Må vi?

Politikerne begynner å ro, de ser at det ikke går å bruke så mye penger på utbygging av veistandarden som kunne vært ønskelig. Hvorfor det? Tja, har noe med økonomiske realiteter å gjøre. Skal vi leve av pengene vi har på bok, også etter olja, kan vi ikke bruke opp pengene på forskudd. Derfor vil de bruke mindre, og det må gå ut over noe. Som ønsket om firefelts motorvei fra Trondheim til Oslo. Eller enda en jernbanetunnel under Oslo. Nordmarka er freda, så de kan ikke bygge jernbane gjennom der, de må under byen.
Og så har vi alle de andre gode ønskene, mindre forurensning, bedre miljø osv.

I Levanger lever de sakte. Ja, hvorfor ikke? Må vi absolutt leve så raskt? Vi kommer jo fram dit vi skal uansett. På samferdselsektoren er det like mye snakk om å kjøre smart, som å kjøre fort. For eksempel må jeg ikke kjøre E6 gjennom Midtbyen når jeg kommer sørfra for å komme hjem til Ila. Jeg kan kjøre av i Okstadbakken før Kroppanbrua og kjøre Osloveien over Sluppen, Stavne og fram til Ilevolden/-parken. Går ca like raskt, og jeg slipper alle lyskryssene fra Sluppen til Skansen/Ilakirka. Men gjør jeg det? Nei. Men det slo meg her om dagen jeg kom fra Tiller og tok E6 inn til byen. Hadde vært et trafikkuhell på Omkjøringsveien, og trafikken sto nesten til Kroppanbrua. Brukte iallfall tyve minutter på den ene kilometeren inn til lyskrysset ved bussverkstedet på Tempe. Der først kunne jeg svinge av og kjøre tilbake over Sluppenbrua, ned på vestsida av elva og hjem.

En ting var at jeg ble sittende i en kø, en annen ting er at vi ikke er vant til køer og mye trafikk. Trondheim har et godt utbygd veinett, ulempen er Nidelva som deler byen og at det er få krysningspunkter fra Byåsen og over til andre sida av byen. Trafikken blir derfor konsentrert gjennom Midbyen eller over Sluppenbrua. Men selv om det i den korte rushtida som er blir ti minutter til et kvart mer køståing, er ikke det grunn nok til å bygge så store omkjøringsveier som man gjør rundt byen. + at det nå blir bompenger som politikerne sa det skulle være slutt på. Og det er folk sure for, ikke at man bruker penger på veiprosjekter som faktisk ikke er nødvendige med dagens trafikk. Omkjøringsveien fra sluppen til Ranheim som ble bygd på 1970-tallet har fremdeles kapasitet til å ta unna langtrafikken som ikke skal inn til sentrum. Og med Steinbergtunnellen og ei ny bru mellom Stavne og Sluppen et sted ville man klart å lette på trykket på Sluppenbrua og fjerna en flaskehals, som påvirker trafikken i resten av byen. Da hadde man sluppet hele Nordre avlastningsvei og tunnelen fra Møllenberg til Leangen. Penger og ressurser man kunne brukt bedre andre steder i samfunnet.

Er nesten som det kan se ut for at man lager elefanter av fjær, bare for å vise at man følger da med i tiden, vi har da trafikkproblemer i Stiftsstaden også. Som med kollektivfeltene gjennom byen. Bra at busser, drosjer, elbiler og motorsykler har et eget felt. Men hvor var den som skilta disse kollektivfeltene? Og hvor var de som trodde at det ville bli mer framkommelig i en by som ikke var planlagt for biltrafikk?

Skiltinga først. I kollektivfelt kan busser, drosjer, el-biler og motorsykler kjøre. Det gjør det mer framkommelig for busser og drosjer og er et frynsegode for el-biler og motorsykler som vi selvsagt utnytter. Og man får en trafikksikerhetsgevinst, tror man. For når jeg kommer bortover i kollektivfeltet må jeg for å kjøre lovlig og unngå 5.000 i forelegg, legge meg over i venstre felt i hvert forbandede kryss. For at de bilene som skal til høyre i krysset skal komme fram er kollektivfeltet opphevet de siste 50 metrene før krysset og høyre felt er skilta med påbudt kjøreretning/sving til høyre. Og underskiltet: Gjelder ikke Buss og Taxi. Mens da jeg som har rett til å bruke kollektivfeltet må svinge til høyre, selv om jeg skal rett fram. Jeg må derfor over i venstre felt for å komme over krysset, for så å legge meg over i høyre felt på andre sida av krysset. Og når man har kjørt MC noen år vet man at feltskifte kan være et sjansespill, og kanskje ikke alltid gjennomførbart sånn i en håndvending. Og alle møfrøene på scooter som ikke har forståelse for trafikken, de kjører uansett rett fram etter at de har oppdaga at de har lov til å kjøre i kollektivfeltet. De blir ikke alltid sett før de sitter på skjermen til en burist. At det går så bra som det gjør med frøknene i sandaler og shorts, er et under vi får takke Vårherre for.

Med bare et felt gjennom byen for biler, blir køen lang. Et utrolig godt argument for å bygge nye veier som kan ta unna all trafikken. Man kunne i stedet gjort om kollektivfeltet til et 3 + felt. Ville ha redusert tida det tar fra Bakkebrua og til Tempe med minst ti minutter for matpakkekjørerne. Altså iallfall ti minutter mer de samme matpakkekjørerne kunne brukt bak kjerringræva til beste for den generelle trivselen i familien. Tyve minutter hvis de skal begge veier i løpet av dagen. Og om ikke vannrett stilling sammen med ektefellen er det store, har man kanskje tid til å være med ungene i akebakken? Et kvarter i akebakken sammen med ungene er trivselsbyggende så det holder. Mye mer produktivt enn å sitte i en bilkø.

Det jeg ville fram til, er at den generelle velstandsutviklinga gjør at vi stiller større krav til omgivelsene og infrastrukturen i samfunnet. Vi vil ha store fine sykehus som kan kurere alt, med en gang. Vi vil ha sykehjem med underholdning og aktiviteter for pasientene 24/7. Vi vil ha veier sånn at vi kan kjøre fra A til B nå og med en gang. Må vi vente mer enn to minutter, blir det ramaskrik og oppslag i alt som heter aviser og andre media. Fordi vi har fortjent det.

Javel?

Har vi det?

Og ikke minst må vi det? Ha alle godene på en gang. Har vi ikke tid til å vente de to minuttene? Brystkreft må taes med en gang, men en føflekk kan vente til i morgen. Eller for å si det som en sykepleier jeg kjenner sa det; "Det er faktisk ikke en menneskerett å få gå på do hver dag". Ei anna jeg vet om sa om ekteskapet sitt at den tida de var lykkeligst og trivdes best var da de hadde en divan og salongbordet var en fiskekasse.