Blir en liten vri på ukas bidrag til Petunias ABC i Ord og Bilder.
Derfor er semafor- og tegnspråkstegnene her og her.
G uttales Gamma på det fonetiske alfabetet, og man kan sikkert dra mye på Gammastråler og annen stråling, men det er en helt annen G som er fokus denne gangen
Ukas G er GS som er BMWs Gelände/Strasse serie motorsykler
Ørkendyret er en R1200GS A = Rad 1200 Gelände/Strasse Adventure
Her fra tur over Valdresflya st. Hans 2009.
BMW introduserte GS'n i 1980. Den første var en ombygd, standard R65 hvor det var satt inn en R80 motor. Baksving og drivaksel var nybygd for denne sykkelen. Mer om "Ur"-GS'n her
Over de tredve årene som har gått siden da, har GS'n utviklet seg og er nå en helt egen serie motorsykler, fra den minste seks-femti'n, via F800GS til R1200GS A.
Ørkendyret har siden jeg fikk ham 1. juni 2007 kjørt 68.000 km, omtrent uten krøll. Eneste alvorlige var når jeg henta ham fra 40.000 km service. Da funka ikke clutchen helt etter hensikten. Litt plagsomt i lyskryssa i stiftsstadens desembermørke. Verkstedet tok det alvorlig, og etter tre besøk fikk de ordna feilen. Slavesylinderen på clutchen lakk. Væska i overføringa fra clutchendel til sylinder kom da ut på clutchlammellen og det ble lovlig glatt der det burde vært mye friksjon.
Ja, og så er kaliperen til bakbremsen litt følsom for skitt. Den må rengjøres hver gang bremseklossene skiftes, ellers blir klossene liggende på. Litt kronglete når man vil dra på for å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon, at bremsen ligger på.
Andre sommeren jeg hadde ørkendyret skulle jeg til Hamburg. Når jeg fortalte at jeg skulle sørover for å kjøpe "stash" til doningen, var det en i klubben som lurte på om det var noe stash å få til sykkelen? "Den har jo alt?"
"Mja, mjo, er jo alltids no stash å finne..."
Realiteten er jo at sykkelen har det meste. Og alt er standardutstyr. Varme i holkene, ABS, integralbremser, og plass i overflod. Han har tilogmed 60 kg + lastekapasitet etter at vekta til fører og en eventuell passasjer er tatt med.
Fra bomstasjonen på Tindevegen, Norges høyeste bomveg, st. Hans 2009
Og lastekapasiteten kommer godt med på lengre turer med passasjer og full oppakning.
Dette er fra en av svingene på Tindevegen ned til Årdal
Nedefra så det slik ut opp lia.
Men før vi kom så langt, hadde vi hatt en aldri så liten rast ved Fantesteinen
Bimma kjører en BMW 800ST, og er hellig overbevist om at det er den perfekte tursykkel. Hu burde jo ha belegg for den påstanden siden hun kjører sine 20.000 km + i året. Selv om et langbeint kjerringskinn ikke er helt enig...
Bimma på NAFs oppfriskningskurs på Vålerbanen tidligere i år.
Men så var det den Hamburgturen. Det eneste stashet jeg fant var en spoiler for å sette øverst på vindskjermen. Den sender lufta høyere opp og reduserer dermed turbulens og vindstøy i og rundt skjermen.
Bildet er fra hjemturen som gikk opp Svearike. Harald Vs rike i horisonten, veien fra Funäsdalen og over til Røros
Dette er fra en tur vårvinteren 2009
Apropos lastekapasitet
Ørkendyret har kjøkken på ene sida
Oppholdsrom i midten, bak
Soverom bak føreren
Garderoben er på andre sida
GS'n er bare en kjempesykkel. Denne uka var det to av MC-ravnene som fortalte at de skulle ha seg GS. Den ene oppgraderer fra en BMW R100 og den andre konverterer fra Harley-Davidsson. Ene måtte faktisk ringe mitt i arbeidstida for å fortelle om det.
Men noe som er viktigere enn ørkendyret er ungene, og i dag fant jeg en artikkel om et ikke akkurat kjært tema, men veldig så påtrengende for oss med funksjonshemmede barn, Artikkelen finner du her, og mine tanker her
Bloggurat har som vanlig ikke tall som stemmer
Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers
fredag 28. mai 2010
tirsdag 25. mai 2010
Nytt
design og layout på Kamelhiet og på Ladybikers Inn. Var ikke helt fornøyd med utseendet, og så ble det så langt å bla nedover til lenkene på ene sida.
Nå er de mer samla og lettere tilgjengelig for Gud og hvermann.
Fant tips hos Anne på Moseplassen for å endre på utseendet til bloggen, og har lekt meg litt med det. Skulle det være noen som har meninger om det nye utseendet, må dere gjerne skrive en kommentar i kommentarfeltet :)
Nå er de mer samla og lettere tilgjengelig for Gud og hvermann.
Fant tips hos Anne på Moseplassen for å endre på utseendet til bloggen, og har lekt meg litt med det. Skulle det være noen som har meninger om det nye utseendet, må dere gjerne skrive en kommentar i kommentarfeltet :)
søndag 23. mai 2010
Enda ei helg
med hjelmsveis og motordur i øra. "Har a ikke anna å ta seg til den tøtta?" er det kanskje noen som tenker i sitt stille sinn?
Har vært MC-ravning hele helga. Fredagskvelden var vi fem sykler og lørdagen var vi fire.
Lørdags formiddag hadde MC-ravnan stand på Bikefest på Lerkendal. Vi måtte jo bort og vise at vi bryr oss om motorsykler også, ikke bare ungdom på tur i skogen. For nå som det blir varmere og det tørker opp i marka trekker ungdommen opp til badeplassene i bymarka. Og det er ikke oss i mot, vi kjører gjerne på veier og stier vi vanligvis ikke får lov å kjøre på, vi
Men det kan ha sine ulemper også. Er et par av gutta boyz som kjører off-road, og jeg var med en av dem opp i marka på fredag. Ørkendyret tar seg frem det er ikke det, men han er tung å hanskes med i terrenget, og jeg må bare innrømme at jeg klarer meg bra på slett vei, men der han kjørte hadde jeg ikke mye å stille opp med av førerferdigheter. Han og fir'femti'n skvatt over ei bru og opp en bakke, og jeg etter, for brua så da solid nok ut den. Helt til jeg så at det var et gjørmehull foran brua, og at det var en kant på 30 - 35 cm opp på brua. Stoppa med forhjulet oppå brua og bakhjulet nedi gjørma. Klarte å vri meg ned og rundt og tilbake uten å kjøre uti grøfta. Men det ble å spinne seg opp på grasmatta, så ørkendyret var ikke helt presentabel når han kom på Lerkendal på lørdags formiddagen.
En av MC-ravnene mener på det at det er helt feil å kalle ungdommen lat og giddesløs. "De bærer jo ølkassene langt oppi skogen, må være i god form for å klare det" sier han.
At syklene våre ble flytta fra utstillingsområdet på lørdag og inn på standen vår, kommer helt sikkert av at utstillerne ikke ville ha ånkli'e sykler stående sammen med alle Harleyene, chopperne, Triumphene og de få japsanske, tyske og italienske syklene som fyllte plassen. Ørkendyret sa forsåvidt ikke noe på det. Han var glad til for å få stå som eneste sykkel under telttaket sammen med a'mor. Mens da de tre andre måtte stå ute og få de få regndråpene som kom innimellom.
Merker på politiet at de begynner å bli vant til oss, og kommer bort og slår av en prat. Var en eldre politibetjent på fotpatrulje som kom bortom oss på fredagsnatta mens vi sto på Nordre. "Situasjonsrapport?" spurte han. Var sikkert rolig for dem òg, så han ville vel høre om vi hadde det like rolig. "Joda, Estenstadmarka, rolig, Solbakken skole, rolig, Vikåsen skole, rolig, Ranheim skole, rolig, Hansbakkfjæra, rolig satt noen ungdommer utpå et svaberg, men de forstyrret ingen. Rotvollfjæra rolig, Korsvika, rolig, Festningen var det endel folk, men de var mest studenter og voksne folk, så der var det rolig. Samme med Marinen" Tok hele ruta vi hadde kjørt, ble et par - tre mil den kvelden. Og han var visst fornøyd med det, så han rusla videre, sammen med sin kvinnelige kollega som hadde prata med et par av de andre MC-ravnene.
Andre politimenn er mer "folkelige" om man kan bruke dèt uttrykket om polititjenestemenn/kvinner i arbeid, og tar gjerne kontakt. Første året vi holdt på, så vi nesten ikke noe til dem, mens det i år har vært en påtagelig endring i hvordan de forholder seg til oss MC-ravner. Kan ha noe med at vi er en stabil gjeng som er med såpass ofte at de blir kjent med oss og vet at vi ikke blander oss i deres gjøren og laden.
Tett etterpå kom det en journalist fra Adressa sammen med Innsatslederen til Politiet. Han fikk sine bilder og fikk vite det han ville om hva vi gjør.
Lørdag var det kaldere og om mulig enda mer stille. Vi droppa Estenstadmarka og kjørte heller opp til Leirfossen etter å ha vært innom de faste plassene på østsida av byen. Vestsida lot vi være i fred, for vi var tre sykler fra starten, og vi kjører aldri færre en to sykler i ei gruppe. Blir det flere blir det lett for påtrengende, og vi blir mer et uroment enn et positivt tilskudd til ungdomsgjengen. Kom en sykkel til utpå kvelden. Så han fikk allernådigst dele vaflene med oss på rasteplassen nedafor Leirfossen. Yours truly hadde stekt vafler og tatt med i toppboksen. Har blitt riktig så trivelig der, og undere over alle undere. Toalettet på rasteplassen ved Leirfossen, må være det beste av alle utendørs toalettanlegg i by'n. Rent og pent med stellebord for spebarn og et speil man faktisk så seg selv i. Toallettpapir var det også. Kjempebra :)
Vi traff noen 12 - 13 åringer på en skoleplass litt tidligere på kvelden. Og de dro et skikkelig eventyr. De hadde vært i bursdag tidligere på kvelden, og nå satt de bare der og kula'n. Men de hadde først sendt tre stykker med knekte neser på sykehuset. Vel, er jeg blåøyd, og jeg liker gode historier, men den der var litt tykkere enn hva selv jeg svelger. Men det er jo artig å treffe unger med nerver til å dra ei slik historie.
Etterpå ble det Øvre Leirfoss, er ofte ungdom der eller på sletta mellom fossene. I natt var det 10 - 12 ungdommer der som hadde det veldig så bra. Prata og sto i gjorde de. Blir gjerne slik når vi kommer og bare er tilstede. Det vanlige spørsmålet om å få sitte på hjem, kom også. Er ganske så enkelt, vi tar ikke med passasjerer, står i vedtektene våre, og almminnelig sunn fornuft sier det samme. Vanligvis svarer jeg at jeg vil ha det skriftlig fra foreldrene at det er greit at de sitter på. Ble litt mer prat om det, før jeg sa at selvsagt lar jeg sønnen min sitte på, men jeg tar ikke ansvar for å la andre folks unger sitte på. Da sa hu som masa mest om å få sitte på "At nå ble jeg litt stolt. Dèt var et svar jeg kan respektere".
Viser bare det vi opplever hele tiden. At vi treffer masse flott ungdom :)
Har vært MC-ravning hele helga. Fredagskvelden var vi fem sykler og lørdagen var vi fire.
Lørdags formiddag hadde MC-ravnan stand på Bikefest på Lerkendal. Vi måtte jo bort og vise at vi bryr oss om motorsykler også, ikke bare ungdom på tur i skogen. For nå som det blir varmere og det tørker opp i marka trekker ungdommen opp til badeplassene i bymarka. Og det er ikke oss i mot, vi kjører gjerne på veier og stier vi vanligvis ikke får lov å kjøre på, vi
Men det kan ha sine ulemper også. Er et par av gutta boyz som kjører off-road, og jeg var med en av dem opp i marka på fredag. Ørkendyret tar seg frem det er ikke det, men han er tung å hanskes med i terrenget, og jeg må bare innrømme at jeg klarer meg bra på slett vei, men der han kjørte hadde jeg ikke mye å stille opp med av førerferdigheter. Han og fir'femti'n skvatt over ei bru og opp en bakke, og jeg etter, for brua så da solid nok ut den. Helt til jeg så at det var et gjørmehull foran brua, og at det var en kant på 30 - 35 cm opp på brua. Stoppa med forhjulet oppå brua og bakhjulet nedi gjørma. Klarte å vri meg ned og rundt og tilbake uten å kjøre uti grøfta. Men det ble å spinne seg opp på grasmatta, så ørkendyret var ikke helt presentabel når han kom på Lerkendal på lørdags formiddagen.
En av MC-ravnene mener på det at det er helt feil å kalle ungdommen lat og giddesløs. "De bærer jo ølkassene langt oppi skogen, må være i god form for å klare det" sier han.
At syklene våre ble flytta fra utstillingsområdet på lørdag og inn på standen vår, kommer helt sikkert av at utstillerne ikke ville ha ånkli'e sykler stående sammen med alle Harleyene, chopperne, Triumphene og de få japsanske, tyske og italienske syklene som fyllte plassen. Ørkendyret sa forsåvidt ikke noe på det. Han var glad til for å få stå som eneste sykkel under telttaket sammen med a'mor. Mens da de tre andre måtte stå ute og få de få regndråpene som kom innimellom.
Merker på politiet at de begynner å bli vant til oss, og kommer bort og slår av en prat. Var en eldre politibetjent på fotpatrulje som kom bortom oss på fredagsnatta mens vi sto på Nordre. "Situasjonsrapport?" spurte han. Var sikkert rolig for dem òg, så han ville vel høre om vi hadde det like rolig. "Joda, Estenstadmarka, rolig, Solbakken skole, rolig, Vikåsen skole, rolig, Ranheim skole, rolig, Hansbakkfjæra, rolig satt noen ungdommer utpå et svaberg, men de forstyrret ingen. Rotvollfjæra rolig, Korsvika, rolig, Festningen var det endel folk, men de var mest studenter og voksne folk, så der var det rolig. Samme med Marinen" Tok hele ruta vi hadde kjørt, ble et par - tre mil den kvelden. Og han var visst fornøyd med det, så han rusla videre, sammen med sin kvinnelige kollega som hadde prata med et par av de andre MC-ravnene.
Andre politimenn er mer "folkelige" om man kan bruke dèt uttrykket om polititjenestemenn/kvinner i arbeid, og tar gjerne kontakt. Første året vi holdt på, så vi nesten ikke noe til dem, mens det i år har vært en påtagelig endring i hvordan de forholder seg til oss MC-ravner. Kan ha noe med at vi er en stabil gjeng som er med såpass ofte at de blir kjent med oss og vet at vi ikke blander oss i deres gjøren og laden.
Tett etterpå kom det en journalist fra Adressa sammen med Innsatslederen til Politiet. Han fikk sine bilder og fikk vite det han ville om hva vi gjør.
Lørdag var det kaldere og om mulig enda mer stille. Vi droppa Estenstadmarka og kjørte heller opp til Leirfossen etter å ha vært innom de faste plassene på østsida av byen. Vestsida lot vi være i fred, for vi var tre sykler fra starten, og vi kjører aldri færre en to sykler i ei gruppe. Blir det flere blir det lett for påtrengende, og vi blir mer et uroment enn et positivt tilskudd til ungdomsgjengen. Kom en sykkel til utpå kvelden. Så han fikk allernådigst dele vaflene med oss på rasteplassen nedafor Leirfossen. Yours truly hadde stekt vafler og tatt med i toppboksen. Har blitt riktig så trivelig der, og undere over alle undere. Toalettet på rasteplassen ved Leirfossen, må være det beste av alle utendørs toalettanlegg i by'n. Rent og pent med stellebord for spebarn og et speil man faktisk så seg selv i. Toallettpapir var det også. Kjempebra :)
Vi traff noen 12 - 13 åringer på en skoleplass litt tidligere på kvelden. Og de dro et skikkelig eventyr. De hadde vært i bursdag tidligere på kvelden, og nå satt de bare der og kula'n. Men de hadde først sendt tre stykker med knekte neser på sykehuset. Vel, er jeg blåøyd, og jeg liker gode historier, men den der var litt tykkere enn hva selv jeg svelger. Men det er jo artig å treffe unger med nerver til å dra ei slik historie.
Etterpå ble det Øvre Leirfoss, er ofte ungdom der eller på sletta mellom fossene. I natt var det 10 - 12 ungdommer der som hadde det veldig så bra. Prata og sto i gjorde de. Blir gjerne slik når vi kommer og bare er tilstede. Det vanlige spørsmålet om å få sitte på hjem, kom også. Er ganske så enkelt, vi tar ikke med passasjerer, står i vedtektene våre, og almminnelig sunn fornuft sier det samme. Vanligvis svarer jeg at jeg vil ha det skriftlig fra foreldrene at det er greit at de sitter på. Ble litt mer prat om det, før jeg sa at selvsagt lar jeg sønnen min sitte på, men jeg tar ikke ansvar for å la andre folks unger sitte på. Da sa hu som masa mest om å få sitte på "At nå ble jeg litt stolt. Dèt var et svar jeg kan respektere".
Viser bare det vi opplever hele tiden. At vi treffer masse flott ungdom :)
lørdag 15. mai 2010
MC-ulykker = førertabber?
Sendte e-post med en dårlig skjult pekefinger til MC-ravnene i går om at Senior MC har førerutviklingskurs. Ikke det at jeg er verdensmester eller en spesielt flink motorsyklist, men jeg bryr meg om at mine venner kommer hele hjem hver dag.
Er tross alt noen som vil ha oss hjem i god stand etter en tur ut i det ukjente med en doning som lett kan sende deg på kirkegården leenge før tida. Alternativet med et lengre sykehusopphold med derpå følgende livslange skader på kropp og hode er heller ikke ett jeg vil anbefale. Derfor slo jeg litt på stortromma og dro fram pekefingeren. VI vil ha DEG hel hjem. Derfor har vi ordna spesialpris til MC-ravnene på kursene til Senior MC, avd Trøndelag.
Og i dag følger Adressa opp med en artikkel om at langt de fleste singelulykkene på motorsykkel skyldes førertabber. Og det tror jeg så gjerne, for jeg har vel gjort de tabbene på sykkelen som man kan gjøre + noen, heldigvis har jeg hittil holdt meg unna alvorlige skader. Noen skrammer er det på sykkelen og jeg har fått noen omganger med såret stolthet, men det er billig sammenlignet med alternativene over.
Bloggen Norske forhold oppfordrer til å starte en ny vårtradisjon, og tenke på at farten dreper like mye enten det er vinter eller sommer. De påpeker at det dør flere i trafikken i mai enn i april. Ja, det er tilfelle, og hvis man ser nærmere på tallene, noe Tryg Vesta har gjort og har funnet at det var 15. mai at flest liv går tapt i trafikken. De fant også at dager før andre høytidsdager har større ulykkestall enn gjennomsnittet for den årstiden.
Sitat fra Nettavisen
"Starten av mai er høysesong for skader i trafikken, og det hele topper seg rett før nasjonaldagen.
- Tendensen er helt klar. Stress knyttet til høytider og helgedager gir markante utslag på ulykkesstatistikken for mai måned, sier leder for bilskadeoppgjør i TrygVesta, Ketil Voll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)"
Det er altså mulig å se ut fra statistikken hvilke dager det er større sjanse for å komme ut for en ulykke. Og med kjennskap til egen atferd i trafikken kan den enkelte bidra til å holde ulykkestallene nede. Noe Norske Forhold oppfordrer til.
Snakka med ei venninne som kjører Harley. Om akkurat dette med å ha fokus på egen sikkerhet. Hu fortalte at det var det lite snakk om i Harley-miljøet, men at hu kunne tenke seg et oppfriskningskurs for sin egen del. Er kanskje riktig at Harley-folket ikke tenker så mye på å lære seg god kjøreteknikk, hvordan doningen oppfører seg eller hva man selv må gjøre når det oppstår en situasjon som krever rask reaksjon. Var ingen Harley-Davidssons på oppfrikningskurset til NAF MC Oslo sist helg som jeg så. Var en GoldWing, men ellers var det europeiske og japanske sykler av forskjellig slag.
Men jeg tror ikke motorsyklister med andre merker enn HD, tenker så mye på egen sikkerhet heller. Så det er nok en vanlig tankegang. Selv skal jeg ikke skryte på meg mer enn jeg kan stå for, selv om jeg deltar på førerutviklingskurs iallfall en gang i året.
Selv om antallet MC-ulykker holder seg stabilt, på tross av at det er flere to-hjulinger på veien, er det for mange. Og med en kveld på kurs med instruktører som bryr seg om at DU skal bli bedre kjent med sykkelen og hvordan den oppfører seg, blir kjøregleden så mye større. Er tross alt derfor vi kjører sykkel, fordi det er GØY
Oppdatert 17. mai 2010
Er tross alt noen som vil ha oss hjem i god stand etter en tur ut i det ukjente med en doning som lett kan sende deg på kirkegården leenge før tida. Alternativet med et lengre sykehusopphold med derpå følgende livslange skader på kropp og hode er heller ikke ett jeg vil anbefale. Derfor slo jeg litt på stortromma og dro fram pekefingeren. VI vil ha DEG hel hjem. Derfor har vi ordna spesialpris til MC-ravnene på kursene til Senior MC, avd Trøndelag.
Og i dag følger Adressa opp med en artikkel om at langt de fleste singelulykkene på motorsykkel skyldes førertabber. Og det tror jeg så gjerne, for jeg har vel gjort de tabbene på sykkelen som man kan gjøre + noen, heldigvis har jeg hittil holdt meg unna alvorlige skader. Noen skrammer er det på sykkelen og jeg har fått noen omganger med såret stolthet, men det er billig sammenlignet med alternativene over.
Bloggen Norske forhold oppfordrer til å starte en ny vårtradisjon, og tenke på at farten dreper like mye enten det er vinter eller sommer. De påpeker at det dør flere i trafikken i mai enn i april. Ja, det er tilfelle, og hvis man ser nærmere på tallene, noe Tryg Vesta har gjort og har funnet at det var 15. mai at flest liv går tapt i trafikken. De fant også at dager før andre høytidsdager har større ulykkestall enn gjennomsnittet for den årstiden.
Sitat fra Nettavisen
"Starten av mai er høysesong for skader i trafikken, og det hele topper seg rett før nasjonaldagen.
- Tendensen er helt klar. Stress knyttet til høytider og helgedager gir markante utslag på ulykkesstatistikken for mai måned, sier leder for bilskadeoppgjør i TrygVesta, Ketil Voll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)"
Det er altså mulig å se ut fra statistikken hvilke dager det er større sjanse for å komme ut for en ulykke. Og med kjennskap til egen atferd i trafikken kan den enkelte bidra til å holde ulykkestallene nede. Noe Norske Forhold oppfordrer til.
Snakka med ei venninne som kjører Harley. Om akkurat dette med å ha fokus på egen sikkerhet. Hu fortalte at det var det lite snakk om i Harley-miljøet, men at hu kunne tenke seg et oppfriskningskurs for sin egen del. Er kanskje riktig at Harley-folket ikke tenker så mye på å lære seg god kjøreteknikk, hvordan doningen oppfører seg eller hva man selv må gjøre når det oppstår en situasjon som krever rask reaksjon. Var ingen Harley-Davidssons på oppfrikningskurset til NAF MC Oslo sist helg som jeg så. Var en GoldWing, men ellers var det europeiske og japanske sykler av forskjellig slag.
Men jeg tror ikke motorsyklister med andre merker enn HD, tenker så mye på egen sikkerhet heller. Så det er nok en vanlig tankegang. Selv skal jeg ikke skryte på meg mer enn jeg kan stå for, selv om jeg deltar på førerutviklingskurs iallfall en gang i året.
Selv om antallet MC-ulykker holder seg stabilt, på tross av at det er flere to-hjulinger på veien, er det for mange. Og med en kveld på kurs med instruktører som bryr seg om at DU skal bli bedre kjent med sykkelen og hvordan den oppfører seg, blir kjøregleden så mye større. Er tross alt derfor vi kjører sykkel, fordi det er GØY
Oppdatert 17. mai 2010
fredag 14. mai 2010
MC-ravning og Senior MC
har vært fokus de siste par dagene.
Onsdagskvelden var det natteravning med MC-ravnan
Ikke alle som får kjøre rundt med dette adelsmerket på sykkelen
Noen vil kanskje ikke kalle Piagio-en for motorsykkel, med sine to forhjul og automatgir er det jo like mye et kjøretøy for moderne mennesker som ikke vil/har tid (stryk det som ikke passer) til å sette seg inn i de utfordringene en motorsykkel gir sin fører.
Torsdag hadde Senior MC dugnad på Am-Car klubbens vårmønstring
De som vil ha bilder av heftige amerikanske "skjønnheter" må nesten lete et annet sted. Kan tenke meg en -58 Chevrolet BelAir eller en -60 talls Corvette, utover det er amerikanske dyre i innkjøp, dyre i drift og har gammel teknikk under panseret.
En annen amerikaner, Harley-Davidsson har jeg heller ikke skjønt. Men i går fikk jeg sjansen til å prøve en, for å prøve å se om jeg skulle klare å knekke HD-koden. Fikk prøve en V-rod Muscle av den lokale forhandleren.
Men ble ikke overbevist denne gangen heller. Har prøvd en XR 1200 før, og begge opplevde jeg som stive og tunge. Men skulle jeg velge hadde jeg valgt XR'n. Den har ei kjørestilling som passer meg bedre. På Muscle'n ble jeg sittende som en U, med henda strakt laangt fram og føttene ditto. Kom meg ikke avgårde først fordi jeg leita etter fothvileren under meg, istedetfor helt framme ved forhjulet.
Onsdagskvelden var det natteravning med MC-ravnan
Ikke alle som får kjøre rundt med dette adelsmerket på sykkelen
Noen vil kanskje ikke kalle Piagio-en for motorsykkel, med sine to forhjul og automatgir er det jo like mye et kjøretøy for moderne mennesker som ikke vil/har tid (stryk det som ikke passer) til å sette seg inn i de utfordringene en motorsykkel gir sin fører.
Torsdag hadde Senior MC dugnad på Am-Car klubbens vårmønstring
De som vil ha bilder av heftige amerikanske "skjønnheter" må nesten lete et annet sted. Kan tenke meg en -58 Chevrolet BelAir eller en -60 talls Corvette, utover det er amerikanske dyre i innkjøp, dyre i drift og har gammel teknikk under panseret.
En annen amerikaner, Harley-Davidsson har jeg heller ikke skjønt. Men i går fikk jeg sjansen til å prøve en, for å prøve å se om jeg skulle klare å knekke HD-koden. Fikk prøve en V-rod Muscle av den lokale forhandleren.
Men ble ikke overbevist denne gangen heller. Har prøvd en XR 1200 før, og begge opplevde jeg som stive og tunge. Men skulle jeg velge hadde jeg valgt XR'n. Den har ei kjørestilling som passer meg bedre. På Muscle'n ble jeg sittende som en U, med henda strakt laangt fram og føttene ditto. Kom meg ikke avgårde først fordi jeg leita etter fothvileren under meg, istedetfor helt framme ved forhjulet.
På ørkendyret har jeg en balanse i sykkelen som passer meg, og som gjør at jeg kan styre med hoftene og "danse" meg gjennom svingene. På Muscle'n vil jeg nok kunne lært meg en bedre kjøreteknikk og håndtere sykkelen bedre enn jeg gjorde i går. Men ikke om jeg ville tatt den rett på bane slik jeg gjorde med ørkendyret. Men hadde jeg fått et par tre hundre mil på en HD hadde jeg nok håndtert den bedre, om det ville vært nok til å bytte?
Abonner på:
Innlegg (Atom)



