Onsdagskvelden var det natteravning med MC-ravnan
Ikke alle som får kjøre rundt med dette adelsmerket på sykkelen
Noen vil kanskje ikke kalle Piagio-en for motorsykkel, med sine to forhjul og automatgir er det jo like mye et kjøretøy for moderne mennesker som ikke vil/har tid (stryk det som ikke passer) til å sette seg inn i de utfordringene en motorsykkel gir sin fører.
Torsdag hadde Senior MC dugnad på Am-Car klubbens vårmønstring
De som vil ha bilder av heftige amerikanske "skjønnheter" må nesten lete et annet sted. Kan tenke meg en -58 Chevrolet BelAir eller en -60 talls Corvette, utover det er amerikanske dyre i innkjøp, dyre i drift og har gammel teknikk under panseret.
En annen amerikaner, Harley-Davidsson har jeg heller ikke skjønt. Men i går fikk jeg sjansen til å prøve en, for å prøve å se om jeg skulle klare å knekke HD-koden. Fikk prøve en V-rod Muscle av den lokale forhandleren.
Men ble ikke overbevist denne gangen heller. Har prøvd en XR 1200 før, og begge opplevde jeg som stive og tunge. Men skulle jeg velge hadde jeg valgt XR'n. Den har ei kjørestilling som passer meg bedre. På Muscle'n ble jeg sittende som en U, med henda strakt laangt fram og føttene ditto. Kom meg ikke avgårde først fordi jeg leita etter fothvileren under meg, istedetfor helt framme ved forhjulet.
På ørkendyret har jeg en balanse i sykkelen som passer meg, og som gjør at jeg kan styre med hoftene og "danse" meg gjennom svingene. På Muscle'n vil jeg nok kunne lært meg en bedre kjøreteknikk og håndtere sykkelen bedre enn jeg gjorde i går. Men ikke om jeg ville tatt den rett på bane slik jeg gjorde med ørkendyret. Men hadde jeg fått et par tre hundre mil på en HD hadde jeg nok håndtert den bedre, om det ville vært nok til å bytte?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar