Sjarm og sjarm

Fru Blom.

Kjørte gjennom Steinkjær i 10-tida i går kveld. Og stoppa under et utbygg over døra til et forretningsbygg. Kom en vekter akkurat samtidig på runden sin. "Her regner det ikke" sa jeg som forklaring på hvorfor jeg parkerte akkurat der. Han bare smilte og mente på at det var vel ikke det beste været for motorsykkelkjøring, "Men det er vel en del av sjarmen?" blunka han før han kjørte videre på runden sin.

Veel, værgudene, eller det var kanskje sommervikaren, så til at sjarmen avtok et sted mellom Namsskogan og Grong og var totalt fraværende før jeg kom til Snåsavatnet. Så det var heller lite av den sortsen når jeg kom til Steinkjær, ja.

Bedra seg lenger sør, og siste etappen fra Gråmyra sør for Levanger til Stiftsstaden var som rene parademarsjen å regne. Liz sa før jeg dro fra ACR "Pass deg for UP'n". Gjorde det og så heller ikke noe til dem. Er vel lite trolig at de er ute på en onsdagskveld. De sitter vel og venter på fellesferien og bruker heller overtida da? Men man skal aldri si aldri, sist var det en onsdagskveld i åtte - halv ni tida, så man vet jo ikke hva de har råd til der i gården.

Kom hjem i halv ett-tida, så dama burde ha inntatt horisontalen for lengst, men jeg vil dele litt av inntrykkene fra min debut på en ånkli racerbane

med full pakke av banemannskap, ambulanse

flaggregler, fastlane og pitlane og gudene hva som ikke var der for å sikre at førerne kom hele hjem.

Selv om ikke alle syklene var like hele ved hjemreise.


Yours truly gjorde ikke noe for å kopiere ovenstående, og holdt seg rolig bakerst i feltet og lot alle dra på det de ville. Var nok for meg bare å være der og få litt følelse av hva sykkelen faktisk kan.

Liz

Som driver Bikeport.no

Har opplegg hele uka. Det var ei gruppe med RR(RoadRacing)-førere som holdt på. Det var to grupper med Street Legal, altså sykler registrert for kjøring på vanlig vei, som fikk instruksjon i sporvalg og kjøreteknikk

Her er det jentegruppa som kjører av banen etter endt pass

Venstre hånd i været er signal om at man kjører av banen

Liz hadde eget opplegg for oss jenter, og slo av litt på prisen for den første dagen, for å få med flere. Iår var vi bare fire, + tre - fire i RR-gruppa som vi ikke så så mye til før de forsvant igjen

Syns det er litt artig å komme hjem og se at Ladybikers Inn ligger på 9.plass på Blogglisten selv om jeg ikke har skrevet noe på et par dager

Men endelig er Ladybikers Inn oppdatert med Dagens outfit og mote for Bikerbabes ;)

MC-ravning

en sommerkveld kan være så mangt.

I dag var vi fire sykler. I går var vi sju. Og det er kanskje ikke så rart. For det var et utmerket vær for natteravning på motorsykkel fredagskvelden, mens lørdagskvelden var heller grå og regnfull.

Okkesom dro to sykler på Byåsen og Kolstad/Heimdal, mens vi var to som kjørte oppom Festningen før vi la kursen via Solsiden til Korsvika og Ladestien. Ikke folk ute, men vi tok Ladestien helt fram til Rotvollbukta.

Opp fra fjæra til Østmarka er det bratt, trangt og doble s-svinger. Kom opp den første, men i den andre gikk det galt. Turte ikke å ha øya langt nok opp og fram og for lite gass, så her legger jeg sykkelen mer eller mindre pent ned i svingen. Han som kjørte foran meg, spratt opp med tre-femti'n uten vansker, men så kjører han jo to - tre ganger i uka i terrenget. Vi fikk droget opp igjen og jeg lurte meg opp med litt mer gass og øya en tanke høyere opp. Resten av Ladestien gikk greit, men det var kanskje en jogger som ble litt betenkt når a traff to motorsykler på et litt trangt sted. Forhåpentligvis så a Natteravnlogoen på brystet vårt, og hadde a snudd seg etter oss, ville a sett MC-RAVN på ryggen vår.

Fredagskvelden traff vi en terrengsyklist mellom La'vollen og Baklidammen. Hørte det kauka daumål og stoppa på vei ned en bakke. De to som kom bak stoppa lenger opp og prata med karen. De første to - tre setningene fra syklisten er ikke egna for å bli referert i møblerte hjem. Men han roa seg ganske så mye ned, når han fikk vite at vi kjørte natteravn. Da ble det unnskyld og god tur osv... Etterpå kjørte vi bak Blyberget og bort til Teisendammen. Der var det en fem - seks ungdommer som slo i hjel tida som ungdom flest en sommerkveld. Gutta boyz prøvde å gjøre inntrykk på jentene og at det var tre MC-ravner der gjorde ingen forskjell, så vi fortsatte. Mens vi sto der kom det en hund som lufta en kar i førti - femti åra. Karen stoppa så lenge at han fikk sagt "Respekt, dere gjør en god jobb", før hunden dro ham videre.

I kveld gikk ruta videre fra Rotvollfjæra til Hansbakkfjæra. Derfra via Ranheimskola og opp til Vikåsenskola. Der fant vi et turkart som viste at det gikk en vei over åsen som kom ned i nærheten av Solbakken skole. Og sia han luringen som jeg var sammen med gjerne ville kjøre den veien, ble det til at vi prøvde. Opp gjennom skogen, passe småskjømt, og det var jeg glad for, for da så jeg ikke alle utfordringene oppover. Ble mer og mer sti og mindre og mindre vei. Stoppa et stykke oppi mens tre-femti'n kjørte litt lenger for å se rundt svingen. Og snudde. Nedover svingte vi av i retning ei lysløype vi hadde sett på vei opp. Og havna rett oppi ei myr. Og der fikk tre-femtisjåføren æren av å skyve BMW. Kom gjennom der og var egentlig fint ferdig med off-road kjøring for ei stund. Men så var det sånn at han på tre-femti'n hadde vært med en annen gærning og kjørt fra Solbakkenskola og over til Estenstadhytta kvelden før. Så han ville ha meg med der. Fin vei, akkurat passe, sa han. Joda, var forsåvidt det, hadde det ikke vært for at Vårherre hadde satt på vanningsanlegget. Og da var dama solgt. Hu blir helt sikker på at det er glatt og sleipt så snart det er antydning til væte på veien, og stivner på sykkelen. Og med de dekka som ørkendyret bruker blir terrengkjøring ikke like så beinkløvd som det å kjøre på E6'n. Iallfall la vi avgårde bortgjennom Styggdalen. Tre-femti'n foran og jeg etter. Og han forsvant som den berømmelige ånden i fillehaugen. Skulle liksom prøve å holde tritt med ham, og kommer utafor veien med bakdekket. På vei opp begynner han spinne og slipper taket før han kommer opp på veien igjen. Smalt er det og her legger han seg ned for andre gang for kvelden. Denne gangen litt mer ukontrollert så dama merker fallet bedre enn første gangen og ruller et kast bortover før a stopper. Men det gikk utrolig bra, selv om dekslet over venstre sylinder ikke ser så allerværst skadd ut. Det på høyre sida er helt herpa etter et par velt under tidligere ravneturer og så det må skiftes.

Vi får opp sykkelen på nytt, og jeg lurer meg ned til veien opp til Estenstadhytta. Derfra ble det ned til Dragvoll og strake Jonsvannsveien til by'n og en kopp kakao på Centrum bowling. Natteravnene får varm drikke på huset. Trivelig :) De husker tilogmed at jeg vil ha kakao når jeg kommer. Så det kommer en kopp helt av seg selv i min retning :D

Kvelden avslutta vi som vanlig nederst på Nordre. En eller to passer syklene mens noen slår noen slag rundt i Midtby'n og ser på nattelivet. I kveld var det ungdomsfest på Samfundet, og ungdommen trakk ned i Midtby'n etterpå. I køen utforbi Rick's hadde noen av dem stilt seg. Enkelte av dem hadde visst ikke nådd den modne alder av atten, noe som visst ikke helt falt i smak hos dørvakta. Pussig.

Regna øka på, så vi avslutta litt etter ett.

Sikkerhet

for liv og helse er stikkord for Per A. Løkens kronikk i Aftenposten. Og på nettsida Sikkertrafikk.no finnes det mer om forholdet mellom trafikksikkerhet og etikk i den daglige drifta av A/S Norsk Veinett.

Jeg syns Løken har mange gode poeng. Det er ikke sammenheng mellom nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken og dagens trafikkbilde. Biltrafikk er grundig regulert, men vi strekker reglene så langt vi kan for å spare et par minutter på veien mellom A og B. Jeg er ikke noe bedre enn andre på det feltet, det innrømmer jeg glatt.

Einar Dørum, tidligere leder for Venstre og statsråd har ikke sertifikat fordi han selv mener han er for ukonsentrert til å kjøre bil. Et av poengene til Løken er at man ikke kan la folk få sertifikat som går ut når man blir hundre. Er nok av eksempler på at eldre bilførere har kommet på feil side av veien, og at de har skapt andre farlige situasjoner i trafikken. Sist nå var det en 85-åring som tok en U-sving på veien. Han hadde fulgt GPS'ns råd og smadra like godt en Rolls-Royce med Mercedesen sin. Har lenge tenkt på det at det å kjøre bil eller motorsykkel for den saks skyld, faktisk krever ganske mye. Piloter får grundig opplæring og må vedlikehold ekunnskapene sine hele tiden ved å fly så så mange timer i året. Piloter som flyr kommersielt må også ha diverse oppgraderinger av sertifikatene sine jevnlig. Og utsjekk på hver enkelt flytype de skal fly.

Det kreves ikke det for å kjøre bil. Og det er bare et fåtall MC-førere som tar førerutviklingskurs jevnlig. Jeg har såpass mange kilometer på veien hvert år, så jeg vet at det er mine evner som bil-/MCfører som avgjør om jeg kommer hel hjem hver gang jeg setter meg bak rattet eller på sykkelen. Følte meg helt bortkommet på den Harley-en jeg prøvekjørte her tidligere i vår, og at jeg kom helskinnet fra den første turen på ørkendyret skyldes vel mer flaks enn dyktighet. Ikke det at jeg var ute for noe som kunne lignet på en begynnende ulykke på den turen, men det at jeg ikke kjente sykkelen under forhold som er krevende nok nå som jeg har kjørt nesten 70.000 kilometer på den.

Greit nok at det er en lege som vurderer en aldrende bilførers evne til å kjøre bil, men de burde kanskje tatt lappen fra flere. Selvinnsikt er et gode, men man kan lett bli for godtroende om egen reaksjonsevne og overblikk i trafikken.

Sikkertrafikk.no sier at de skal være en samfunnskritisk nettside med fokus på trafikksikkerhet. Samfunnskritikk innebærer å bruke ytringsfriheten som vi tar for gitt i vårt samfunn. Mer om det temaet på Ladybikers Inn

Helg

and the living is easy.

Ørkendyret må ha nytt fordekk før han skal kjøre på bane i neste uke, men det må vi da få til? Vi skal være med Bikeport og forhåpentligvis bli enda et hakk sikrere på hvordan en motorsykkel skal kjøres for å komme hel hjem, hver gang.

Iallfall skal jeg gjøre mitt beste for ikke å kopiere denne bragden. Men skulle det først skje, er det jo en mulighet for å skrape sammen noe kronasje til ny.

Kan nesten tro

at Miljøpakken de snakker om med nye veier og tuneller og greier fungerer. For to uker siden åpna Nordre avlastningsvei som de har diskutert i snart 45 år. I dag var jeg i Midtby'n og hadde parkert ørkendyret i Ravnkloa. Skulle hjem sånn ca midt i rushtrafikken, kvart over fire eller no sånt. Og det første jeg ser er at Fjordgata var tom for biler. Har tråkla meg hjemover gjennom Fjordgata mange ganger på den tida av dagen før, og det har vært kø fra Jernbanebrua til lyskrysset i Ravnkloa. Er nesten så jeg lurer på om buristene har tatt i bruk den nye veien mellom Pirbadet og jernbanen og heller kjører tunellene via Ilsvika og Steinberget/Marienborg.
På morran i 8-tida når jeg kjører på jobb er det mindre kø ned Byåsveien og inn i Ila-krysset enn vanlig.
Og det er jo positivt, at buristene holder seg utafor bykjernen når de ikke har ærend der. Om forretningsstanden merker no, er vel tvilsomt, men det kan jo hende at flere trekker inn til Midtbyen for å handle når det er mindre gjennomgangstrafikk i gatene. Men det er vel heller avhengig av om det er parkeringsplasser nok. For vi slutter jo ikke å bruke bil, selv om veiene blir bedre og raskere.

PS Bloggurat har plukka opp dette innlegget, og det måtte jeg selvsagt kommentere her