498,5

km sto det på telleren i kveld. Den sto på null i halv tolv tida i formiddag. En fantastisk fin tur, gjennom fantastisk natur som Værgudene virkelig visste å vise fram fra sin beste side.
Kjørte opp E16 nesten til Nes i Ådalen, tok av på en fylkesvei over åsen til Hadeland og kom ned på Bjoneroa. Fortsatte opp langs vestsida av Randsfjorden til Dokka. På dette strekket var det litt grått. Men opp lia fra Dokka på R250 kom sola og det ble en fantastisk utsikt nordover mot Nord-Torpa og Synnfjell. Fikk liksom lagt et helt stykke Norge til kartet mitt. Videre over åsen til Vingrom var det like fantastisk å se utover åsene vest og sørover. Har bare kjørt denne strekninga i snøvær og i regn på kveldstid, så det ble en ny opplevelse. Nede i lia oppafor Vingrom stoppa jeg for å få med meg utsikten sør og østover mot Mjøsa og landet bak. Kjempeopplevelse.
Nede på E6 ble det en stopp på Lillehammer for bensin og en panini. Mens jeg sto der kom det et lokalt gjeng med to Winger, en Pan-European, en Bold'or og en Magna. Sistemann var en BSA av eldre årgang. Første gang jeg har fått muligheten til å se på en BSA, så jeg har null peiling på hva slag det var. Men han var med resten av flotiljen så vidt jeg kunne se.
Oppover Gudbrandsdalen var det grei flyt, En UP-bil snudde akkurat på Lillehammer og kjørte sørover, så jeg hilsa møtende MC-er med hånda laangt ned for å si fra om at det var "glatt" lenger sør.
På Ringebu ble det å svinge opp til Venabygdsfjellet. Like trivelig oppover der, til jeg fikk se at det var løsgrus på asfalten i de bratteste partiene. Farta gikk tilsvarende ned, og det var ikke fullt så trivelig som det hadde vært. Men med litt omtanke gikk det greit. Kommet helt opp begynte det å bli kaldt og tempen var nede i 1 +grad akkurat når det bikka over til Atna. Var faktisk litt is igjen i veibanen, men vi hadde god tid (iallfall bedre enn buristene som feis forbi) og kom ned til Enden i et stykke.
Oppover Atna til Folldal var det like bra føre, bortsett fra et par steder hvo det var løs grus på asfalten. Mot Hjerkin var det bare koseføre, og helt øverst ble det stopp for benstrekk og niste. Drivdalen var tørr og fin og det var bare å la det stå til nedover, lett trafikk og godt føre.
Sør for Melhus fikk jeg meg en skikkelig støkk. Traff en av politiets kassevogner på vei sørover litt sør for Kvål, når jeg begynner å nærme meg Melhus kirke hører jeg sirena og ser de blå lysa bak meg i speilet. Legger meg pent inn og regner med at nå blir det forelegg nr to denne uka. Men nei, han bare fortsetter og tar av mot Melhus på den første rampen. Absolutt all trafikk på veien slakker opp til 80, og tar seg ikke opp til fartsgrensa (90 akkurat her) før den har passert siste avkjørselen til Melhus en km lenger nord. Utrolig hvilken effekt en uniformert politibil under utrykning har på trafikken. Massepsykose må det kunne kalles.

Litt sør for Dokka var det en fjorårs elgkalv som sto lurte på verdens viderverdigheter. Var sannsynligvis ikke så lenge siden den hadde blitt jaga av mora. Et stykke opp i Atna var det fire rådyr på et jorde. De hadde ikke begynt å feie horna enda, de var så lodne at jeg måtte se to ganger før jeg så at det var rådyr og ikke rein. Ellers hadde jeg veien mye for meg selv, med unntak av et fåtall burister, som stimla seg sammen fra Soknedalen og inn mot by'n. Ellers var ikke de til noen sjenanse i dag.