Nytt fra kamelhiet

Er litt ekstra rotete i kamelhiet for tiden. Drypte vann fra taket ved siden av røret fra sluket på badet. Får tak i rørlegger og takstmann og de hugger opp rundt røret uten å finne hvorfor det drypper. Så nå ligger det betongrester og -støv rundt på gulv og i hyller og ørkendyret har flytta ut i rein protest. Da står han heller ute i carporten og fryser enn inne i det rotet. Er litt synd på ham også. Bakdekket har punktert og han får ikke nytt før til påske eller no rundt der. Ikke er det motorsykkelføre og ikke er det nok kronasje til å kjøpe nytt dekk, så da får det vente.

Denne uka har kommunerevisjonen funnet ut at Trondheim kommune har brutt loven og investert i papirer med for stor rissiko.
Og det er den samme gamle visa. Høyre og Fr.P synes det er feil at det offentlige har eierinteresser og tjener penger på dem. Derfor solgte de Trondheim Energiverk i 2002 og satte pengene i et fond som skulle investere i verdipapirer. Etterhvert som tida går og den politiske makta forandrer seg er det det AP, SV og SP som styrer sjappa, og man finner ut at pengene etter salget av kraftverket er investert på en slik måte at det er stor sjanse for at de taper 3 - 400 millioner kroner. Og det i en kommune som går med 200 millioner i underskudd.
For meg ser det ut som om ganske mange har mista gangsynet og ikke ser hva en kommune faktisk er og hvilke oppgaver den har.
I prinsippet er det likegyldig hvem som utfører en tjeneste, om det er en kommunal eller en privat aktør. En kommune skal legge til rette for at befolkningen har et tilfredstillende helsetilbud, at det er vann i kranen, kloakk som fungerer, fremkommelige veier, et skoletilbud som ivaretar behovene til elevene osv. I teorien er det nok at kommunen administrerer alle disse tilbudene og kjøper dem på det private markedet til den til enhver tid gjeldene pris for denne type tjenester. I praksis er den norske modellen at det offentlige også utfører tjenestene, og bare til en viss grad kjøper tjenester det ikke produserer selv.
I realiteten er da en kommune en bedrift som leverer bestemte varer og tjenester. Og som alle andre bedrifter er kommunen avhengig av å selge varene sine for en pris som garanterer inntekter nok til å produsere varene. Kjøperne, kommunens befolkning betaler delvis over skatteseddelen og delvis direkte via diverse gebyrer, egenandel osv.
Er enig med kommunerevisjonen i at en kommune ikke skal investere i verdipapirer. Er ingen grunn til at en kommune skal sitte med kunnskap om slike ting. I tilfelle man skulle gjøre det må man vite at de som forvalter verdipapirene kan jobben sin, og tjener penger på det de gjør. Det vil si at hvis de forvalter verdipapirer for 500 millioner bør de klare å tjene 30 - 40 millioner pr år på disse papirene. Ellers har det ikke noen hensikt å holde på med det.
Derfor var salget av kraftverket ikke så gjennomtenkt som politikerne gjerne vil ha det til. Kommunen som bedrift, og politikerne som forvaltere av kommunens midler må se på hva er det vi skal gjøre og hvor mye koster det å gjøre det. Etterpå må man se på hvor mye som kan gjøres for de pengene som er tilgjengelige. Og som enhver annen bedrift vil det være nødvendig å investere i langsiktige tiltak som kan gi inntekter. Et kraftverk er et slikt tiltak. Det genererer bosktavelig talt penger og kommunen får også dekt et annet nehov den har. Nemlig jevn tilgang på strøm til innbyggerne. Og som eier kan kommunen påvirke prisen til forbruker hvis det er ønskelig. En privat eier vil ta ut maksimal pris til en hver tid.
Trondheim kommune solgte seddelpressa si, og plasserte pengene i usikrede verdipapirer. Altså man har kasta bort penger/verdier som innbyggerne, kommunens kunder og eiere kunne brukt bedre på annen måte.
Dagens politiske styre får på pukkelen fordi de var med og investerte kraftfondet i usikre papirer. De som solgte kraftverket og la grunnlaget for fadesen er i dag merkelig stille, de tør nesten ikke kritisere etterkommerne for deres disposisjoner. Og bra er det, viser at det iallfall er litt skamvett hos politikerne.
Kanskje denne saken kan få folk til å begynne å se på kommunen ikke bare som en politisk konstruksjon, men også som et firma som må drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og ikke bare etter dagens politiske vindretning og gode ønsker.
Vil vi ha gode, hensiktsmessige kommunale tjenester, må vi også betale for dem, og kommunens politikere og administrasjon må begynne å tenke både kostnadseffektivitet og hvilken kompetanse trenger vi for å drive et firma.