In the air

Har vært hos en sånn beinknekker, en Manuellterapeut nede i Tigerstaden, og var et tak stygt redd for at jeg kom til å dra hjem med hue i håndveska. Så galt ble det heldigvis ikke, men når en voksen mann tar spenntak og drar huet ditt halvveis av ledd, da merkes det. Og det var liksom ikke bar èn gang, neida, han fant ut at jeg har to sider, ei høyre og ei venstre, så han dro èn gang til hver side, sånn for sikkerhets skyld. Og for godt mål stakk han fingern inn i gapet mitt og trykte på et eller anna. Men sida kjeftamentet mitt var fullt av fingre var det heller lite jeg fikk sagt til mitt forsvar, for dèt gjorde vondt.
Og når han først hadde meg på benken, tok han like godt noen tøyninger på hoftebøyerne mine samtidig. For de var visst litt stive. "Litt" stive.
Men det er nesten rart å ha et hode som er øverst og som jeg kan vri på. Sist jeg hadde full bevegelighet i nakke og skuldre var i 1991, så jeg husker knapt hvordan det var. Han var redd for å ta alt baki der, for da kunne det hende at jeg ble hengende med hodet, men det merker jeg lite til nå iallfall. Hodet sitter fritt og fint øverst på nakken uten at jeg må strekke ryggen som en prøysisk oberst. Helt utrolig etter bare èn behandling.
For de som lurer var jeg ute for en ulykke i desember -91, som slo inn kinnbeinet og slo ut alt som het støtdempere i nakke og skuldre. Og hittil har det ikke vært mulig å få gjort no med det. Men nå er det en Manuellterapeut i Oslo som har spesialisert seg på sånne nakkeskader, og som tydeligvis visste hva han holdt på med.
Men jeg liker ikke å fly. Èn ting er at jeg ikke trives i fly, selv om jeg har flydd siden jeg var sånn ca en knyttneve stor, en helt annen ting er sikkerhetskontrollen. Ikke (...) om jeg godtar en slik innskrenking av min bevegelsesfrihet av et eller annet militant individ som ikke klarer å løse utfordringene sine med fredelige midler, men som må ta en hel verden som gisler ved å kapre eller sprenge fly. Da er det faktisk bedre med langdistansebuss.
Men denne gangn måtte jeg fly, så jeg ordna meg med god tid til Værnes, sånn at jeg kunne ta toget, iallfall den biten. Og med bare håndveska kunne jeg går rett til utgangen uten innsjekking og alt sånt tidheft. Men så piper det i sikkerhetskontrollen. Før har det vært ut og inn med avkledning av støvletter og belte osv, men ikke denne gangen, Vifta med øreringene, sånne store gullblanke som kan kante en middagstallerken. var sikkert de som peip. Men nei, en høy mørk, ung vekter spurte hvem jeg regna med å bli kroppsvisitert av, ham eller hans kvinnelige kollega. Og meg mitt naut klarte jo ikke dra en på at det hadde du sikkert likt, kjekken. Men sa bare at jeg foretrakk en kvinne. Hu fant ikke noe, og det er første gang jeg er blitt så grundig kroppsvisitert. Var to steder hu ikke var, det var nedi BH'n og nedi trusa, ellers var a overalt. Tilogmed under hælene var a. Hu fant ikke no interessant, så jeg kunne rusle videre mot "bussen". For Norwegian mellom Trondheim og Oslo må kunne kalles buss. Totalt strippa for noe annet enn seter. Og skulle jeg sitte komfortabelt, måtte jeg sitte sidelengs, ellers stakk knea mine ut av magen til h*n som satt i setet foran. Og det var ikke lange tida de hadde fra de parkerte ved utgangen til de var i lufta igjen. Rein busskjøring med fly.