Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

torsdag 4. november 2010

Om hunder og bein, en historie om fornedrelse

Hun vil faktisk ikke, Kamelryttersken, leve i et samfunn hvor ikke motorsykkelen hennes kan få stå i fred i carporten under leiligheta hennes.
Fruen kom i dag og skulle ut med ørkendyret, og finner at toppboksen er tømt for verktøyskrin, førstehjelpspakke, treffgenser fra Senior MC, servicehefte/instruksjonsbok og vognkort. Resten av innholdet var strødd utover gulvet.
Ting kan erstattes. Litt ergerlig med verktøyskrinet, hvor innholdet var samla sammen på bakgrunn av flere års erfaring med hva som trengs av verktøy i et nødsfall + originalverktøyet til sykkelen. Men det meste kan erstattes for 4 - 500 kr hos nærmeste Gubbdagis. Treffgenseren har affeksjonsverdi, men det overlever fruen. At serviceheftet er borte er ikke fullt så godt. Er greit å kunne dokumentere at servicene er tatt når ørkendyret en gang skal selges. Instruksjonsboka er grei å ha med alle data på dekktrykk, pærer, olje og sånne ting som man vanligvis ikke går rundt og husker på. Førstehjelpspakka var en gave fra ei venninne, så det var ikke bare litt dumt, men er overkommelig. Venninna kjører sykkel selv, så hun vet hva det er snakk om. Det mest alvorlige var at vognkortet er borte. Èn ting er at det er ulovlig å kjøre uten, like alvorlig er at med vognkortet kan en uærlig sjel lage mye krøll for eieren. Så det blir en telefon til Biltilsynet for å melde kortet stjålet og bestille nytt. En helt unødvendig telefon i Kamelrytterskenes øyne.
For man skal føle seg trygg i sin egen heim, sånn er det bare. Ørkendyret er en viktig del av fruens liv, og det gjør tyveriet enda mer merkbart. For det var ikke bare de materielle tingene som forsvant, det forsvant noe av Kamelryttersken også. På en måte kan hun si at tyven(e) tok en liten del av henne i tillegg til vognkort og førstehjelpspakke.
Motorsykkelen er mer for en biker enn en bil er for en bileier. Den er en del av henne på samme måte som en fot eller en arm.
Det er noe annet med et slikt tyveri også, det er mangelen på respekt. Ikke bare mangel på respekt for andres eiendom, men også den mangelen på respekt for seg selv som tyven viser ved en slik handling. Ofte sier man at en sak er ikke så viktig at man vil gjøre seg til hund for et bein. At man ikke vil fornedre seg selv for å oppnå en liten fordel. Fordelen er ofte så liten at fornedrelsen blir større sett i lys av det man gjorde for å oppnå den.
Fruen er oppvokst og har bodd det meste av livet på landsbygda, og er vant til at ting får stå i fred, at døra kan stå med nøkkelen i låset uten at det forsvinner ting fra boligen. Og slik vil hun ha det også i byen. Motorsykkelen har stått i fred de fem årene hun har bodd i Ila, og det har ikke vært behov for å drømme om at ubedte gjester skulle forgripe seg på sykkelen. Men nå er rattlås og tyverialarm aktivert og sykkelen vil bli låst fast til jordfaste bolter. Tiltak som ikke hadde vært nødvendige hadde tyven vist den respekten for seg selv som han krever at andre skal vise ham. Hvis vi da ser bort fra at man ikke kan kreve respekt, den må vises, den må gies.

§2. Du er mer verdt enn noen kan måle

Du skal tro at du er like mye verd som alle; for først da vil du respektere deg selv i tilstrekkelig grad til at du har nok selvrespekt til å unne alle andre å føle seg like verdsatt av deg som du først da føler deg av dem.
Altså du kan ikke få respekt fra andre før du respekterer deg selv. Den respekten du får fra andre er like stor som den du gir deg selv. Innlysende? Ja. Det er så innlysende at det skulle ikke være nødvendig å snakke om det, eller lage noe stort nummer av det på noe vis. Desverre er det nødvendig å gjenta det, for et eller annet naut har tømt toppboksen på ørkendyret for verdier som på gata kanskje gir hundre kroner. Og det er da for lite å gjøre seg til hund for?
Og man kan også stille spørsmål ved hvilken verdighet vedkommende mener han har.

Ingen kommentarer: