Nei, det skal ikke være enkelt.
Tenkte at det å få arbeide i en barnehage skulle være en enkel og grei affære siden det ikke er snakk om fast ansettelse, bare å ha et arbeid å gå til mens jeg venter på at det skulle dukke opp no i mi gate. Men neida, så enkelt var det ikke.
For skal jeg kunne arbeide som barnehageassistent må jeg være sykemeldt. Fordi det da er snakk om utprøving i forhold til et nytt yrke. Og ei sånn utprøving bør helst gå over tre måneder. Sykemelding i tre nye måneder gjør at jeg kommer farlig nær å ha vært sykemeldt i ett år. Og da er det over på rehabiliteringspenger, som er 2/3 av vanlig lønn. Og da blir det smalhans i heimen.
Men så begynner jeg å lure. Ikke har jeg søkt om attføring eller sagt noe om at jeg kan tenke meg omskolering. Studere mer? Ja, gjerne, men ikke til Førskolelærer. Tenker mer i retning Ped.sem, arbeidspsykologi og HMS/Yrkeshygiene. Og det blir nok noe sånt fra høsten av, blir jeg gående å slenge framover våren. Og da blir det utrolig feil å fake ei sykemelding for å få gjøre rett for lønna si. Skjønner at saksbehandleren har et sett med regler å forholde seg til. Men at det skal være så utrolig firkantet? Det eneste jeg ber om er å få et arbeid, slik at jeg kan vise at jeg fortjener den lønna jeg får utbetalt hver måned. Er noe riv, rav, ruske galt et sted, når en organisasjon med nærmere 12.000 ansatte ikke kan bruke arbeidskrafta mi. Og for ordens skyld, jeg søker på de stillingene som lyses ut og hvor de spør etter kompetanse som ligner min, både i privat og i offentlig sektor. Er ikke sånn at jeg på død og liv må arbeide for Trondheim kommune. Men så lenge jeg er ansatt der er det jo naturlig at jeg konsentrerer meg om å beholde jobben når jeg vet at jeg ikke har noe annet å gå til. Litt greit med ei fast lønn, selv om den er knapp.
Flere som spør om og kanskje sikkert flere som tenker at det er fordi jeg er transkjønnet og at det er fordommer rundt det som spiller inn. Kanskje, kommer an på så mye. Merka at saksbehandleren brukte tid på å bli vant med meg og godta at jeg faktisk er sånn. At det ikke er noe "farlig" ved meg. Hørte at hun hadde et bilde av transkjønnede i hodet sitt som jeg ikke passa i. Tror heller det er det, at jeg ikke passer inn i det bildet folk har av en Ergoterapeut og heller ikke stemmer overens med det bildet de har av den som skal ha den stillingen jeg søker på. Det at jeg har en CV så lang som et vondt år, og dermed er overkvalifisert til mange stillinger gjør det heller ikke enklere. Personalkonsulenten på min siste arbeidsplass sa dèt skulle jeg ha, at jeg var rakrygga. Hu tenkte på den prosessen vi hadde vært gjennom og hvor jeg hele tida holdt på at jeg ikke ville fordele skyld og at jeg skulle gjøre mitt for at vi kunne starte med blanke ark igjen. Nå ble det ikke sånn at jeg begynte der igjen. Vi ble enige om at jeg gikk over til Personaltjenesten og omplassering derfra.
Og da er vi inne på det med komponist og pianist og et system som pulveriserer ansvaret. Langt de fleste vil vel være enig i at det å sykemelde seg for å få å arbeide og gjøre rett for lønna si er "høl i hodet". Hensikten helliger midlet sa Machiavelli. Men det for da være måte på ryggesløse prinsipper, selv i en offentlig etat. Modig, kompetent og ærlig er tre ord på snei. De skal beskrive de ansatte i Trondheim kommune. Men når man klarer å snu tingene på hodet, er man kanskje modig, men ikke særlig kompetent, selv om man er ærlig og sier at det er ikke jobb til deg nå.
Er klar over at jeg nå nærmer meg kritikk av arbeidsgiveren som kan rammes av Arbeidsmiljøloven og vanlig skikk og bruk i arbeidslivet. Men noen må peke på Keiseren og si at "Han har jo ikke klær på seg". Men vi vet jo at både han som fant opp hjulet og hu som tok i bruk ilden, ble drept, før resten av stammen tok i bruk nyvinningene. Så skulle jeg trå over streken, skal jeg stå for det jeg har sagt/skrevet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar