Trivelig overraskelse :)

Sto utafor Nova kino i ettermiddag, nesten helt inne i resepsjonen faktisk. Som vanlig var jeg litt sent ute, så jeg tok en spansk en og kjørte helt fram. Yngstemann skulle på kino med støttekontakten, og med litt lite tid tok jeg sjansen på at en bil som sto og lasta av en rullestolbruker ble sett lett på i denne kulda med holke overalt. Hadde fått gutten ut av bilen og skulle til å sette meg inn for å finne en parkeringsplass. Der stopper det ei dame på min alder og sier "Takk for sist, du var hjemme hos min mor mens hun var på rehabilitering på helsehuset". Til en avveksling tok jeg navnet på fruen med èn gang, selv om jeg ikke huska dattera. "Hyggelig å se deg" sier hun og gir meg en klem. Eneste jeg får sagt er "Beklager det med mor di", før hu er borte.

Ble jo litt overrasket, er ikke hver dag jeg får en klem og en slik bekreftelse på at jeg har gjort noe positivt midt på gata sånn uten videre.

Var en utfordring å finne løsninger for fruen. Hun ville hjem til det huset hun og mannen hadde bygd for over femti år siden. Men dårlig til bens og med bad i andre etasje var det ikke direkte enkelt å bo hjemme uten bistand. Vi hadde inn arkitekt for å finne muligheter for ombygging av første etasje, slik at hun slapp opp på badet i andre etasje. Familieforholdene var ikke helt enkle, med pårørende som hadde forskjellige syn på tinger og tanger. Beste løsningen for henne hadde vært å selge huset og få seg ei nyere og mer lettstelt leilighet, men det var ikke aktuelt, fruen hørte ikke på det øret. Ble til at vi fant noen løsninger som kunne ha fungert med hjemmetjenesten og litt flytting av saker og ting på kort sikt, ved å ta i bruk flere rom i første etasje. Men før vi får prøvd disse løsningene, går fruen hen og dør for oss. Tror faktisk hun fant ut at det ble for mye med ombygging og tilpassing av ditt og datt at hun heller la seg ned for å slippe alt styret. Både for egen del og for de pårørendes del.

Det var trivelig å ha henne som pasient, og ikke minst var det trivelig at dattera kom bort og sa at hun hadde satt pris på min innsats for mora. Håper virkelig at det er flere som får slike tilbakemeldinger for arbeidet sitt, sånn uten videre.