Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

onsdag 7. april 2010

Litt irritert

Ble sørtur i dag. Godt vær hele veien påsto Yr.no, så det var bare å legge ut. Kom meg av gårde litt før to. Tørr vei og gode forhold, men jeg kjente at det er ei stund sia jeg kjørte langt. Er litt svak i kroppen, og skuldrene kjentes etterhvert.

Stopp for tanking på Berkåk og en litt lengre stopp på kontrollstasjonen litt lenger sør for termospølse og kakao.

Åtte mil fra Stiftsstaden til Berkåk, måtte liksom så langt for å få rytmen i kjøringa. Videre nedover forbi Kvikne, Tynset, Alvdal gikk greit. Er ikke særlig glad i våte partier på veien, redd for at det skal være glatt under. Men det går seg til når det lir på og det er mindre smeltevann.

Enkelte hyggelige langtransportsjåfører som blinka fram ei enslig MC-rype, mens andre overså mygga.

Ned forbi Alvdal, på ei lang rettstrekke, legger en bil seg ut i mitt kjørefelt for å kjøre forbi et par biler foran seg. Jeg legger meg litt lenger ut mot gulstripa for å markere at feltet er opptatt. Må innrømme at det ikke var den blå BMW-en sin feil at det ikke ble et ublidt møte front mot front, MC/bil. Gode bremser på ørkendyret og en erfaren motorsyklist gjorde at det blonde hodet i BMW-en  slapp med et overaskett utrykk i ansiktet, og ikke en motorsyklist i frontruta.
Inne i hjelmen gikk det varmt et tak mens den BMW-en lå i feltet mitt og ikke klarte å få rota seg inn i sitt felt. Når jeg passerte på hvitstripa, lå den blå BMW-en parallelt med en bil til høyre for seg. Akkurat plass for ørkendyret på hvitstripa.

Lengre ned mot Elverum er det en sivil UP. Han kunne ha vært lenger nord og sagt noen alvorsord til blondina i blå BMW, og ikke skremt livskiten av ei anna blondine på motorsykkel. For rett sør for rasteplassen "Svingen" hører jeg ei sirene og i speilet ser jeg blå lys i grillen på en hvitgrå Saab 93. Tenker først at det er utrykning så jeg slakker opp og legger meg til høyre. Men nei, han skal ikke forbi. DA går det opp for meg. Fartskontroll. Litt lenger fram er det ei busslomme og jeg svinger inn. Ganske riktig, en hyggelig sørlending kommer bort og ber om førerkort og vognkort. På vei bort til bilen kan han fortelle at jeg var "så" langt fra å miste lappen, og viser med fingrene ca en mm fra hverandre. Inne i bilen får jeg se gjennomsnittsmålinga over en km. Forelegg på 6.500 kroner og to prikker i førerkortet fikk jeg for den historia.

3 kommentarer:

Unknown sa...

Surt...... :O(

Kamelryttersken sa...

Ja, sure penger. Og utrolig irriterende å bli tatt sånn.

Femice sa...

Sure penger !