Fikk telefon fra en kompis i kveld. "Om jeg ville være med på fest?" Jo, klart det, men med unger i huset er det ikke bare å hive seg rundt på "næverhælan" og dra på fest på kort varsel. Måtte nok takke nei, med et "Hyggelig at du spurte, men det går ikke i kveld".
Hadde vært trivelig med en kveld i godt selskap. Sitter alt for mye hjemme og holder P C og T V med selskap. Men det blir vel nye muligheter en kveld ungene ikke er her?
Har kjøpt meg ny kjørejakke i skinn. Er en sånn tettsittende og stiv racingjakke. Og den er i knappeste laget, men de blir ikke laget større. Er XXL, eller ca størrelse 46, og vanligvis bruker jeg 48, og gjerne 50.
Vinter er tid for sykkelabstinenser, så jeg dro på meg nyjakka og gikk på butikken i ettermiddag. Bare for å kjenne litt på følelsen av hvordan jakka var og glede meg til å kunne bruke den på sykkelen. Når jeg kommer tilbake, hører jeg "Ragnhild, er det deg?" En mannlig nabo som skulle spørre om noe, men som ikke var helt sikker, "For du var jo så pynta".
Mannfolk er sveiseblinde, det er noe alle vet. Men ikke hadde jeg pynta meg spesielt. Vel, jo hadde lagt på ny mascara før jeg gikk ut, men ellers var det ikke mye pynting på gang. Svarte tre år gamle støvletter som jeg henta hos skomakeren forrige uke. Svarte tights, svart trangt skjørt og så den nye MC-jakka over en lilla topp.
Var jo litt kult egentlig. At denne gamle røya får gutta boyz til å se to ganger. Neste blir vel at de plystrer etter meg på gata? Men da går jeg i hi, iallfall fram til sykkelsesongen.
Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers
lørdag 6. februar 2010
tirsdag 2. februar 2010
testing, testing
Tester funksjoner i Bloggspot i dag. har laga et slideshow i Photobucket som jeg tenkte at kunne gå under innleggene. Bildene er fra turer jeg har vært på med ørkendyret rundt om kring både i Harald Vs rike men også i mer eksotiske land. Sverige for eksempel, hvor dette bildet er tatt
Og så har jeg hengt meg på Blogglisten.no for å nå ut til den gemene hop.
mandag 1. februar 2010
Kamellepper og andre lepper
En kamel har lepper, myke finne lepper med ei uttalt kløft i overleppa. Har noe med kosten å gjøre, den kløfta har jeg fått meg fortalt en gang i verden. Og leppefisk har lepper, kan nesten påstå at leppefisk lever av leppene sine. Iallfall de som spiser lakselus (Gyrodactulus Salaris på fint). Men hverken kameler eller leppefisk bruker lipgloss. Sikkert like greit, for hvordan skal de få lipglossen på leppene? Og med den kosten de lever av finner de vel ikke lipgloss som sitter fast lenge nok til at de har glede av den.
Mennesker har også lepper, og i all anstendighet får vi holde oss til de som er lett synlige i området mellom nesen og haka. Kirk Douglas har forresten kløft i haka. Hadde må jeg vel nesten si, siden han har forlatt det hvite lerret for lenge siden. Sønnen, Michael, som ikke har forlatt kinolerretet har også kløft i haka, men den er ikke på langt nær så mandig bedårende som opphavets. Noen lepper trenger ikke lipgloss, for eksempel de som pryder forsida på flere av Stones mange album. De er liksom permanent glossy
, selv om ikke Mick Jaggers lepper er det og jeg ikke husker navnet på det første albumet med de leppene. Enda i allfall.
For hva har man ikke internett til? Bildet til venstre fant jeg på Google med søkeordene Stones + lips. Og disse leppene har jo blitt et ikon i seg selv, "alle " forbinder disse leppene med Stones. I allfall de av oss som vokste opp med "ånkli" rock. + at de viser en forakt for omverdenen som all ungdom har med seg og som er en nødvendighet for at unge mennesker skal vokse opp og bli anstendige mennesker med egne meninger og forstand på nettopp omverdenen.
Men så var det navnet på det albumet. Aretha Franklin synger "It ain't fair" på Spotify og da er det vel bare å bla opp der? Hu har forresten lepper en engelsk gentleman ville kalt "kissable" både med og uten lipgloss eller leppestift. I motsetning til mine som trenger leppestift, lipgloss og en stor porsjon selvrespekt før de kan kalles noe annet enn et par lepper.
Spotify har visst ikke lagt inn det Stones-albumet. Men de har med et par andre cover med de leppene, som Live licks og siglen Wild Horses. Mick har lurt seg med på et cover med leppestift, Black and blue heter det albumet. Tenkte først at det var på albumet Sticky fingers at leppene var med første gang, men nå må jeg over på Wikipedia, siden det ikke var Sticky fingers likevel, iallefall ikke den utgaven som Spotify har med. Men det kunne jeg like godt la være, for på Wikipedia fant jeg ikke bilder av albumcoverne.
En annen med pene, velformede lepper er Cliff Richard, han hadde en hit en gang i verden med Lucky Lips som de tilfeldigvis spilte på NRK1 i formiddag. Han har sikkert brukt både leppestift og lipgloss uten at det egentlig har noen betydning.
Om jeg bruker lipgloss? Joa, ligger en eller to i håndveska. En som det står You look great på, og det er gjør jeg jo. Iallfall sånn dann og vann når jeg bruker de foreskrevne tre timene på badet med hele arsenalet av shampo, balsam, hårkur, ansiktskrem, foundation, rouge, øyenskygge, mascara og som avslutning lipgloss over leppestiften. Da ser til og med jeg bra ut
Mennesker har også lepper, og i all anstendighet får vi holde oss til de som er lett synlige i området mellom nesen og haka. Kirk Douglas har forresten kløft i haka. Hadde må jeg vel nesten si, siden han har forlatt det hvite lerret for lenge siden. Sønnen, Michael, som ikke har forlatt kinolerretet har også kløft i haka, men den er ikke på langt nær så mandig bedårende som opphavets. Noen lepper trenger ikke lipgloss, for eksempel de som pryder forsida på flere av Stones mange album. De er liksom permanent glossy
For hva har man ikke internett til? Bildet til venstre fant jeg på Google med søkeordene Stones + lips. Og disse leppene har jo blitt et ikon i seg selv, "alle " forbinder disse leppene med Stones. I allfall de av oss som vokste opp med "ånkli" rock. + at de viser en forakt for omverdenen som all ungdom har med seg og som er en nødvendighet for at unge mennesker skal vokse opp og bli anstendige mennesker med egne meninger og forstand på nettopp omverdenen.
Men så var det navnet på det albumet. Aretha Franklin synger "It ain't fair" på Spotify og da er det vel bare å bla opp der? Hu har forresten lepper en engelsk gentleman ville kalt "kissable" både med og uten lipgloss eller leppestift. I motsetning til mine som trenger leppestift, lipgloss og en stor porsjon selvrespekt før de kan kalles noe annet enn et par lepper.
Spotify har visst ikke lagt inn det Stones-albumet. Men de har med et par andre cover med de leppene, som Live licks og siglen Wild Horses. Mick har lurt seg med på et cover med leppestift, Black and blue heter det albumet. Tenkte først at det var på albumet Sticky fingers at leppene var med første gang, men nå må jeg over på Wikipedia, siden det ikke var Sticky fingers likevel, iallefall ikke den utgaven som Spotify har med. Men det kunne jeg like godt la være, for på Wikipedia fant jeg ikke bilder av albumcoverne.
En annen med pene, velformede lepper er Cliff Richard, han hadde en hit en gang i verden med Lucky Lips som de tilfeldigvis spilte på NRK1 i formiddag. Han har sikkert brukt både leppestift og lipgloss uten at det egentlig har noen betydning.
Om jeg bruker lipgloss? Joa, ligger en eller to i håndveska. En som det står You look great på, og det er gjør jeg jo. Iallfall sånn dann og vann når jeg bruker de foreskrevne tre timene på badet med hele arsenalet av shampo, balsam, hårkur, ansiktskrem, foundation, rouge, øyenskygge, mascara og som avslutning lipgloss over leppestiften. Da ser til og med jeg bra ut
lørdag 30. januar 2010
Nytt fra kamelhiet
Er litt ekstra rotete i kamelhiet for tiden. Drypte vann fra taket ved siden av røret fra sluket på badet. Får tak i rørlegger og takstmann og de hugger opp rundt røret uten å finne hvorfor det drypper. Så nå ligger det betongrester og -støv rundt på gulv og i hyller og ørkendyret har flytta ut i rein protest. Da står han heller ute i carporten og fryser enn inne i det rotet. Er litt synd på ham også. Bakdekket har punktert og han får ikke nytt før til påske eller no rundt der. Ikke er det motorsykkelføre og ikke er det nok kronasje til å kjøpe nytt dekk, så da får det vente.
Denne uka har kommunerevisjonen funnet ut at Trondheim kommune har brutt loven og investert i papirer med for stor rissiko.
Og det er den samme gamle visa. Høyre og Fr.P synes det er feil at det offentlige har eierinteresser og tjener penger på dem. Derfor solgte de Trondheim Energiverk i 2002 og satte pengene i et fond som skulle investere i verdipapirer. Etterhvert som tida går og den politiske makta forandrer seg er det det AP, SV og SP som styrer sjappa, og man finner ut at pengene etter salget av kraftverket er investert på en slik måte at det er stor sjanse for at de taper 3 - 400 millioner kroner. Og det i en kommune som går med 200 millioner i underskudd.
For meg ser det ut som om ganske mange har mista gangsynet og ikke ser hva en kommune faktisk er og hvilke oppgaver den har.
I prinsippet er det likegyldig hvem som utfører en tjeneste, om det er en kommunal eller en privat aktør. En kommune skal legge til rette for at befolkningen har et tilfredstillende helsetilbud, at det er vann i kranen, kloakk som fungerer, fremkommelige veier, et skoletilbud som ivaretar behovene til elevene osv. I teorien er det nok at kommunen administrerer alle disse tilbudene og kjøper dem på det private markedet til den til enhver tid gjeldene pris for denne type tjenester. I praksis er den norske modellen at det offentlige også utfører tjenestene, og bare til en viss grad kjøper tjenester det ikke produserer selv.
I realiteten er da en kommune en bedrift som leverer bestemte varer og tjenester. Og som alle andre bedrifter er kommunen avhengig av å selge varene sine for en pris som garanterer inntekter nok til å produsere varene. Kjøperne, kommunens befolkning betaler delvis over skatteseddelen og delvis direkte via diverse gebyrer, egenandel osv.
Er enig med kommunerevisjonen i at en kommune ikke skal investere i verdipapirer. Er ingen grunn til at en kommune skal sitte med kunnskap om slike ting. I tilfelle man skulle gjøre det må man vite at de som forvalter verdipapirene kan jobben sin, og tjener penger på det de gjør. Det vil si at hvis de forvalter verdipapirer for 500 millioner bør de klare å tjene 30 - 40 millioner pr år på disse papirene. Ellers har det ikke noen hensikt å holde på med det.
Derfor var salget av kraftverket ikke så gjennomtenkt som politikerne gjerne vil ha det til. Kommunen som bedrift, og politikerne som forvaltere av kommunens midler må se på hva er det vi skal gjøre og hvor mye koster det å gjøre det. Etterpå må man se på hvor mye som kan gjøres for de pengene som er tilgjengelige. Og som enhver annen bedrift vil det være nødvendig å investere i langsiktige tiltak som kan gi inntekter. Et kraftverk er et slikt tiltak. Det genererer bosktavelig talt penger og kommunen får også dekt et annet nehov den har. Nemlig jevn tilgang på strøm til innbyggerne. Og som eier kan kommunen påvirke prisen til forbruker hvis det er ønskelig. En privat eier vil ta ut maksimal pris til en hver tid.
Trondheim kommune solgte seddelpressa si, og plasserte pengene i usikrede verdipapirer. Altså man har kasta bort penger/verdier som innbyggerne, kommunens kunder og eiere kunne brukt bedre på annen måte.
Dagens politiske styre får på pukkelen fordi de var med og investerte kraftfondet i usikre papirer. De som solgte kraftverket og la grunnlaget for fadesen er i dag merkelig stille, de tør nesten ikke kritisere etterkommerne for deres disposisjoner. Og bra er det, viser at det iallfall er litt skamvett hos politikerne.
Kanskje denne saken kan få folk til å begynne å se på kommunen ikke bare som en politisk konstruksjon, men også som et firma som må drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og ikke bare etter dagens politiske vindretning og gode ønsker.
Vil vi ha gode, hensiktsmessige kommunale tjenester, må vi også betale for dem, og kommunens politikere og administrasjon må begynne å tenke både kostnadseffektivitet og hvilken kompetanse trenger vi for å drive et firma.
Denne uka har kommunerevisjonen funnet ut at Trondheim kommune har brutt loven og investert i papirer med for stor rissiko.
Og det er den samme gamle visa. Høyre og Fr.P synes det er feil at det offentlige har eierinteresser og tjener penger på dem. Derfor solgte de Trondheim Energiverk i 2002 og satte pengene i et fond som skulle investere i verdipapirer. Etterhvert som tida går og den politiske makta forandrer seg er det det AP, SV og SP som styrer sjappa, og man finner ut at pengene etter salget av kraftverket er investert på en slik måte at det er stor sjanse for at de taper 3 - 400 millioner kroner. Og det i en kommune som går med 200 millioner i underskudd.
For meg ser det ut som om ganske mange har mista gangsynet og ikke ser hva en kommune faktisk er og hvilke oppgaver den har.
I prinsippet er det likegyldig hvem som utfører en tjeneste, om det er en kommunal eller en privat aktør. En kommune skal legge til rette for at befolkningen har et tilfredstillende helsetilbud, at det er vann i kranen, kloakk som fungerer, fremkommelige veier, et skoletilbud som ivaretar behovene til elevene osv. I teorien er det nok at kommunen administrerer alle disse tilbudene og kjøper dem på det private markedet til den til enhver tid gjeldene pris for denne type tjenester. I praksis er den norske modellen at det offentlige også utfører tjenestene, og bare til en viss grad kjøper tjenester det ikke produserer selv.
I realiteten er da en kommune en bedrift som leverer bestemte varer og tjenester. Og som alle andre bedrifter er kommunen avhengig av å selge varene sine for en pris som garanterer inntekter nok til å produsere varene. Kjøperne, kommunens befolkning betaler delvis over skatteseddelen og delvis direkte via diverse gebyrer, egenandel osv.
Er enig med kommunerevisjonen i at en kommune ikke skal investere i verdipapirer. Er ingen grunn til at en kommune skal sitte med kunnskap om slike ting. I tilfelle man skulle gjøre det må man vite at de som forvalter verdipapirene kan jobben sin, og tjener penger på det de gjør. Det vil si at hvis de forvalter verdipapirer for 500 millioner bør de klare å tjene 30 - 40 millioner pr år på disse papirene. Ellers har det ikke noen hensikt å holde på med det.
Derfor var salget av kraftverket ikke så gjennomtenkt som politikerne gjerne vil ha det til. Kommunen som bedrift, og politikerne som forvaltere av kommunens midler må se på hva er det vi skal gjøre og hvor mye koster det å gjøre det. Etterpå må man se på hvor mye som kan gjøres for de pengene som er tilgjengelige. Og som enhver annen bedrift vil det være nødvendig å investere i langsiktige tiltak som kan gi inntekter. Et kraftverk er et slikt tiltak. Det genererer bosktavelig talt penger og kommunen får også dekt et annet nehov den har. Nemlig jevn tilgang på strøm til innbyggerne. Og som eier kan kommunen påvirke prisen til forbruker hvis det er ønskelig. En privat eier vil ta ut maksimal pris til en hver tid.
Trondheim kommune solgte seddelpressa si, og plasserte pengene i usikrede verdipapirer. Altså man har kasta bort penger/verdier som innbyggerne, kommunens kunder og eiere kunne brukt bedre på annen måte.
Dagens politiske styre får på pukkelen fordi de var med og investerte kraftfondet i usikre papirer. De som solgte kraftverket og la grunnlaget for fadesen er i dag merkelig stille, de tør nesten ikke kritisere etterkommerne for deres disposisjoner. Og bra er det, viser at det iallfall er litt skamvett hos politikerne.
Kanskje denne saken kan få folk til å begynne å se på kommunen ikke bare som en politisk konstruksjon, men også som et firma som må drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og ikke bare etter dagens politiske vindretning og gode ønsker.
Vil vi ha gode, hensiktsmessige kommunale tjenester, må vi også betale for dem, og kommunens politikere og administrasjon må begynne å tenke både kostnadseffektivitet og hvilken kompetanse trenger vi for å drive et firma.
Abonner på:
Innlegg (Atom)