Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

fredag 26. mars 2010

Ordbruk

Har ei sånn sladrekjerring på bloggen, som sladrer om hvor mange som er innom, og om de bruker tid på å lese noe. Sitemeter heter den.
Nå sto den på:
VISITS

Total 140
Average Per Day 9
Average Visit Length 3:17
Last Hour 1
Today 11
This Week 65

Litt artig å se at det faktisk er noen innom og leser det jeg møysommelig knotter ned på tastaturet i ledige stunder. Gir litt mening til knottinga, lizzom.

Ørkendyret har fått en lenge etterlengtet vask i dag. Endelig var gårdsplassen såpass farbar at det var kjørbart opp til vannkrana. Sånn kattevask med tue nede i carporten var liksom ikke det store i dag. En ting at det er småkaldt å holde på med vann og tue utendørs enn så lenge, noe annet at alt smeltevannet på veien drar med seg all slags dritt, slik at sykkelen så jo ikke ut i måneskinn. Og da er vannslangen det mest effektive, for å få bort alt som setter seg på eksosanlegg og felger og innimellom alle steder. Spyla først godt av, deretter spraya jeg på bilshampo med høyglans (sto iallfall det på flaska) lot det virke en ti minutters tid før jeg spylte av på nytt. Ny spraying med bilshampo før siste avspyling. Vindskjerm og speil fikk sånn harelabb behandling med en klut og der sto det jaggu en skinnende ren sykkel gitt :) Nå er han så ren at han kan jo ikke ut å kjøre. Men bare stå på stas.

Er ikke så stas å kjøre i all den dritten som er ute nå. I morres var det 2 +grader, og med restene av saltinga og strøinga i vinter kan det fort bli noen overaskelser, så jeg avpasser farta etter forholdene. Noe buristene ikke alltid skjønner. For eksempel når jeg kom fra Dora på morran i dag, og skulle gjennom den nye slalomløypa bort til nybrua over elva til Brattøra. Tok meg den tida jeg trengte bortover der, og har ikke før kommet opp på brua, hvor det er to felt. Der hører jeg ei bilfløyte og det kommer en grønn bil opp på innsida mi. Og jeg ser ei hand som er oppe før han gir gass bortover og svinger av mot Piren. Mulig det var en som ikke hadde fått ut sykkelen, og som hadde store abstinenser og derfor ville hilse, eller det kunne ha vært en enkelt finger øverst på den handa. Velger det første, men holder muligheten åpen for at buristen var sur for at jeg holdt mi fart gjennom slalomløypa. I det siste tilfellet er det jo lov å tenke som han sa samen som var utkalt til reinskyss for en stortingskomite inne på Finnmarksvidda for en del år siden. Reinskyssen var tilsagt til klokka ti. Men klokka ble elve og den ble tolv, og ingen reinskyss. Stortingsmennene ble utålmodige, og når nå reinskyssen endelig innfinner seg sånn bortimot to får skysskaren høre litt om hvor David kjøpte øl en gang i verden, samt andre veloverveide utalelser fra de som hadde venta hele dagen på skyss. Samen ser på dem, og sier: "Hvis dere har det så travelt, hvorfor dro dere ikke igår?"

Går ut fra at svaret bunner i at den NordNorske ordboka ikke ble brukt i tilstrekkelig grad. For som Arthur Arntsen sier: "Det at nordlendingen har et så innholdsrikt språk, kommer ikke av mangel på ord, men på mangel av bedre ord." Altså at de førnevnte stortingsmenn, som det er all grunn til å anta ikke var av NordNorsk herkomst, ikke hadde et ordforråd som avspeilet situasjonens alvor. Og det førte da til skysskarens rolige reaksjon. Eller for å ta et annet eksempel. En østlending hadde kjørt av veien inne på vidda og havnet nokså langt ned i ei fylling som veien tilfeldigvis gikk over akkurat der. Han prøver så godt han kan å finne passende ord som kan beskrive situasjonen, men som kjent er ikke østlendingers språk særlig godt egnet til å utrykke større sjelelige påkjenninger, så det ble mest bare "Pokker òg". En same kommer ruslende langs veien og får se den noe uheldige bilisten, stopper og hilser. "Hvem er det som brøyter her?" spør østlendingen nede i fyllinga. "Der nede vet jeg ikke, men her oppe er det Statens vegvesen" svarer samen. Og han hadde jo helt rett. Vegvesenet brøyter veien, og ikke langt nede i fyllinga hvor bilen sto og hvor bilisten trodde de brøyta. Det er derfor nærliggende å tro at østlendinger og stortingsmenn har en del å lære om ordbruk, og at de kanskje mangler ord som i tilstrekkelig grad beskriver situasjonens alvor. Altså det er ikke bare mangel på bedre ord, men en generell mangel på ord som kan beskrive konkrete hendelser og understreke alvoret i situasjonen.

Ha en fortreffelig aften med bruk av dekkende ord og begreper :)

Ingen kommentarer: