemmer ikke helt for meg, at man ikke vil si sin mening med stemmeseddelen, men bruker sin demokratiske rett til å klage på hva folkevalgte representanter avgjør ut fra sin kunnskap om sakene de får til behandling.

Er man uenig med politikerne og partiprogrammene, er det bedre å stille opp med et blankt ark i stemmeurna, enn å sitte hjemme og ha sine meningers mot.

Hittil har vi vært vant til at skattepengene og oljepengene har betalt for drifta av samfunnet vårt. Og vi krever en standard på tjenestene det offentlige leverer som vi mener oss berettiget til, uten at det skal merkes på vår egen pung. At det er enkelte som ikke har mulighet for å betale egenandelen hos legen, eller bomringen kan samfunnet ta høyde for og kompensere. Men de fleste klarer både å betale egenandelen hos legen og bomringen uten at det går ut over levestandarden og dermed livskvaliteten.

Det er alltid en tredje mulighet, ingen valg er svarte eller hvite, for Trondheims politikere var valget å få bedre veier på plass fort, med bompenger, eller ha fem minnutter køståing i det vi med litt velvilje kan kalle rushtraffikken gjennom byen. For den enkelte er valget, har jeg behov for bil eller har jeg ikke, og i tilfelle når skal jeg bruke den? En tredje løsning kan være et bilkollektiv hvor man har tilgang til en passe stor bil når man faktisk trenger den, og at man ellers bruker andre transportmuligheter, buss, sykkel eller bena.

Kanskje kunne dilemmaet med flere veier blitt løst ved at politikerne/veimyndighetene begynte å se på andre løsninger enn bare pøse på med penger de faktisk ikke har? Og kanskje bruke mer ressurser på vedlikehold og oppgradering av eksisterende anlegg? Men da hadde vel klagekoret begynt å sutre om at det ikke var noe å sutre over?

Og det er bare et år siden bomringen ble vedtatt. Litt kort tid for å organisere alternaiver...

Mer om Bomringen her