Enda ei helg

med hjelmsveis og motordur i øra. "Har a ikke anna å ta seg til den tøtta?" er det kanskje noen som tenker i sitt stille sinn?

Har vært MC-ravning hele helga. Fredagskvelden var vi fem sykler og lørdagen var vi fire.

Lørdags formiddag hadde MC-ravnan stand på Bikefest på Lerkendal. Vi måtte jo bort og vise at vi bryr oss om motorsykler også, ikke bare ungdom på tur i skogen. For nå som det blir varmere og det tørker opp i marka trekker ungdommen opp til badeplassene i bymarka. Og det er ikke oss i mot, vi kjører gjerne på veier og stier vi vanligvis ikke får lov å kjøre på, vi

Men det kan ha sine ulemper også. Er et par av gutta boyz som kjører off-road, og jeg var med en av dem opp i marka på fredag. Ørkendyret tar seg frem det er ikke det, men han er tung å hanskes med i terrenget, og jeg må bare innrømme at jeg klarer meg bra på slett vei, men der han kjørte hadde jeg ikke mye å stille opp med av førerferdigheter. Han og fir'femti'n skvatt over ei bru og opp en bakke, og jeg etter, for brua så da solid nok ut den. Helt til jeg så at det var et gjørmehull foran brua, og at det var en kant på 30 - 35 cm opp på brua. Stoppa med forhjulet oppå brua og bakhjulet nedi gjørma. Klarte å vri meg ned og rundt og tilbake uten å kjøre uti grøfta. Men det ble å spinne seg opp på grasmatta, så ørkendyret var ikke helt presentabel når han kom på Lerkendal på lørdags formiddagen.

En av MC-ravnene mener på det at det er helt feil å kalle ungdommen lat og giddesløs. "De bærer jo ølkassene langt oppi skogen, må være i god form for å klare det" sier han.

At syklene våre ble flytta fra utstillingsområdet på lørdag og inn på standen vår, kommer helt sikkert av at utstillerne ikke ville ha ånkli'e sykler stående sammen med alle Harleyene, chopperne, Triumphene og de få japsanske, tyske og italienske syklene som fyllte plassen. Ørkendyret sa forsåvidt ikke noe på det. Han var glad til for å få stå som eneste sykkel under telttaket sammen med a'mor. Mens da de tre andre måtte stå ute og få de få regndråpene som kom innimellom.


Merker på politiet at de begynner å bli vant til oss, og kommer bort og slår av en prat. Var en eldre politibetjent på fotpatrulje som kom bortom oss på fredagsnatta mens vi sto på Nordre. "Situasjonsrapport?" spurte han. Var sikkert rolig for dem òg, så han ville vel høre om vi hadde det like rolig. "Joda, Estenstadmarka, rolig, Solbakken skole, rolig, Vikåsen skole, rolig, Ranheim skole, rolig, Hansbakkfjæra, rolig satt noen ungdommer utpå et svaberg, men de forstyrret ingen. Rotvollfjæra rolig, Korsvika, rolig, Festningen var det endel folk, men de var mest studenter og voksne folk, så der var det rolig. Samme med Marinen" Tok hele ruta vi hadde kjørt, ble et par - tre mil den kvelden. Og han var visst fornøyd med det, så han rusla videre, sammen med sin kvinnelige kollega som hadde prata med et par av de andre MC-ravnene.
Andre politimenn er mer "folkelige" om man kan bruke dèt uttrykket om polititjenestemenn/kvinner i arbeid, og tar gjerne kontakt. Første året vi holdt på, så vi nesten ikke noe til dem, mens det i år har vært en påtagelig endring i hvordan de forholder seg til oss MC-ravner. Kan ha noe med at vi er en stabil gjeng som er med såpass ofte at de blir kjent med oss og vet at vi ikke blander oss i deres gjøren og laden.

Tett etterpå kom det en journalist fra Adressa sammen med Innsatslederen til Politiet. Han fikk sine bilder og fikk vite det han ville om hva vi gjør.

Lørdag var det kaldere og om mulig enda mer stille. Vi droppa Estenstadmarka og kjørte heller opp til Leirfossen etter å ha vært innom de faste plassene på østsida av byen. Vestsida lot vi være i fred, for vi var tre sykler fra starten, og vi kjører aldri færre en to sykler i ei gruppe. Blir det flere blir det lett for påtrengende, og vi blir mer et uroment enn et positivt tilskudd til ungdomsgjengen. Kom en sykkel til utpå kvelden. Så han fikk allernådigst dele vaflene med oss på rasteplassen nedafor Leirfossen. Yours truly hadde stekt vafler og tatt med i toppboksen. Har blitt riktig så trivelig der, og undere over alle undere. Toalettet på rasteplassen ved Leirfossen, må være det beste av alle utendørs toalettanlegg i by'n. Rent og pent med stellebord for spebarn og et speil man faktisk så seg selv i. Toallettpapir var det også. Kjempebra :)

Vi traff noen 12 - 13 åringer på en skoleplass litt tidligere på kvelden. Og de dro et skikkelig eventyr. De hadde vært i bursdag tidligere på kvelden, og nå satt de bare der og kula'n. Men de hadde først sendt tre stykker med knekte neser på sykehuset. Vel, er jeg blåøyd, og jeg liker gode historier, men den der var litt tykkere enn hva selv jeg svelger. Men det er jo artig å treffe unger med nerver til å dra ei slik historie.

Etterpå ble det Øvre Leirfoss, er ofte ungdom der eller på sletta mellom fossene. I natt var det 10 - 12 ungdommer der som hadde det veldig så bra. Prata og sto i gjorde de. Blir gjerne slik når vi kommer og bare er tilstede. Det vanlige spørsmålet om å få sitte på hjem, kom også. Er ganske så enkelt, vi tar ikke med passasjerer, står i vedtektene våre, og almminnelig sunn fornuft sier det samme. Vanligvis svarer jeg at jeg vil ha det skriftlig fra foreldrene at det er greit at de sitter på. Ble litt mer prat om det, før jeg sa at selvsagt lar jeg sønnen min sitte på, men jeg tar ikke ansvar for å la andre folks unger sitte på. Da  sa hu som masa mest om å få sitte på "At nå ble jeg litt stolt. Dèt var et svar jeg kan respektere".

Viser bare det vi opplever hele tiden. At vi treffer masse flott ungdom :)