Motorsykkelkjøring og fenomenet toppbloggere

Denne posten er opprinnelig lagt ut på Karavanseraiet, stikk gjerne innom :)
 
Kamelryttersken kjører tung motorsykkel, og er veldig så godt fornøyd med det. Ikke har hun bil, og har heller ingen umidelbare planer om å få seg slik doning. Koster å ha bil, og det er ikke akkurat billig å kjøre 20.000 km/år på tung sykkel heller. Så da blir det en avveining mellom det praktiske og det man trives med.
Buss, tråsykkel og apostlenes hester er så absolutt gode alternativer når man bor i byen. Norsk Nettmagasins artikkel om biløkonomi gir litt perspektiv på økonomien i bilholdet kontra privatøkonomi som kan være lurt å ta med seg.
Ikke det, blondinen har hatt bilsertifikat i tredve år, så hun kan kjøre bil, og gjør det også når det trengs. For eksempel når Minstemann skal noe sted. Han har en VW Transporter med rullestolrampe slik at han kan komme seg rundt. Han må bare ha sjåfør til sidevogna.

Ei anna som trenger sjåfør er bloggeren Ida Wulff. Hun har vært ute og kjørt drosje i Tigerstaden, og er visst ikke helt fornøyd med servicen. Iallfall la hun ut en post om at Oslo Taxi ikke burde ansette voldelige kvinnehatere på bloggen sin og idag fulgte hun opp med at hun vil anmelde taxisjåføren som hun mener har angrepet henne. Innholdet i historien får står for de impliserte parters regning, det har ikke Kamelryttersken noen formening om. Men hun reagerer på at saken får så mye oppmerksomhet. I tilfelle det var denne blondinen som fikk den behandlingen som Frk. Wulff mener seg å ha vært utsatt for, ville det knapt blitt løftet et øyelokk. Men så snart ei smellvakker blondine som har medietekke så det holder, forteller om en slik sak, da blir det oppstyr.
Rasisme skal tas alvorlig, uansett hvem det er som utsettes for den. Og det er alt for ofte at når innvandrere er innvolvert at man ikke gjør/sier noe fordi man da kan oppfattes som rasist. Og at det er noen som utnytter denne politiske korrektheten, det kan vi være ganske så sikre på.
At Frk. Wulff utnytter sin posisjon som toppblogger til å skaffe seg støtte i denne saken er iallfall ganske så sikkert. Ved første gjennomlesning av denne bloggposten fikk Kamelryttersken en sånn spørrende følelse om det er sunt for psyken å få så mye oppmerksomhet som toppbloggerne får?
Det å blogge profesjonelt som mange av toppbloggerne gjør, betyr ganske så mye oppmerksomhet fra lesere, sponsorer og media generellt. Èn ting er inntekten, Kamelryttersken kunne gjerne tenkt seg tilsvarende fra sin blogg, noe annet er om alle tåler slik oppmerksomhet? Primadonnanykker vil kanskje noen kalle det? Ikke det at ikke denne fruen har nok nykker, men spørsmålert er interessant å diskutere likevel. Karavanseraiet handler tross alt ikke bare om motorsykkelkjøring, slenger da litt personlig utvikling innimellom ;)

Nå sitter sikkert du som den observante leseren du er og lurer på hva dette har med motorsykkelkjøring å gjøre? Ingenting. Og alt.
Fordi sykkelen krever at du er der, på sykkelen, fra du tar løs til du parkerer. Flytter du fokuset fra kjøringa, fra det å få sykkelen forbi punktet hvor veien forsvinner rundt neste sving, til for eksempel ei sydhavsøy med palmesus og blått hav, da går det rett "åt skogen". Bosktavelig talt. Det samme med livet ellers, mister man fokus, da går det som oftest rett vest, åt skogen, eller det som verre er.
For det er det motorsykkelkjøring handler om. Å bli ett med seg selv og sykkelen, oppleve å bevege seg av egen fri vilje. Kjenne at man kontrollerer fysikkens lover. Kjenne intensiteten i livet på en slik måte at når man kommer hjem i kveldinga, våt og forfrossen, vet at i MORRA, da skal vi ut igjen.

Hvis noen lever i den villfarelsen at fruen har PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) så er det ingen villfarelse, men et ubestridelig faktum.
Du har sikkert andre oppfatninger av både toppbloggere og bikerbabes som du kan dele med Kamelhiets lesere?

PS For de som er opptatt av trafikk til bloggen sin, kan kanskje Hit-Me være noe å sjekke ut

Sagt om Karavanseraiet og Kamelryttersken:

27/1 - 2011 på Norsk Nettmagasin:
Denne posten er opprinnelig skrevet av Ragnhild som også skriver en masse godbiter på Karavanseraiet. Ta gjerne en titt innom bloggen hennes også.