Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

lørdag 27. februar 2010

Blogging?

Har gjerne fleipa med at Blogg betyr Bikers logg, altså motorsyklistens loggbok. Har i noen forbindelser blitt kalt for Biker pga. min interesse for sykkelen og livet på sykkelen, så jeg kan gjerne dra begrepet Blogg litt lenger. Mens da opprinnelsen er Web-logg som av IT-folk har blitt forkorta til Blogg. Og det er jo greit nok, en blogg er jo en slags logg eller dagbok man legger ut på web-en til almen beskuelse.

Siden jeg er nysgjerrig og liker å vite om noen i det hele tatt leser ordgyteriene mine, har jeg installert Sitemeter som sladrer om aktiviteten på bloggen. Og da har det faktisk vært 38 stykker innom de siste fjorten dagene. Siste var en i Ullsteinvik. Eller hvis jeg forstår systemet riktig, gikk vedkommende gjennom en server i Ulsteinvik for å koble seg opp på nettet. Hyggelig at noen tar seg tid til å lese hva jeg skriver :) Blir liksom ikke så ensomt å sitte her med tastaturet og formulere setninger som er forståelige og lesbare.

Det var litt av gleden den tida jeg var aktiv på MC-foraene, å få feedback på det man skrev. Kanskje ikke alltid like åndfullt eller innsiktsfullt. Men det var tilbakemeldinger som viste at man hadde truffet noe hos en eller annen og som vedkommende ville svare på. Og i noen tilfeller vokste det fram vennskap i RL av aktiviteten på de foraene. Andre med glede av motorsykkelen og turkjøring + at vi kobler på det menneskelige. Trives med hverandres selskap.

Faren med en skjerm er at man ser ikke de andre som leser, og dermed tar i mot det man skriver. Og da kan det lett bli at man skriver ting til skjermen som motakeren av budskapet ikke liker eller tar seg nær av. Klart skal man si hva man mener, men det er noe med almindelig folkeskikk. Man sier sjelden noe til en annen person i en vanlig samtale, som man ikke vil høre om seg selv. På sosiale nettfora er det utrolig lett å si noe man ikke vil høre om seg selv, fordi skjermen fungerer som en skjerm mellom avsender og motaker. Det er ikke mennesker som tar i mot budskapet, det er en skjerm man slår av og på som det passer en.

Har fått noen slike meldinger jeg òg. Og jeg har sikkert skrevet ting selv som ikke var helt heldige med tanke på hvordan motakeren oppfattet meg og det jeg sa. Og her kommer formuleringer inn. Jeg kan mene at jeg er krystallklar i det jeg skriver, mens da motakeren leser noe helt annet. Derfor leser jeg gjerne gjennom innlegget noen ganger før jeg poster, for å være sikker på at jeg har sagt det jeg faktisk vil si. Uten at det er en garanti for at motakeren oppfatter meg slik.

Kan ta et eksempel fra jobben. Jeg har en Mastergrad, og vet at Master'n har gjort meg til en flinkere utøver av faget mitt, selv om jeg tok masterstudiene innenfor et felt som bare delvis dekker faget mitt, Ergoterapi. Jobben min krever i seg selv bare Ergoterapeututdanning. Når jeg på jobb sa at Mastergraden gjorde meg til en bedre fagutøver enn med bare grunnutdanninga, mente jeg sammenlignet med meg selv. IKKE sammenlignet med mine kolleger som ikke har Master. I ettertid får jeg høre at det jeg sa kunne oppfattes som at jeg mente meg å være bedre enn de som "bare" hadde grunnutdanning. Og det likte jeg ikke å få tilbakemelding om, siden jeg vet at jeg ikke er flinkere eller bedre enn mine kolleger, men at jeg er flinkere enn jeg ville vært uten masterstudiene. Men det å få fram denne forskjellen når oppfatninga først har satt seg, er ikke enkelt. Derfor blir hvordan man sier ting så utrolig viktig.

En fordel med en blogg som dette er at det er et kommentarfelt nederst, hvor man kan legge igjen en hilsen eller si sin hjertens mening om både meg og det jeg har ført til torgs av meninger om dette og hint. Kan bli veldig så gode diskusjoner på en blogg, hvis man vil.

Ingen kommentarer: