Blogg? = Egenterapi?

Akkurat nå i allfall.
Trenger å samle tankene, og det å skrive en blogg som andre kan lese, gjør at jeg må strukturere tankene og formulere ting anderledes.

Er veldig flink til å formulere ting jeg vil skrive i hodet, men når tankene skal ned på tastaturet er absolutt alle de fine formuleringene som blåst vekk. Kan være en fordel også, at det jeg har tenkt på er borte. Ofte har jeg da gjort ferdig den tankerekka, og er ferdig med den.

Men enkelte tankerekker kommer igjen, noen ganger i forskjellige vinkler av samme sak, noen gang følger de det samme tankemønsteret. Mens jeg streva som verst med prosessene rundt sykemeldinga i høst, var jeg vel gjennom samtlige sannsylige scenarier for løsning av konflikten som tenkes kunne, + et utall som ikke var særlig sannsynlige. I det siste har jeg flere ganger klart å se at det jeg ser for meg i forhold til enkelte prosjekter, er rene dagdrømmer og ønsketenkning, og kunnet si til meg selv at dette er det ingen vits å drømme om. "Ragnhild, du skaper ikke realitetene i ditt eget hode. De blir til i samspill med andre, og skal det skje må du komme i inngrep med den eller de som er i stand til å skape den realiteten du nå drømmer om." Og da klarer jeg ofte å legge drømmen bak meg og enten koble helt over på mer produktive tanker eller ta det prosjektet mer seriøst og se hva som er realistisk.

Det jeg også har begynt å tenke på i de siste månedene, iallfall mer enn før, er at jeg er utrolig selvopptatt. Uten at jeg kan måle om jeg er mer selvopptatt enn andre. Er litt sånn at pendelen slår ut andre veien. Før holdt jeg egne behov og ønsker i sjakk, og lot de rundt meg få sitt. Rasjonaliserte det med at det var enklere og skapte mer flyt i det som skulle/måtte gjøres. Helt til det en dag sprakk, og jeg ikke kunne la andres behov få all oppmerksomhet. Jeg måtte skape et rom for meg, hvor jeg fikk leve ut mine behov, gjøre mine ting. Og det har jeg langt på vei gjort, før nå ting begynner å roe seg, og samarbeid med omgivelsene kan foregå på begges premisser.

Den prosessen jeg er midt oppe i, og som er min egen private prosess, har inneholdt mange delprosesser som kan ha vært en utfordring for mine omgivelser. Og det var ikke intensjonen, men et resultat av at jeg har blitt mer selvopptatt og ikke fullt så snill med andre som jeg kanskje var før.

Ha en fortsatt fin dag :)

PS 29/8 - 2010 På karavanseraiet finner du mer om dette temaet , Blogging som egenterapi? Noen pros and cons
2/2 - 2013 Er det lagt til et nytt innlegg på Karavanseraiet.no om  Blogging og egenterapi