MC-ravning

en sommerkveld kan være så mangt.

I dag var vi fire sykler. I går var vi sju. Og det er kanskje ikke så rart. For det var et utmerket vær for natteravning på motorsykkel fredagskvelden, mens lørdagskvelden var heller grå og regnfull.

Okkesom dro to sykler på Byåsen og Kolstad/Heimdal, mens vi var to som kjørte oppom Festningen før vi la kursen via Solsiden til Korsvika og Ladestien. Ikke folk ute, men vi tok Ladestien helt fram til Rotvollbukta.

Opp fra fjæra til Østmarka er det bratt, trangt og doble s-svinger. Kom opp den første, men i den andre gikk det galt. Turte ikke å ha øya langt nok opp og fram og for lite gass, så her legger jeg sykkelen mer eller mindre pent ned i svingen. Han som kjørte foran meg, spratt opp med tre-femti'n uten vansker, men så kjører han jo to - tre ganger i uka i terrenget. Vi fikk droget opp igjen og jeg lurte meg opp med litt mer gass og øya en tanke høyere opp. Resten av Ladestien gikk greit, men det var kanskje en jogger som ble litt betenkt når a traff to motorsykler på et litt trangt sted. Forhåpentligvis så a Natteravnlogoen på brystet vårt, og hadde a snudd seg etter oss, ville a sett MC-RAVN på ryggen vår.

Fredagskvelden traff vi en terrengsyklist mellom La'vollen og Baklidammen. Hørte det kauka daumål og stoppa på vei ned en bakke. De to som kom bak stoppa lenger opp og prata med karen. De første to - tre setningene fra syklisten er ikke egna for å bli referert i møblerte hjem. Men han roa seg ganske så mye ned, når han fikk vite at vi kjørte natteravn. Da ble det unnskyld og god tur osv... Etterpå kjørte vi bak Blyberget og bort til Teisendammen. Der var det en fem - seks ungdommer som slo i hjel tida som ungdom flest en sommerkveld. Gutta boyz prøvde å gjøre inntrykk på jentene og at det var tre MC-ravner der gjorde ingen forskjell, så vi fortsatte. Mens vi sto der kom det en hund som lufta en kar i førti - femti åra. Karen stoppa så lenge at han fikk sagt "Respekt, dere gjør en god jobb", før hunden dro ham videre.

I kveld gikk ruta videre fra Rotvollfjæra til Hansbakkfjæra. Derfra via Ranheimskola og opp til Vikåsenskola. Der fant vi et turkart som viste at det gikk en vei over åsen som kom ned i nærheten av Solbakken skole. Og sia han luringen som jeg var sammen med gjerne ville kjøre den veien, ble det til at vi prøvde. Opp gjennom skogen, passe småskjømt, og det var jeg glad for, for da så jeg ikke alle utfordringene oppover. Ble mer og mer sti og mindre og mindre vei. Stoppa et stykke oppi mens tre-femti'n kjørte litt lenger for å se rundt svingen. Og snudde. Nedover svingte vi av i retning ei lysløype vi hadde sett på vei opp. Og havna rett oppi ei myr. Og der fikk tre-femtisjåføren æren av å skyve BMW. Kom gjennom der og var egentlig fint ferdig med off-road kjøring for ei stund. Men så var det sånn at han på tre-femti'n hadde vært med en annen gærning og kjørt fra Solbakkenskola og over til Estenstadhytta kvelden før. Så han ville ha meg med der. Fin vei, akkurat passe, sa han. Joda, var forsåvidt det, hadde det ikke vært for at Vårherre hadde satt på vanningsanlegget. Og da var dama solgt. Hu blir helt sikker på at det er glatt og sleipt så snart det er antydning til væte på veien, og stivner på sykkelen. Og med de dekka som ørkendyret bruker blir terrengkjøring ikke like så beinkløvd som det å kjøre på E6'n. Iallfall la vi avgårde bortgjennom Styggdalen. Tre-femti'n foran og jeg etter. Og han forsvant som den berømmelige ånden i fillehaugen. Skulle liksom prøve å holde tritt med ham, og kommer utafor veien med bakdekket. På vei opp begynner han spinne og slipper taket før han kommer opp på veien igjen. Smalt er det og her legger han seg ned for andre gang for kvelden. Denne gangen litt mer ukontrollert så dama merker fallet bedre enn første gangen og ruller et kast bortover før a stopper. Men det gikk utrolig bra, selv om dekslet over venstre sylinder ikke ser så allerværst skadd ut. Det på høyre sida er helt herpa etter et par velt under tidligere ravneturer og så det må skiftes.

Vi får opp sykkelen på nytt, og jeg lurer meg ned til veien opp til Estenstadhytta. Derfra ble det ned til Dragvoll og strake Jonsvannsveien til by'n og en kopp kakao på Centrum bowling. Natteravnene får varm drikke på huset. Trivelig :) De husker tilogmed at jeg vil ha kakao når jeg kommer. Så det kommer en kopp helt av seg selv i min retning :D

Kvelden avslutta vi som vanlig nederst på Nordre. En eller to passer syklene mens noen slår noen slag rundt i Midtby'n og ser på nattelivet. I kveld var det ungdomsfest på Samfundet, og ungdommen trakk ned i Midtby'n etterpå. I køen utforbi Rick's hadde noen av dem stilt seg. Enkelte av dem hadde visst ikke nådd den modne alder av atten, noe som visst ikke helt falt i smak hos dørvakta. Pussig.

Regna øka på, så vi avslutta litt etter ett.