Tilgivelse

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting 

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

Dixie Chicks oppgjør med de som ikke likte at vokalisten sa fra scenen at de ikke var stolte av å være fra samme delstat som George W. Bush sier det ganske så bra.

And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over

 


Det å kunne tilgi all urett som man har opplevd og som man opplever høres veldig så bra ut. I teorien. Men kan jeg? Vil jeg?

Er tilgivelse bare å legge seg flat for de som utøver uretten? Og hvem er jeg til å dømme om urett faktisk er begått og om ikke jeg har bidratt til/har ansvar for uretten? Selv om den er rettet mot meg?


Ja, jeg vil gjerne kunne tilgi, uten forbehold, uten hovmod, kunne vise meg så ydmyk. But

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should