Adressa hadde i dag (10/7-09) via hele forsida si til designerstoler. De stolene det er snakk om, til den nette sum av kr 22.000 pr stk, står på Øya helsehus her i Trondheim. Opprinnelig var de planlagt brukt til pasientene, men de ble omplassert til personalets spisekrok dagen før pasientene kom til helsehuset. De ble byttet mot stoler som var hakket høyere slik at tante Olga og onkel Martin slapp å sette seg i en stol som svingte ukontrollert når de skulle sette seg. Og som var lettere å reise seg fra. Adressas fokus var offentlig overforbruk, og det ble fulgt opp av Yngve Brox, Høyres gruppeleder i bystyret. Med vanlig politikerspråk om hvor dårlige motparten er, mens da hans parti er løsningen på alle utfordringene i samfunnet i dag. Nedenfor er min kommentar til Brox og til Adressas måte å behandle småting på.

Syns det blir feil å henge seg opp i åtte - ti stoler, når det er snakk om et bygg til over 100 millioner.
Det ville blitt samme offentlige indignasjon, bare tidligere om stolene hadde fått stått der interiørarkitekten hadde planlagt de skulle stå. Hadde tante Olga eller onkel Martin falt og skadet seg i et forsøk på å sette seg i en stol som svinger, ville det gitt samme overskrift i Adresseavisen. Det at personalet tok ansvar når de så fadesen med at det var kjøpt inn svingstoler til pasienter som er ustødige og har nedsatt førlighet, dèt hører vi ikke noe om. Personalet tok stoler fra egen spisekrok og byttet ut med svingstolene for å forebygge skader. At designerstolene nå blir brukt av personalet var kanskje ikke interiørarkitektens intensjon, men et resultat av planlegging som ikke tok hensyn til hva slags pasienter helsehuset ble planlagt for. Kommunens egen ekspertise på utforming av bygg og inventar med tanke på funksjonalitet ble i liten grad hørt.
Men det er en annen ting som ofte glemmes i en slik situasjon som dette, hvor man går løs på og hauser opp små enkeltsaker for å slå politisk mynt på egen fortreffelighet. Og det er at man i offentlige bygg har et ansvar for at også det estetiske inntrykket blir ivaretatt. Mennesket lever ikke av brød alene, selv ikke på et helsehus. Hadde Adresseavisen vært litt mer omtenkt kunne de heller ha satt fingeren på at det brukes danske designerstoler i stedet for norske. Dèt hadde en bedre vinkling, men når agendaen er å sverte noen blir det overskrifter hvor man bruker ei fjær for å lage en elefant. Denne agendaen tjener ikke pasientene på Øya helsehus eller deres pårørende. Om det tjener andre enn Adresseavisas eiere er jeg usikker på. Overskrifter i avisen er kraftige maktmidler i dagens samfunn, kanskje man skulle se på hvordan de kan brukes for å bygge et bedre samfunn, ikke til å rakke ned på snøen som falt i fjor?
En annen politisk ledelse i byggefasen ville gitt de samme utfordringene med detaljer som andre kan henge seg opp i. Politikere til høyre og venstre stoler på innleide eksperter, og degraderer kommunale fagfolk til sandpåstrøende byråkrater. Med litt mer ydmykhet overfor egne krefter og litt mindre tiltro til eksterne eksperters ønske om å pynte på CV’n og selge sine løsninger kunne vi sluppet en slik agurk i ferietida. Kanskje Adresseavisen da hadde hatt et oppslag som: ”Trondheim kommune satser på norsk design, bedre og billigere”, med undertittelen, ”også personalet på Øya helsehus har norskdesignede stoler i spisekroken”. Og at fokuset i oppslaget er at kommunen har fått et fantastisk flott bygg, spesialtilpasset pasientenes behov.

Jeg syns det er så utrolig unødvendig å henge seg opp i sånne småting. Man kunne heller sett på hvordan planlegginga av helsehuset var utført, og om man faktisk fikk den typen pasienter til helsehuset som Garåsen (Kommuneoverlege og guru i denne saken) trodde. Vi som arbeider på Øya helsehus er vel ikke helt overbevist om at intensjonene med helsehuset er oppfylt hverken med bygget, inventaret eller hvilke pasienter vi faktisk får.
Kritsik journalistikk er nødvendig i vårt samfunn, men da bør man ta seg tid til å se på helheten og ikke bare henge seg opp i stoler som koster under en promille av byggets totale kostnad. Med journalistiske vinkler som ser på hele prosessen, hvem som har fått sine ideer gjennom, hvordan huset fungerer til den pasientgruppa det har og hvordan personalet oppfatter bygget og arbeidssituasjonen, kunne man fått en mer konstruktiv debatt om både Øya helsehus og framtidige sykehjem i kommunen.
Dette og at vi har et stadig økende behov for sykehjemsplasser gjør at vi må ha en konstruktiv debatt om hvordan vi løser utfordringene, og der bør Adressa være en aktør. Men ikke med smålige forsideoppslag som dagens.