Kamelhiet

PMS? En helsefarlig øvelse i hverdagen

2012-01-21T15:29:00.000+01:00

Samme nøda er det hver vinter, våren 2010, i mars, var det rimelig prekært, og blondinen måtte gjøre noe alvorlig med abstinensene som raste i kroppen og gjorde hverdagen til en utfordrende, for ikke si grusom øvelse. PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) er helsefarlig. Sånn er det bare med den saken.

: Ørkendyret utenfor Dragvoll, mars 2010

I mars 2010 ble denne epistelen skrevet om at det var litt småkaldt, men med ei ekstra jakke utapå og varme i holkene var det ikke så helt galt. Og gleden ved å endelig være på veien igjen var nesten til å ta og føle på.
Kamelryttersken hadde vært et ærend på Dragvoll. På vei derfra ble det til at hun svinger inn på E6 sørover ved Moholt. Å kjøre om Kvål kunne jo være en grei snarvei hjem til Ila, lizzom. Tenkte først på å kjøre over Ånøya, via Korsveien og Gåsbakken ned til Svorkmo og defra ned til Orkanger og hjem via E39. Men var litt skeptisk til føret i bakliene over åsen, så det fikk bli å snu på Kvål, og ta samme veien hjem igjen. Vel forbi Melhus, føret var fint, tørr vei og lett trafikk, kom det en tanke om Støren, der er det greit å snu i krysset med veien opp Gauldalen til Røros. Fortsatt fint føre nedover forbi Kvål, Ler, Lundamo, nærmer seg Hovin. Tja, kanskje Berkåk og ned Meldalen til Orkanger og hjem? Med så tørr, fin vei og bare godværet med sol og skyfri himmel blir det sikkert en fin tur. Sånn passe lang som årets første. Forbi Støren, god vei, og ørkendyret storkoser seg i femte og sjette giret og et passe turtall. Har god tid og kan avpasse forbikjøringene etter motgående trafikk. Fruen tenker litt bil når hun kjører forbi burister som ligger foran på veien, vil gjerne ha oversikt framover og være sikker på at ørkendyret kommer inn i høyrefeltet før det kommer noen i mot og krever den plassen han tar opp på venstre side av vegen. Buristene ligger gjerne litt langt ut mot gulstripa så det kan bli knapt å smette inn foran dem hvis det blir trangt i venstrefeltet. Passerer et skilt med ”PERIODEVIS GLATT VEISTREKNING 0,2 – 7 KM” Ja, bruker å være litt påpasselig oppover Soknedalen forbi Korporalsbrua og opp gjennom Vindalsliene, så det skiltet skjønner selv denne blondinen vitsen med.

Mer om kamelrytterskens opplevelser hin marsdag, kan du lese på Karavanseraiet.no. Der kan du også delta i diskusjonen om PMS

Julehilsen i Kamelhiet

2011-12-20T22:36:00.004+01:00

Det er tid for Kamelrytterskens årlige oppsumering av et langt og innholdsrikt år.

En bønn som gjerne tillegges Frans av Asissi beskriver det Kamelryttersken har arbeidet med det siste året:

Gud

gi meg sinnsro

til å godta det jeg ikke kan forandre

mot til å forandre de ting jeg kan

og visdom til å se forskjellen.

En ting som ikke har gått ubemerket hen det siste året er at fruen har blitt et halvt århundre, selv om hun bare er 23 og knapt nok gammel nok til å kjøre tung motorsykkel. Et av livets mange tankekors. Aldersgrensen er som kjent 21 for å kunne kjøre slike doninger som Kamelrytterskens ørkendyr.

Årets julehilsen er Nelson Mandelas ord fra når han ble innsatt som Sør-Afrikas første svarte president:

"Det vi frykter mest er ikke at vi skal være utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi har umåtelige krefter."

Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :-)
:-) Ragnhild

Gå gjerne inn på Karavanseraiet.no og legg igjen en julehilsen :-)

Kamelryttersken om kjøring i bynære strøk

2011-07-13T22:32:00.000+02:00

Ørkendyret har kjørt noen kilometre og noen opplevelser har også hatt. Som oftest har det vært turkjøring som har vært temaet når hans eskapader har vært omtalt rundt forbi. Denne gangen har Kamelryttersken sett på kjøring i bynære strøk, både flate svinger og mopeduster har fått fått behørig omtale. Stikk innom Karavanseraiet.no for mer om både Ilevollen og Kjøpmannsgata. Og ikke minst for å få vite hva som gjorde at blondinen ville stå av sykkelen i lyskrysset ved Bakk'brua

Om å kjøre sykkel

2011-07-01T16:54:00.000+02:00

Kamelryttersken er som kjent ofte på vei fra A til B på ørkendyret. Hun sliter litt med å holde bensinregningene nede for å si det sånn. Nå har hun funnet en amerikaner som har skrevet noe vettugt om akkurat dette, å kjøre motorsykkel. Og en annen som advarer mot avhengighet, eller Motorcycle addiction som det heter på nynorsk. I tilfelle du lurer, vil ikke fruen oppgi hva hun har svart på spørsmålene i den artikkelen, heller ikke antall ja eller nei.

På førerutviklingskurs i Sveariket

2011-06-24T20:00:00.000+02:00

Denne posten er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Kamelryttersken fikk femtiårsgave av seg selv nå i helga. Tur til Adventuredays 2011 i Säfsen i Dalarne over i Svealand. Hun syntes det var en passende gave i anledning at dama rundet et halvt århundres vandring på jorda.
Eneste hun visste før hun la av gårde var at Säfsen lå et sted i Sveariket og der var det samling tre heile dager til ende for sykler som trives like godt utafor allfarveien som på den. Ørkendyret hadde fått nymontert GPS og var mer enn villig til å dra den veien. Men han var litt spent på hvilken vei Tommelommen ville velge nedover til Dalarna. Han har så ymse erfaringer med hva den elektroniske kartleseren kan finne av vei.
Første stopp ble ved Ea-fossen i Haltdalen

Men han kunne ikke stoppe der, kamelen, han ville videre opp Haltdalen, gjennom Rugeldalen forbi Falkberget og til Røros. Her fant han ut at Tommelommen ville ned langs Femunden, så litt forbi Galåen ble det avkjøring mot Tufsingdalen og ned R28 langs Femunden. Er et stykke ned til Drevsjø så det tok sin tid. Fra Drevsjø gikk turen over grensa til Idre og en smule harryhandel før kursen ble lagt ned Âlvdalen. Her var ørkendyret på kjente trakter. Han hadde sin første tur til Monztabanen som ligger et stykke ned i Âlvdalen.

Et stykke ned forbi Idre ble det stopp for benstrekk og mat. Ørkendyret brydde seg ikke om slikt, han hadde full tank fra Røros, og hadde enda 30 - 40 mil på tanken. Mens da Kamelryttersken kunne tenke seg litt påfyll på sin tank. Nedover langs Österdalelven er det flere steder lagt tilrette for villcamping. Sverige har tilsvarende allemannsrett for telting i utmark som i Norge, men her ville de ha litt kontroll på slitasjen på naturen. Her var det satt opp gapahuker med bålplass foran og mulighet for fiske i elva. Hvis man ville overnatte var det satt opp en kasse med kort, hvor man kunne betale 60 svenske kroner for ei natt.
Gapahuken var forsegjort med gode benker og bord med overbygd bålplass foran. Ved var lagt fram til fri bruk. Toalettet lå litt bort fra gapahukene og var i god stand. Kamelryttersken rynka ikke på nesen for å bruke det iallfall. Så seksti kroner for å slå seg til der ei natt, var ingen upris.
Etter å ha fulgt Österdalelven til Mora begynte gjetningene. Hvor skal vi nå? Tommelommen påsto ned 26:an. Forslaget ble under tvil godtatt for fruen ville fram før etablisementet stengte, slik at hun fikk seg ei seng for natta. Hytte var bestilt samtidig med påmeldinga forståss.
Vel framme fant ørkendyret at det finnes flere orntlige sykler, selv om han var av de mer erfarne med sine nærmere 85.000 kjørte kilometre. Om enn ikke så mange på sånt underlag som det skulle bli denne helga.
Her er to av dem, og flere var det rundt forbi

Fredagen gikk med til å bli kjent med hvordan tinger og tanger fungerte og en runde med øvelseskjøring på grus under oppsyn av to instruktører. Det var over 500 sykler med denne helga, så det ble kjørt halvannen times øvelseskjøring hver halve time fra halv åtte om morgenen både fredag og lørdag. Fredag regnet det slik at ørkendyret sto over kjøringa i slalombakken. Vel hadde han nye dekk foran og bak, men ikke for regnglatt gras som etterhvert ble gjørme.
Bildet fra slalomløypa er tatt før det begynte regne på fredag og løypa var oppkjørt
Fredag klarte Kamelryttersken å velte på vei mellom øvelse en og to. Må ha vært et syn å se en oransje HellyHansen regndress med en kamelrytterske inni rulle bort fra et ørkendyr som lå med spinnende bakhjul.
Den første øvelsen var å kjøre stående rett fram, stoppe for så å sette foten i bakken. Deretter ta løs, reise seg og kjøre slalom i store svinger mellom 4 - 5 kjegler. Neste var en u-sving, "stop & go" før kjøring på planke, ny u-sving og begynne på nytt. Instruktørene sto ved det første hinderet og fulgte opp hver enkelt.
Neste øvelse lå på et platå over den første og det var i svingen etter bakken opp dit at fruen tok salto bortover grusen. Hun tok alt for trang sving og glemte å se laangt nok fram. Oppskrift på velt kan man nesten kalle det. Her oppe var øvelsen kurvekjøring. Å svinge sykkelen med vektoverføring gjennom kurven. Fremdeles stående. U-sving opp en bakke og tilbake sittende for å øve på trykk og vektoverføring på ytre side av sykkelen. Vanligvis kjører man jo med å trykke ned på fothvileren på innersida. Her ble det motsatt. Ny u-sving ned til den første øvelsen og på'n igjen.
Hver gruppe som kjørte var ca 15 sykler og med to løyper på 70 - 80 M èn vei ble det lite venting. Det gikk jevnt hele tiden.
Fruen sto som sagt over den tredje øvelsen, som var ei løype nederst i slalombakken. Har noe med velge hva man vil beistes med, og hun fant at det kunne være bra for denne gangen. Kamelryttersken hadde strukket sine egne grenser lenger hun trodde på forhånd og var vel fornøyd med det.
Lørdagen gikk med til mer øvelseskjøring før ørkendyret la ut på grustur sammen med nærmere tredve andre halvlærte og to hellærte guider. Fire timer stående på sykkelen hørtes drøyt ut, men vi prøver. Kan jo sette seg ned og hvile legger og lår innimellom tenker blondinen før hun tok løs.

Ble en innholdsrik tur. Litt utpå ble gruppa delt. I en rask gruppe og i en lite lugnare gruppe. Noe som passet fruen utmerket. 70 - 80 km i timen stående på grusvei med løsgrus i svingene er ikke helt hennes tekopp for å si det sånn. Et stykke videre ble det beinstrekk og mulighet for mat på en nedlagt jernbanestasjon.

Den raske gruppa hadde vist ikke helt skjønt det, så de parkerte like godt slik

Deler av turen etter dette gikk på veier som brukes til en av etappene i Rally Sverige, og en lokal helt som kom bort og pratet, kunne fortelle mye om det. Etter å ha forsikret seg om at det ikke var Hells Angels som var ute og kjørte.
På returen sto en av sponsorene og serverte vafler
mens et filmteam fra svensk TV filmet hele reia med sykler.

Heimturen gikk søndag via de sentrale østlandsområdene, grensen ble krysset der de sliter med å finne skogen

Verken ørkendyret eller Kamelryttersken skjønner hvorfor. De har da trær nok?
Mandag gikk turen opp langs vestsida av Randsfjorden.
De åtte milene fra Jevnaker til Dokka er en bikers våte drøm av en vei. Samme videre over til Vingrom og E6.
Nå lurer du sikkert på hva Kamelryttersken og ørkendyret har fore helga 14 - 17/6 2012?

Leser du Karavanseraiet.no jevnlig, finner du det kanskje ut?

Kule jenter på scooter

2011-06-08T13:22:00.001+02:00

Motor, bladet til Norges Automobilforbund (NAF) lå i postkassa i dag. Temaet er el-biler, aktuelt og i tiden. Et kult tema så og si. Litt uti var det en artikkel om elektriske scootere, en type doning som Kamelryttersken kunne tenkt seg til bybruk. Ørkendyret blir stor og tung i bytrafikken må vite.
Artikkelen var ledsaget av billedskjønne møfrø, pent dandert på hver sin scooter. Uten hjelm, hansker eller bukse og jakke med tilstrekkelig polstring og motstandsevne mot asfaltutslett. Kule jenter på kule doninger. Greit nok at frøknene bare poserte for fotografen, men hva forteller slike bilder i et seriøst blad som Motor?
Kamelryttersken forteller det at på scooter trenger du ikke å beskytte deg selv.
En formastelig tanke i fruens hode. Tenk hvis møfrøene på scooterne hadde skikkelig stilig kjøreutstyr, tilpasset aktive kvinner?

Flere meninger om lettkledde møfrø i bytrafikken finner du her

Motorsykkelkjøring, en øvelse i ydmykhet?

2011-05-29T12:01:00.001+02:00

Innlegget er henta fra Karavanseraiet.no, les hele innlegget her og delta i debatten

Ble ikke no natteravning fredagskvelden, gruppeleder mente at det var for kaldt og vått til at det var noen ute, så Kamelryttersken havna opp til en venninde. Hvor da klokka ble så sein at det begynte å bli tidlig før ørkendyret fikk snu snabelen hjemover. For nye lesere: Ørkendyret er en snabelkamel, han har to pukler og snabel, og siden han er bygd for ulendt terreng og langfart også i mer tørre strøk kalles han ørkendyret til daglig. I reisemodus har han to sidekofferter som i tillegg til å romme tredve liter bagasje hver seg, også rommer tre liter vann. Slik at han som som sin navnebror kamelen også lagrer vann til bruk i påkommende tilfelle.

På heimveien kunne ørkendyret observeres i sikksakk i høyrefeltet ned en ellers tom Byåsvei. Har man betalt veivavgift, så har man det, og da kan man med god samvittighet bruke hele bredda på kjørefeltet. For det skal være artig å kjøre sykkel, og det er en tilfredsstillelse å kunne håndtere sykkelen så godt at man kan leke seg samtidig med at man vet at man kan ta den inn når trafikkbildet endres. Og så var det den lille detaljen at epoxyen som brukes til veimerking blir glatt når det er vått i været, bare det er grunn til å kjøre slalom mellom for eksempel pilene og annen lagsgående oppmerking som noen steder er malt i veibanen.

Ja, det er lek å kjøre slalom mellom midtstripa og fortauet, og som all lek er det alvor i det. Leken er barnas forberedelse til voksenlivet, og den er de voksnes mulighet til å beholde barnet i seg. Det er godt og ikke minst nyttig å kunne unnamanøver i tilfelle det spretter et barn ut i veien. Lek som å la sykkelen danse fra side til side i veibanen, blir da trening i ferdigheter man trenger. Motorsykkelkjøring er også en øvelse i konsentrasjon, det å være tilstede der og da. Men det å kjøre sykkel er også en øvelse i ydmykhet, en øvelse i å holde seg tilbake, ikke stå på sin rett i alle situasjoner i trafikken. En øvelse som fruen har begynt å ta med seg inn i hverdagslivet. For det er nok desverre sånn at hun kan være i overkant kaut i mange sammenhenger. At hun mener seg "rævkjørt" og tråkka på, mens det i realiteten er fruen selv som legger mer i en situasjon eller andreparts handling enn det er belegg for. Om hun noen gang kommer fram til en balanse og en forståelse for sine omgivelser som innebærer at hun ser når hun skal være ydmyk overfor situasjonen og dens konsekvenser, det går hun for. Fruen har lært at det er en lang smertefull vei fram dit, til en tilværelse hvor hun er i balanse med seg selv.. For det har sine sider å være sterk og ha to sider i seg som er like sterke. Noe de nødvendigvis må være, siden det er det samme mennesket som huser de to sidene. For å finne balansen i seg selv og bruke den til beste for seg selv må fruen være ydmyk, og lære seg å bøye kne ikke bare for andre, men også for seg selv.

SMS

2011-05-02T12:31:00.001+02:00

Kom en sms i dag, med ei hyggelig tilbakemelding :)

Les meldinga på Karavanseraiet.no

Vårkåt russ og MC-ravner til fots

2011-05-01T19:16:00.003+02:00

Det er de. Ungdommen. Mye flinkere til å kline i år. Så mange flere par som var mer opptatt av hverandre enn av omgivelsene de to første kveldene MC-ravnene var ute i år enn vi har sett før om årene. Og det er koselig :)
Rolig var det også, selv om det var samlet 2 - 300 ungdommer på Marinen fredagskvelden og 6 - 700 på Festningen natt til første mai. Politiet kom tilogmed bort og berømmet Natteravnene. Selv om det nok ikke var vår fortjeneste at det var så rolig. Var nok mer ungdommen som var skyld i det.

: Begynte å tynnes i halv to tida

Ungdommen så oss, kom bort og snakket og var glade for den tryggheten de følte med at det var voksne folk tilstede. Og vi fikk flere historier å fortelle fra MC-ravninga :) Som kommentaren fra en russ til en annen som satt og halvsov på en stein, "Nå må du se litt våken ut, Natteravnene er her".

: Noen ser etter syklene mens de andre er ute og går

Er alltid et par som ser etter syklene mens de andre er ute og går mellom ungdommene. Vi vil helst ikke at noen fingrer på syklene. Og så er det ikke så truende med bare to - tre ravner, ungdommen tør seg bort og begynner å snakke. Langt de fleste bare for å få bekrefta at vi er greie og snille, mens noen spør om syklene og forteller om sine egne opplevelser på to hjul. Trivelig :)

Les mer om MC-ravnans opplevelser i mainatta på Karavanseraiet.no
Der kan du også legge igjen en kommentar hvis du vil :)

Å velge en vei

2011-04-20T17:33:00.000+02:00

Opprinnelig lagt ut på Karavanseraiet.no

Vanligvis tar Kamelryttersken korteste vei mellom A og B. Hun gjør seg kjent og finner den korteste veien, ikke alltid den raskeste, men vanligvis den korteste distansen.
Etter at hun begynte å kjøre motorsykkel for åtte - ni år siden har hun begynt å skjønne at det ikke alltid er den korteste veien som som er den beste. Nå kan hun ta snarveien rundt Byneset når hun skal fra Ila til Tiller, rett og slett fordi det er mye morsommere. Og hun kommer fram, kanskje ikke akkurat når det forventes, men når hun kommer.
For det har noe med å velge veien sin, velge hvilke kamper man vil kjempe og hvilke man skal holde seg for god til å ta. Blondinen har kjent på noen slike, og har nok valgt å ta flere kamper enn hun har behøvd. Men veien blir til når man går, og det er ikke alle svingene man klarer å holde oversikt over selv om man vil.
Samtidig blir det for enkelt å si at veien blir til mens man går, for man velger retningen og man tar beviste valg i veikryssene. Etterhvert begynner man å få oversikt over hvilke konsekvenser de enkelte valg vil kunne medføre, selv om man ikke klarer å forutse hvilken løsning som gir best resultat hver gang. Kvalifiserte gjetninger blir etterhvert mer regelen enn unntaket, og med dem bedre oversikt over konsekvensene.
For når man velger en vei, velger man også bort andre veier som kunne ført til målet. Noen veier er lette å gå og man lurer på om det skal være slik? Andre er steinete, svingete og er en kamp i seg selv å gå. Det er vel helst de Kamelryttersken velger, hun klarer ikke å ta de enkle veiene, som E6 opp Gudbrandsdalen og over Dovre. Neida hun må ansolutt kjøre Venabygdsfjellet, Vestsideveien eller Rendalen. Hun kommer frem når hun kommer, men det kan være at hun er dyktig sliten når hun helst skulle vært frisk og uthvilt til neste etappe.
Men så enkelt er det visst ikke å ta den slagne landevei heller?

Delta gjerne i diskusjonen i kommentarfeltet på Karavanseraiet.no

På veien igjen

2011-04-17T23:26:00.000+02:00

Innlegget er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Hundre + mil denne helga. Godt å komme seg ut og endelig få lufta ørkendyret til det han er bygd for. Lang tur hvor man kan se etter stedene på andre siden av der veien slutter. For det gjør den jo, rundt hver sving, og der var det enda mer vei som må prøves. Sånn er det rundt neste sving også. Tar liksom aldri slutt.
Blondinen har besøkt sitt moderlige opphav og har lagt femti mil mellom seg og sin egen heim. I går kjørte hun ned på sju og en halv time på gode veier. Iallfall fra Berkåk og ned. Mellom Stiftsstaden og Berkåk var det derimot småregn og våt veibane, noe fruen liker dårlig. Det ser glatt ut og på denne tida året kan det være underkjøling i bakliene, og da blir Kamelryttersken stiv og kantete i bevegelsene. Farta går ned og hu trives heller dårlig sammenligna med det å kjøre på tørr vei og ikke minst rein vei. Grus i veikanten kan snart gi ubehagelige overraskelser i form av hjulslipp og det som verre er. Brå stopp mot et autovern eller en fjellvegg for eksempel.
Fruen tenker med gru på den dagen veien fra Berkåk til Ulsberg blir retta ut og gitt moderne standard. E6 er gjennomgående mest egna som transportetappe når man skal fra A til B. Den slagne landevei så og si. Men det er enkelte strekninger som har overlevd moderniseringsforsøkene. Majavatn - Trofors for eksempel, og Berkåk -Ulsberg. Kosevei for en biker på tur. Svinger så det holder for passe styrefart, noe som gir turen en ekstra spiss når det er lite trafikk, som i går.
Fra Ulsberg tar fruen vanligvis R3 over Kvikneskogen, så også denne gangen. Til en avveksling er UP så elskverdige at de står på sin vanlige plass og viser at de har kontroll med gule vester, radar og uniformert bil. Ørkendyret får god tid til å korrigere hastigheten som akkurat der var 80 i følge skiltinga litt lenger ned. Så han farer så fint forbi uten at det skvetter fram en uniformert tjenestemann/-kvinne som kan fortelle at det gikk kanskje litt fort? Det har han vært med på før, og er like lite imponert hver gang. For det går ut over kronasjen som er avsatt til bensin, og det liker han dårlig. Kamelryttersken også, for den del.
Ned lia fra Kvikneskogen (733 M over havet og turens høyeste punkt) er det bare kos. Vanligvis ligger det her snø og is langt ut i veien i bakliene ned mot Lonås på denne tida av året, men ikke denne gangen. Tørt og fint slik at det blir passe styrefart hele veien ned mot Tynset. Lenger ned ligger det to tiner på hjul med enda ei tine på hver sin henger, og en privatbil med henger mellom. De holder jevn fart ned lia alle tre, så det er ingen grunn til å dra på forbi dem. Tinene skal sikkert ned Østerdalen, mens ørkendyret har tenkt å si farvel til R3 på Tynset for en stakket stund. Iallfall ned til Elverum. For det er det med å velge en vei. I fjor dukka det opp en sivil UP med blålys i speilene på Ørkendyret litt nord for Elverum på årets første utflukt. Og den suksessen er det ikke verd å gjenta. Og siden en patrulje er passert allerede, kan det være at de har råd til å ha èn til ute, selv om det er lørdag ettermiddag, helgetillegg, 50 % overtid og helgelystne tjenestemenn/-kvinner.
R30 fra Tynset, ned Rendalen til Åkrestrømmen er mye artigere å kjøre. Lite til ingen trafikk og masse svinger tilpassa ørkendyrets styrefart. På Åkrestrømmen blir det stopp med beinstrekk og toalettbesøk. I overkant av to timer i salen er grunn god nok til å stoppe for en hvil. Termos med kakao og en sjokoladebit sørger for nødvendig energipåfyll før R217 ned Storsjøen. Også en perle av en MC-vei. Lite og ingen telehiv gjør sitt til at veien oppleves god å kjøre for en sykkel som trives like godt på små som på store veier.
På Rena blir det å ta østsida av Glomma ned til Elverum. Kommet ned til krysset med R3 (Østerdalsveien) viser telleren at det er halvanna mil kortere fra Ulsberg til Elverum over R30/Rendalen, enn Veivesenets oppmåling av R3 til Elverum. Så det har noe med å velge en vei når man skal et sted. Og ikke alltid tro at strake veien er den korteste.
Kamelryttersken har ofte med en termos med varmt vann, en pakke pølser og en pakke lomper når hun skal på lengre turer.

Kronasjen som er avsatt til tur med ørkendyret bør jo helst gå til drivstoff til ham og ikke ligge igjen på et gatekjøkken som betaling for drivstoff til blondinen oppå dyret. Og er man alene på tur kan man like gjerne sette seg på en rasteplass som i en kafeteria. Mye koseligere ute, selv om kontrollstasjonen sør for Berkåk ikke akkurat er den peneste rasteplassen fruen frekventerer.

På hjemturen ble det til at ørkendyret kjørte nyveien sør for Hamar. To felt i hver retningm 100 km grense og bare velstand egentlig. Jens har nok brukt en milliard av billistenes penger der. Bare bruene er et syn i seg selv. Fin vei, og som sagt bare velstand, helt til
Her er det tydelig at det er karfolka som har prioritert hva det skal brukes penger på. OG det er ikke på rasteplasser. Denne har lagt her i flere år før nyveien kom, og har tydelig sett sine beste dager.

Fruen setter seg ved et bord og nyter sin medbrakte mat, og snur seg for å bruke nærmeste raskkopp

Og sånn var det over hele plassen. Akkurat når fruen skal forlate åstedet stopper det en bil og ut kommer en hund som tydelig hadde et nødvendig ærend. Var like før blondinen spurte "Hæler du å gjøre fra deg her?"
Greit nok med ny vei til mange millioner, om ikke milliarder, men man kan da by de veifarende en ren og ryddig rasteplass? Velstelt er vel å forlange mer en Gutta Boyz i Veivesenet klarer, men de kan da ikke være bekjent av at en rasteplass langs en av Norges mest beferdede veier ser ut som ei søppelfylling?

Kjørføret lar vente på seg

2011-04-02T11:08:00.002+02:00

Innlegget er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Nabojenta har laga snømenn i hagen.

Litt kos må vi da ha selv om kjøreføret lar vente på seg

PMS (Parkert Motorsykkel Syndrom)

2011-02-11T22:59:00.001+01:00

er en slitsom lidelse for de som har den. Da har vi ikke tatt med abstinensene de fleste bikere har hele vinteren, og som tiltar i styrke nå framover ettervinteren. Høyrehånda begynner å skjelve ukontrolert, venstre ditto kliper på et imaginært clutchhåndtak så snart det er utsikt til bar vei, og man går ned i hockey så snart det er motorlyd i nærheten.

: Vi ser framover

For å bøte på elendigheita inviterte Kamelryttersken MC-ravnan på vaffel og kaffe. Scooterføreren ble utkalt som sjåfør og vaffelsteiker. Allernådigst fikk han også være med å handle ingrediensene til røra. Noe han kviterte for med å begynne å diskutere om det skulle være Kulturmelk eller Kefir i røra. Kefir sa blondinen, tok med melkepakken og forsvant videre innover i lokalet. Hun var rimelig sur, for når hun skulle ta en helmelkspakke, spruta den innholdet sitt utover og oppi fruens handlenett. Noe som ikke var særlig populært.
Men hu roa seg, slik at det ble da både røre og vaffel til folket. Enkelte av karene hadde tilogmed tatt med sin bedre halvdel, og et barnebarn var det også som ble husvarm ganske så fort og greit. Sikkert fordi vertinnen hadde fyrt i ovnen. 13 blå grader ute, forsvarer fyr i ovnen vinterstid.

Trivelig med en sånn kveld. Og nå ser det ut for MC-ravnan får låne samme lokalet til fremtidige klubbkvelder. Dèt var en hyggelig beskjed å få som avslutning på en fin kveld :)
Motorsyklister er trivelige folk, så praten går lett. Enkelte var også såpass optimistiske at de snakka om tidlig mars som aktuell dato for vårslepp. Men det var kanskje bare enda et utslag av absitinensene?

Denne posten er også postet på Karavanseraiet. Stikk gjerne innom :)

UP på Facebook

2011-01-28T13:28:00.003+01:00

Når man ligger i jevn fart langs en såpass bra vei (etter norske forhold) som R3 begynner man å lure på hva som tilsier alle 60-grensene nedover der. Særlig fra Koppang og ned til Elverum. God vei, oversiktlig og dermed litt kjedelig som MC-vei. Lokalbefolkninga og Veivesenet skjønner sikkert hvorfor, men du verden så lett det er å overse en av de 60-sonene.

Kamelryttersken lurer på Karavanseraiet om det er greit at UP eller andre offentlige organer er på Facebook?

Motorsykkelkjøring og fenomenet toppbloggere

2011-01-27T23:51:00.007+01:00

Denne posten er opprinnelig lagt ut på Karavanseraiet, stikk gjerne innom :)

Kamelryttersken kjører tung motorsykkel, og er veldig så godt fornøyd med det. Ikke har hun bil, og har heller ingen umidelbare planer om å få seg slik doning. Koster å ha bil, og det er ikke akkurat billig å kjøre 20.000 km/år på tung sykkel heller. Så da blir det en avveining mellom det praktiske og det man trives med.
Buss, tråsykkel og apostlenes hester er så absolutt gode alternativer når man bor i byen. Norsk Nettmagasins artikkel om biløkonomi gir litt perspektiv på økonomien i bilholdet kontra privatøkonomi som kan være lurt å ta med seg.
Ikke det, blondinen har hatt bilsertifikat i tredve år, så hun kan kjøre bil, og gjør det også når det trengs. For eksempel når Minstemann skal noe sted. Han har en VW Transporter med rullestolrampe slik at han kan komme seg rundt. Han må bare ha sjåfør til sidevogna.

Ei anna som trenger sjåfør er bloggeren Ida Wulff. Hun har vært ute og kjørt drosje i Tigerstaden, og er visst ikke helt fornøyd med servicen. Iallfall la hun ut en post om at Oslo Taxi ikke burde ansette voldelige kvinnehatere på bloggen sin og idag fulgte hun opp med at hun vil anmelde taxisjåføren som hun mener har angrepet henne. Innholdet i historien får står for de impliserte parters regning, det har ikke Kamelryttersken noen formening om. Men hun reagerer på at saken får så mye oppmerksomhet. I tilfelle det var denne blondinen som fikk den behandlingen som Frk. Wulff mener seg å ha vært utsatt for, ville det knapt blitt løftet et øyelokk. Men så snart ei smellvakker blondine som har medietekke så det holder, forteller om en slik sak, da blir det oppstyr.
Rasisme skal tas alvorlig, uansett hvem det er som utsettes for den. Og det er alt for ofte at når innvandrere er innvolvert at man ikke gjør/sier noe fordi man da kan oppfattes som rasist. Og at det er noen som utnytter denne politiske korrektheten, det kan vi være ganske så sikre på.
At Frk. Wulff utnytter sin posisjon som toppblogger til å skaffe seg støtte i denne saken er iallfall ganske så sikkert. Ved første gjennomlesning av denne bloggposten fikk Kamelryttersken en sånn spørrende følelse om det er sunt for psyken å få så mye oppmerksomhet som toppbloggerne får?
Det å blogge profesjonelt som mange av toppbloggerne gjør, betyr ganske så mye oppmerksomhet fra lesere, sponsorer og media generellt. Èn ting er inntekten, Kamelryttersken kunne gjerne tenkt seg tilsvarende fra sin blogg, noe annet er om alle tåler slik oppmerksomhet? Primadonnanykker vil kanskje noen kalle det? Ikke det at ikke denne fruen har nok nykker, men spørsmålert er interessant å diskutere likevel. Karavanseraiet handler tross alt ikke bare om motorsykkelkjøring, slenger da litt personlig utvikling innimellom ;)

Nå sitter sikkert du som den observante leseren du er og lurer på hva dette har med motorsykkelkjøring å gjøre? Ingenting. Og alt.
Fordi sykkelen krever at du er der, på sykkelen, fra du tar løs til du parkerer. Flytter du fokuset fra kjøringa, fra det å få sykkelen forbi punktet hvor veien forsvinner rundt neste sving, til for eksempel ei sydhavsøy med palmesus og blått hav, da går det rett "åt skogen". Bosktavelig talt. Det samme med livet ellers, mister man fokus, da går det som oftest rett vest, åt skogen, eller det som verre er.
For det er det motorsykkelkjøring handler om. Å bli ett med seg selv og sykkelen, oppleve å bevege seg av egen fri vilje. Kjenne at man kontrollerer fysikkens lover. Kjenne intensiteten i livet på en slik måte at når man kommer hjem i kveldinga, våt og forfrossen, vet at i MORRA, da skal vi ut igjen.

Hvis noen lever i den villfarelsen at fruen har PMS (Parkert MotorsykkelSyndrom) så er det ingen villfarelse, men et ubestridelig faktum.
Du har sikkert andre oppfatninger av både toppbloggere og bikerbabes som du kan dele med Kamelhiets lesere?

PS For de som er opptatt av trafikk til bloggen sin, kan kanskje Hit-Me være noe å sjekke ut

Sagt om Karavanseraiet og Kamelryttersken:

27/1 - 2011 på Norsk Nettmagasin:
Denne posten er opprinnelig skrevet av Ragnhild som også skriver en masse godbiter på Karavanseraiet. Ta gjerne en titt innom bloggen hennes også.

Kamelryttersken får prøvd seg

2011-01-19T00:10:00.001+01:00

Blondinen var på jobbintervju for en tid tilbake, men har slått den jobben fra seg. Hun fant ut at hun er terapeut og vil fortsette å være det.

Fruen har gått på legd de siste to årene, overtallig som hun har vært siden enheten hun var ansatt i ble lagt ned. Men nå kom personalavdelingen og fortalte at de ville ha Kamelryttersken på arbeidsutprøving som Miljøterapeut på et botiltak. Og det straks og med en gang. Prøvetid? tenker kanskje den våkne leser, fruen har da vært ansatt i samme firmaet i fire år, så prøvetid er vel ikke nødvendig? Gi henne fast stilling. Mja, mjo, hadde det vært så enkelt. er noen spilleregler og sånt som må følges, og det er ikke en ledig fast stilling på denne enheten heller. Tanken til de som steller med personalsaker er at blondinen skal få vise at hun kan og at de dermed kan forfekte hennes fortrinnsrett til en fast stilling som for eksempel Miljøterapeut i en dertil egnet enhet.
Nå kan man jo diskutere om ikke dette er et tiltak som burde vært prøvd før. Med faste stoppunkt for evaluering av prøvetida og sånn bortetter. Joda, i en ideell verden hvor fruen får ha toppboksen i fred og offentlige saksbehandlere kan saksbehandling, da ville hun ha vært i fast stilling som det står Ragnhild på for lenge siden, og slike kunststykker som arbeidsutprøving hadde vært ukjente. For i en slik verden ville Kamelryttersken ha (og alle andre overtallige for den del) fått ny stilling uten mange runder med tvil og tro i forhold til arbeidsgivers ærlige og oppriktige vilje til å utnytte den kompetansen som er tilgjengelig. Sistnevnte har vært diskutert litt hist og pist rundt på Karavanseraiet, så det er nok noen som stiller spørsmålstegn ved fruens utsagn, men dem om det. Kamelryttersken mener på at kritiske spørsmål er på sin plass. Ofte kan det si mer om de som ikke svarer på slike spørsmål enn det sier om de som vil finne gode svar.

Du har kanskje noen tanker om arbeidsutprøving?

Kamelhiet tar det ikke så tungt med adventa

2010-12-22T21:47:00.000+01:00

Førjula er på det nærmeste over, noe som også vises på Karavanseraiet.no. Julebrev har a skrevet, Kamelryttersken og så har en nybakt julefeirer skrevet et gjesteinnlegg om jule...
Stikk innom og se selv hva fruen har laga til nå før jul.

Og til de som ikke tar seg den tida
Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :)
:) Ragnhild

Kjøreteknikk

2010-12-16T16:27:00.001+01:00

Utrulig hvor mye blikket påvirker kjøringa. Og hvor mye mer man ser når man får øya opp fra asfalten foran forhjulet og fram dit hvor veien slutter. Og når øya fortsetter enda litt til og henger seg i horisonten, DA får man virkelig syn for hvor pent landet vårt faktisk er :D
Etter å ha kjørt 100.000 km + med øya på forhjulet, har jeg endelig fått øya opp for at det lønner seg å se laangt fram, og klarer å holde dem der oppe i skoglista. Imponerer meg selv litt med det. Tydelig at våren/sommerens eskapader på bane har betalt seg i form av jevnere kjøring, bedre utnyttelse av sykkelens smidighet, enda mer trivsel og at jeg gjør mer for å komme hel hjem, hver gang.

Kamelryttersken har ikke prøvd å arbeide som kassadame, men kan tenke seg at det er ...

Les mer på Karavanseraiet.no om det finnes kassadamer i helvete?

Og så syns Kamelryttersken at det er godt å ha venner som stiller opp når a selv ikke er helt på topp :)

Harrytur palmelørdag

2010-12-14T21:11:00.000+01:00

Kamelryttersken var Palmelørdagen et år på Harrytur, og brukte denne turen som utgangspunkt for nevnte refleksjon. Vanligvis er det denne turen fruen forteller om når det er snakk om vinterkjøring, men den gikk noen dager senere enn Harryturen. Til de som tar seg tid til å trykke på lenken og lese innholdet vil fruen få lov til å stille et spørsmål. "Er det ikke godt å få bekreftet mistanken? At kjerringa er stein hakke tullete?"

Men det var liksom refleksjon rundt den Harryturen som var tema. Påskeføre på alle vis. Sol fra høy skyfri himmel, tørr asfalt, ikke for kaldt for kjøredress, varmekjeldress, islender og ullundertøy. Svenske veier er vanligvis ganske så kjedelige, iallfall de som har fartsgrense 110 km/t. Ned fra Storlien til Åre og Østersund for eksempel. Eller opp Härjedalen til Funäsdalen. Men småveiene mellom der er noe helt annet. Der kan man sitte og virkelig få en flytfølelse i rytmen sykkelen har gjennom og mellom svingene. Samme på norsk side når man kommer fra

Mer på Karavanseraiet.no hvor du også finner Hyggelige kort og frosne servere

Refleksjoner over et tema

2010-12-08T19:42:00.000+01:00

Det er følelsen man har når man kommer over en bakketopp og får se et nytt landskap, en ny blåne hvor veien svinger seg og man er helt alene i hele universet. Og man føler at man har kontroll over sin egen skjebne samtidig med at man vet at man er bare et støvfnugg i det samme universet. Men et støvfnugg som kan og vil fram dit over den...

Blogglandet kan også brukes til meningsutvekslinger

2010-11-25T14:39:00.000+01:00

Kamelryttersken føler seg litt beæret med at hennes tanker blir tatt seriøst og diskutert av en av NAVs saksbehandlere.
Bakgrunnen er at fruen i en bloggpost har diskutert om NAVs saksbehandlere gjør vedtak i henhold til Folketrygdlovens intensjon.

For det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf ...

skriver Kamelryttersken i en ny bloggpost på Karavanseraiet

MC-ravnan i bystyret, et kinderegg uten sidestykke :)

2010-11-21T15:47:00.002+01:00

Fikk e-post sist uke

... Ungdommmens bystyre inviterer Natteravn Trondheim til å informere om natteravnbevegelsen 17. novembe kl. 10 i Bystyresalen.

Det var litt trivelig i novemberkulda med en slik invitasjon, så Kamelryttersken sa seg mer enn gjerne villig til å representere og presentere MC-ravnan for Ungdommens Bystyre. MC-ravninga for i år slutta vi jo med sist på september'n, men vi skal ut igjen når det begynner å bli siste helga på april.
"Natteravn på motorsykkel? Har jeg da aldri hørt om" spør noen, andre sier "Godt jobba, fortsett med det", mens da èn vi traff på gangstien rundt Blyberget, var totalt uenig i at vi kjørte motorsykkel på gangveier og stier i Bymarka. Det var pedagogisk feil at vi brukte motorsykkel når vi oppsøkte ungdommen som Natteravner. Kona fikk ham bort fra stien etterhvert, men vi husker episoden som en anekdote i vår historie.
For vanligvis når vi kommer slik på gangveier og stier hvor det vanligvis ikke er motorisert ferdsel (I Norge er det ikke lov for mopeder/scootere (knallerter) å kjøre på sykkelstier og gangveier, slik det er enkelte andre steder) stopper vi for turgåerne og forteller at vi kjører Natteravn, og får bare smil og lovord tilbake.
Er noe med at folk på store sykler blir sett på som litt utenfor det det vanlige, og mange ungdommer er ikke helt med på alt som skjer i samfunnet og føler seg utafor. Ser ut for at den kombinasjonen funker, at motorsyklene blir en slags "icebreaker" som gjør det lettere å komme i snakk med ungdommen.
Ørkendyret ble en vår tagga av russen, og kjørte hele våren med denne påskrifta

Kamelryttersken påstår hardnakket at det står "De hær e Kult :)" mens da MC-ravnsjæfen like hardnakket påstår at det står Knut. Han er jo unnskyldt siden han heter Knut ...
MC-ravning er nyttig, det er nyttig og ikke minst er det artig (morsomt) :D
Det er nyttig fordi vi som kjører får kjøre mer motorsykkel. Og for en motorsyklist er motorsykkelkjøring en meningsfull aktivitet, og derfor nyttig.
Natteravning er samfunnsnyttig fordi vi er edru voksne som er ute på gata og viser at vi bryr oss. At vi syns at det er viktig å møte ungdommen der de er, og tilby voksenkontakt og trygghet. For det ungdommen forteller når vi kommer er at de føler seg tryggere, særlig når vi kommer på steder hvor det samles mange ungdommer. Sånn som på Marinen maikveldene, hvor det kan være flere hundre som samles på plenen ned mot Nidelva. En vellykket ravnekveld/-natt er når det ikke har skjedd noe på hele vakta. At alle har kost seg og trivdes med sine ting.

MC-ravning er derfor et utmerket påskudd en fredagskveld hvor Gullrekka ikke er det helt store, eller lørdagskveld med svigers. Selv om resten av familien gjerne vil se mer av motorsyklisten.

Og så er MC-ravning artig. Èn ting er at vi har et godt miljø blant oss som kjører MC-ravn, en annen ting er at vi treffer mye trivelig ungdom, som setter pris på at vi kommer og ser til dem der de er. Uansett hvilken forfating de er i, om de spiller Kubb på ei slette ved Ladestien eller har bært en ølkasse med seg opp til Estenstaddammen, så syns de det er trivelig med besøk av voksne folk på store motorsykler eller ikke fullt så store scootere.
Ett av Bystyremedlemmene lurte på om vi hadde møtt noen store utfordringer med ungdommene vi traff? Mnei, når vi ser bort fra han kverulanten oppe ved Blyberget her på vårparten, så har vel største utfordringa vært å få med seg store motorsykler rundt Baklidammen? Iallfall syntes "Sjølingen" (Knut) at det var vel trangt for GoldWingen et tak på baksida av den dammen. Vi andre så for oss at han kom til å bli våt, men det ble han ikke.
Med andre ord så er MC-ravning et stort Kinderegg, tre ting på en gang. Nytte for oss som kjører sykkel, nytte for samfunnet og det er artig :D

Er litt koselig i Hansbakkfjæra ei mainatt, også for en MC-ravn

Vil du se flere kommentarer på denne posten kan du se her

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :)

Blond? jeg?

2010-11-07T14:08:00.000+01:00

"Alle" vet at Kamelryttersken er blond, noe hun har bevist ved utallige anledninger

Om hunder og bein, en historie om fornedrelse

2010-11-04T20:07:00.002+01:00

Hun vil faktisk ikke, Kamelryttersken, leve i et samfunn hvor ikke motorsykkelen hennes kan få stå i fred i carporten under leiligheta hennes.
Fruen kom i dag og skulle ut med ørkendyret, og finner at toppboksen er tømt for verktøyskrin, førstehjelpspakke, treffgenser fra Senior MC, servicehefte/instruksjonsbok og vognkort. Resten av innholdet var strødd utover gulvet.
Ting kan erstattes. Litt ergerlig med verktøyskrinet, hvor innholdet var samla sammen på bakgrunn av flere års erfaring med hva som trengs av verktøy i et nødsfall + originalverktøyet til sykkelen. Men det meste kan erstattes for 4 - 500 kr hos nærmeste Gubbdagis. Treffgenseren har affeksjonsverdi, men det overlever fruen. At serviceheftet er borte er ikke fullt så godt. Er greit å kunne dokumentere at servicene er tatt når ørkendyret en gang skal selges. Instruksjonsboka er grei å ha med alle data på dekktrykk, pærer, olje og sånne ting som man vanligvis ikke går rundt og husker på. Førstehjelpspakka var en gave fra ei venninne, så det var ikke bare litt dumt, men er overkommelig. Venninna kjører sykkel selv, så hun vet hva det er snakk om. Det mest alvorlige var at vognkortet er borte. Èn ting er at det er ulovlig å kjøre uten, like alvorlig er at med vognkortet kan en uærlig sjel lage mye krøll for eieren. Så det blir en telefon til Biltilsynet for å melde kortet stjålet og bestille nytt. En helt unødvendig telefon i Kamelrytterskenes øyne.
For man skal føle seg trygg i sin egen heim, sånn er det bare. Ørkendyret er en viktig del av fruens liv, og det gjør tyveriet enda mer merkbart. For det var ikke bare de materielle tingene som forsvant, det forsvant noe av Kamelryttersken også. På en måte kan hun si at tyven(e) tok en liten del av henne i tillegg til vognkort og førstehjelpspakke.
Motorsykkelen er mer for en biker enn en bil er for en bileier. Den er en del av henne på samme måte som en fot eller en arm.
Det er noe annet med et slikt tyveri også, det er mangelen på respekt. Ikke bare mangel på respekt for andres eiendom, men også den mangelen på respekt for seg selv som tyven viser ved en slik handling. Ofte sier man at en sak er ikke så viktig at man vil gjøre seg til hund for et bein. At man ikke vil fornedre seg selv for å oppnå en liten fordel. Fordelen er ofte så liten at fornedrelsen blir større sett i lys av det man gjorde for å oppnå den.
Fruen er oppvokst og har bodd det meste av livet på landsbygda, og er vant til at ting får stå i fred, at døra kan stå med nøkkelen i låset uten at det forsvinner ting fra boligen. Og slik vil hun ha det også i byen. Motorsykkelen har stått i fred de fem årene hun har bodd i Ila, og det har ikke vært behov for å drømme om at ubedte gjester skulle forgripe seg på sykkelen. Men nå er rattlås og tyverialarm aktivert og sykkelen vil bli låst fast til jordfaste bolter. Tiltak som ikke hadde vært nødvendige hadde tyven vist den respekten for seg selv som han krever at andre skal vise ham. Hvis vi da ser bort fra at man ikke kan kreve respekt, den må vises, den må gies.

§2. Du er mer verdt enn noen kan måle

Du skal tro at du er like mye verd som alle; for først da vil du respektere deg selv i tilstrekkelig grad til at du har nok selvrespekt til å unne alle andre å føle seg like verdsatt av deg som du først da føler deg av dem.

Fra den positive Janteloven

Altså du kan ikke få respekt fra andre før du respekterer deg selv. Den respekten du får fra andre er like stor som den du gir deg selv. Innlysende? Ja. Det er så innlysende at det skulle ikke være nødvendig å snakke om det, eller lage noe stort nummer av det på noe vis. Desverre er det nødvendig å gjenta det, for et eller annet naut har tømt toppboksen på ørkendyret for verdier som på gata kanskje gir hundre kroner. Og det er da for lite å gjøre seg til hund for?
Og man kan også stille spørsmål ved hvilken verdighet vedkommende mener han har.

Ja, det går an

2010-11-01T14:23:00.000+01:00

å kjøre sykkel enda, men det ble likevel buss på fruen i dag. Hu går og tenker ganske så mye på holdninger for tida. Var en NAV-ansatt som mente på at holdningene er der, det må du bare finne deg i og leve med.
Joda, man møter alltid holdninger og mennesker som ikke har tenkt gjennom hva de faktisk mener før de møter noen som utfordrer deres syn på hva som går an og ikke går an av menneskelige variasjoner.

MC-ravnans sesongavslutning

2010-10-16T16:59:00.001+02:00

15. oktober var det slutt på MC-ravninga for i år. Denne kvelden inviterte Kamelryttersken på sodd, og hadde kalt inn Scooterføreren som sjåfør og kjøkkengutt. Ei løsning som viste seg å fungere utmerket, helt til avskjedens time, da ville han absolutt ikke kjøre fruen hjem. Men han skjønte at det var best å holde seg inne med vertinnen så han ordna skyss for henne med Sjølingen, så han ... Les mer om det på Karavanseraiet.no

Globe på MC-sidens forum mente det ble feil at han var med på sesongavslutninga, siden han hadde kjørt så lite denne sesongen. Det blir ikke feil for MC-ravnene, og hva Kamelryttersken svarte ham finner du også her.

Det svaret førte til at ojda på MC-sidens forum kunne melde at det var det mest inkluderende innlegget han hadde lest på noe forum. Og ga Kamelryttersken Tre stjerner :) Tusen takk og alt sånt sier fruen, mens a leter etter en unnskyldning for å gjemme bort sitt rødmende ansikt.

Kamelryttersken bruker bare Bikerbaben's logg på MC-sidens forum for å drive pr for Karavanseraiet.no, og leser ikke resten av forumet. Så hva som skjer der vet fåglarne. Fruen er iallfall ikke særlig fornøyd med hvordan hu selv har rota det til i forhold til forumet.

For hu er langsint, Kamelryttersken, og når a føler seg tråkka på, da kan a ta av så det holder. Og det er ikke så lurt alltid.

Det a ikke takler er en e-post hu fikk i førjulstida i fjor som i høflige ordelag fortalte Kamelryttersken at hu var
1. en drittsekk
2. oppsagt som moderator

I ettertid prøvde avsender, admin på forumet å moderere seg, at hu fremdeles var velkommen til å bruke forumet, at han ikke hadde ment å si henne opp og sånn som man gjerne sier. Et forsøk på Damage control. Men det hele utvikla seg totalt i feil retning. Og Kamelryttersken var ikke den som gjorde mest for at ting skulle bli bedre.

For hva i h... h... gjør man når man får en beskjed hvor avsender har vært helt nede på grunnfjellet sitt og formidler hva h*n faktisk mener om mottakeren av beskjeden? Kamelryttersken kunne tatt en telefon og spurt pent om det går å finne en løsning på utfordringene som det er tydelig at vi begge står overfor. Men hu gjorde ikke det, og det som mangt annet i denne saken kan hu angre på. Hvis a vil og klarer

For det blir så mange sånne små drypp, og en gang i blant er det fullt og alt renner over. Egentlig er dette en fillesak som hu vanligvis ville lagt bak seg med et "Deres tap". Men sett i forhold til alle de andre små dryppene som går på det samme, "Du passer ikke inn i vårt samfunn" ble det for mye, og Kamelryttersken klarte ikke den òg.

Noen vil kalle det rasisme, andre angst for det fremmede. Og de siste har nok mer rett enn de første når det kommer til hvilke menneskelige reaksjoner Kamelryttersken møter i det daglige. I akkurat denne saken kan det faktisk være så enkelt som at avsender bare var forbandet på grunn av en enkeltsak. Og dermed tok det ut på nærmeste mulighet, Kamelryttersken, som han kanskje mente hadde slengt med leppa èn gang for mye.

Ja, det er trekvart år siden, og man kommer over det meste. Men akkurat den e-posten var så utrolig vond og dagens Tre stjerner på MC-sidens forum starta hele tankerekka på nytt. At tida som moderator på forumet var god, at det akkurat når denne saken kom opp, var Kamelryttersken enda mer oppsatt på å bidra til at forumet skulle utvikle seg videre og hu hadde god tid akkurat da til å holde på med forumet.

Men det var da det, og itte nå. Forumet har sikkert utvikla seg, fått flere fornøyde brukere og alt sånt. Og Kamelryttersken vil gjerne bidra med det hu har, men nei hu gjør det ikke. Hu er livende redd for å få en ny e-post eller enda verre ei melding på åpent forum om at du er en drittsekk, ha deg til h... vekk herfra. Ei melding som hverken Kamelryttersken eller avsendern har fortjent å få.

"Kanskje siste mulighet for tur"-tur

2010-10-03T16:08:00.003+02:00

Scooterføreren inviterte på tur lørdagen. Vi fant ut at det var kanskje siste mulighet for tur i år. 1. oktober er sent, selv for donnaer som Pia. Eller kanskje spesielt for donnaer som Pia.

Ørkendyret parkerte i respektfull avstand

To sånne italienske madonnaer kunne bli mye, selv for en gentleman som ørkendyret. Man vet jo aldri når og om de får primadonnanykker.

Vendepunkt for turen var lizzom litt svevende, Røros var nevnt i en tidligere sammenheng. Men etterhvert kom det fram at Nabocash på Storlien var et større trekkplaster for madonnaene.

Ørkendyret tok det litt mer med ro opp mot grensen fra Meråker

Etter Storlien satte madonnaene avgårde nedover mot et veikryss den ene visste av. Hu skulle over til Sandvika øverst i Verdalen. Scooterfører'n hadde fått sms om at det var vafler og kake for veifarende trehjulspiloter på en gård der borte.

Men før de kom til det veikrysset fant madonnaene ut at de hadde nok for lite drivstoff til en så lang tur som ned til E6 i Verdalen (10 mil), så de måtte innom i Duved for å rette på det. Ørkendyret tok det som en mann, og fyllte litt han òg i det ene hjørnet av tanken som var ledig. Var mest for å vise at han også brukte drivstoff...

På vei opp fra Duved mot grensen ble han lei av å være høflig og omtenksom, så han la avgårde og lot madonnaene klare seg som best de kunne. Svenskene hadde lagt asfalt siden sist han kjørte her, og den måtte testes i vindkastene som trua med å legge ham flat mer enn èn gang på veien over fjellet og ned til Sandvika.
Allernådigst godtok han en fotosession for madonnaene, men det var også det eneste. For sånne tullfakter altså

Så i Sandvika markerte han sin mening om denslags kjøring, ved å parkere på trygg avstand. Vet jo aldri om ikke sånt er smittsomt

Akkurat som om han ikke liker å strekke på hjula med høyt turtall på bokser'n...

Ned fra Sandvika er det fin MC-vei. Var alltids en mercedes som måtte tvinge seg forbi, madonnaene var visst slitne etter utskeielsen på svensk side, så de tok det litt mer rolig nedover. Og snill som han er, passer ørkendyret på at det ikke er noen fir-hjulinger som blander seg inn i hans kolonne... . Så mercedesen måtte pent holde venstrefila skulle han forbi.

Ørkendyret syns det er litt rart det der med mercedes, de er alltid litt brautende i trafikken syns han, sist nå var det en som tvinga seg gjennom rundkjøringa og inn i Steinbergtunnelen uten å tenke på at en stakkars to-hjuling også har en plass på veien. Ikke skjønner han at Kamelryttersken spiller amerikaner på jobb heller. Go'værs dager skal brukes på veien er hans mening om den saken.

Hvilket kjønn har motorsykler?

2010-09-28T10:49:00.003+02:00

Det har liksom aldri vært no diskusjonstema for Kamelryttersken før nicket "Pelsen" på MC-sidens forum begynte å problematisere spørsmålet.
"Baron von Waffel" svarte

"for min del hadde jeg fått med meg at Ragnhild omtaler sine sykler som hankjønn. Og da er de det for henne. Men jo mer personlighet vi tolker inn i våre sykler, jo større sjanser er det for at noen må omtales som hunkjønn. For min del er jeg ikke helt sikker på mins syklers kjønn. Men det betyr ikke at de er kjønnsløse."

Er da ikke så rart at vi nordlendinger omtaler en ting som han? Har vi da alltid gjort, enten det motorsykler eller været, så er det "han". Og derfra til å gi tingen mannlige egenskaper er det ikke langt. Iallfall ikke for oss kvinner med sans for mannfolk ;)

På Karavanseraiet finner du "Åtte grunner for at motorsykler er hanndyr", som gir en mer dyptpløyende og grundig forklaring. Spekket med referanser til både kvinner og menn med meninger.

Flatt batteri og bensinforbruk

2010-09-26T00:25:00.002+02:00

Ørkendyret streika i dag. Kom bare klikkelyder fra startmotoren. Fram med batterilader, og ti minutters tid etterpå kom det et gult lys for 1/3 fylling. Og starteren sviva rundt såpass at boksern gispa etter liv. Han fikk gå et minutt på tomgang før vi dro. Sånne boksere er ikke særlig glade i å gå på tomgang når de er kalde, de skal helst dra avgårde med en gang. I følge ekspertisen på schnellpanzer.de.
Når han var på service nå fikk han sånn 20 - 40W mineralolje, og den er litt i tykkeste laget. Før siste oljeskift gikk han på en lett blanding av original BMW olje og Felleskjøpets helsyntetiske, og han gikk mye lettere. Starta lettere gjorde han òg. + at han brukte mindre bensin i følge sladrehanken på dashbordet, kjørecomputeren. Det var nok også en følge av at Kamelryttersken har gående et eksperiment med no lurium kalt Mergi. Blandes i bensinen i forholdet 10 ml til 40 l. Den kombinasjonen, olje halvblanda helsyntetisk/mineralolje og Mergi ga en reduksjon i bensinforbruket på 0,05 l pr mil målt over ca 5.000 kjørte kilometer.

Det Lurium/Snake oil-opplegget kosta ca 600 kr pr liter, så det blir et regnestykke om det lønner seg.
På ei tankfylling, +/- 30 l går det 8 ml Mergi, det blir en femmer pr tank.
30 l bensin à kr 12.50 blir 375 kr + 5 kr for luriumet.
Ørkendyret kjører ca 50 mil på 30 l (0,6l/mil) uten slangeolja.
Med slangeolje kjører han 54, kanskje 55 mil (0.55 l/mil)

Kostnaden blir da uten lurium; 375 kr delt på 500 km = 0,75 kr/km
Med lurium: 380 kr delt på 545 km =0,69 kr/km

Men så var det hvordan olja spiller inn på bensinforbruket. Med original BMW-olje (mineral) har bensinforbruket gått opp fra 0,55 til 0,56 l/mil (bare èn tank hittil, litt lite å si no sikkert på), og det er ikke så rart. Motoren virker til å være tregere i oppstarten. Selv om det er en subjektiv opplevelse, vil 77.000 km på doningen bidra til at fruen har en anelse for hvordan motoren oppfører seg.

Nå står ørkendyret i carporten med ladern tilkobla, og det blir vel sånn resten av sesongen. Så får Kamelryttersken se seg utvei til nytt batteri før neste sesong. Sånn originalt batteri med gass i stedet for gèl eller vanlig syre blir nok et tema for en lengre diskusjon med innehaversken av pengeboka.

Ellers fikk han være ordonans i dag. Kamelryttersken måtte avgårde og ordne noen småting for dugnadsgjengen på formiddagen, og da var det enklest/raskest med motorsykkeordonans istedet for firehjula kjøyregreier. Men han fikk ikke være Pizzabud

det ble en av Henrys kreasjoner som fikk den jobben. Selv om Ørkendyret skjøtter slike jobber like bra som Detroitsleder Made in Germany, sånne som det står Escort på. Trenger vel ikke nevne at Kamelryttersken var snar med å kvitte seg med nøkkelen til nevnte kjøyregreie etter at pizzaberget var kommet i hus.

Det har blitt lite kjøring på doningen nå utover høsten. Forrige uke var det store planer om både Vestland og Sørland, men det regna bort + at fruens faderlige opphav gjesta Stiftsstaden både på sør- og nordtur. Noe som ikke gikk helt upåakta hen i heimen.

Ellers har a vært og lekt bli-kjent-leker på Dragvoll, sammen med hundre andre lærerspirer, og det var ikke så dumt. Finns verre måter å slå i hjel en arbeidsdag på...

Røde, olja lyn

2010-09-15T17:54:00.002+02:00

Helly-Hansen lager utmerkede regnklær (oljeklær) som går utapå kjøreklærne, så Kamelryttersken fòr rundt i by'n i dag som et rødt olja lyn. Hu var iallfall sikker på at buristene så a mellom regnskurene

Gutteklubben Grei har ryddesalg for tida, noe Pollti var så elskverdig å gjøre yours truly oppmerksom på. Og snill som a er, bragte hu det glade budskap videre på Karavanseraiet. Det er sikkert mer igjen. Av tepper og slikt. Gullarmbåndet til statsrådinnen har Kamelryttersken tinga på, men det er vel lite trulig at slike milde gaver når ned til et medlem av den gemene hop

Vindskjermer, sidevogner, støy og sus

2010-09-06T12:28:00.003+02:00

Kamelryttersken har kjørt Skruzuki i sommer. En '84 GS1100GK med Squire sidevogn. Doningen hadde helkåpe og vindskjerm og hu var helt sikker på at den var født med sidevogna, helt til a sjekka vognkortet og fant ut sykkelen var godkjent med sidevogn i -89. Så langt, så godt.

Men så var det vindskjermen. Kåpa var jo grei nok. Doningen var jo ikke helt ny, men det var godt og lunt bak kåpa i sommervarmen, men lufta som gikk opp over vindskjermen kom ikke langt nok opp, og ødela mye av kjøreopplevelsen.

Og det ble merkbart når Kamelryttersken fikk ånklig sykkel å kjøre igjen, for ørkendyret har en liten ekstra plastbit øverst på vindskjermen

Og den løfter vinden opp og mer over hjelmen. Blir mye mer behagelig å kjøre på den måten. Ørepropper er fremdeles godt å ha i øra på lengre turer, men støyen var en helt annen enn på Skruzukien. Har noe med vinkel på skermen og hvor høyt den kaster fartsvinden. For det blir litt turbulens rundt hjelmen av vinden som kommer opp fra vindskjermen. Og den oppfører seg anderledes enn fartsvinden på en naken sykkel.

Testa en Spitfire vindskjerm på Panther'n en gang i hine hårde dage, men opplevde det samme på den. Ble for lav til at fartsvinden kom høyt nok opp. Så den kom av relativt fort, og ligger et sted i Kamelhiet og samler støv.
Er mest på lengre turer det er greit med vindskjerm, på småturer i by'n sommerstid kan det være like greit uten.
Noe mange ikke tenker over, er at man skal se over vindskjermen og ikke gjennom.

Og det kan være like greit med nedsnødd vindskjerm når man skal gjennom slikt som dette

For da er det bare å sikte langt frem, forbi der veien slutter og la det stå til. Begynner du å se på forhjulet, da er tusen og ett ute, og en lowsider er en ganske så sannsynlig utgang på den øvelsen.

Sidevognsriggen var utstyrt med stereoanlegg, kombinasjon av SONY CD-spiller og Biltema høytalere. Ble lyden satt for høyt kutta CD-spilleren totalt. Og gikk det for fort kutta lyden i sidevogna. Men det var litt artig å kjøre MC-ravn med "The Boss" i fri dressur

og med en voksen mann i sidevogna, ble det en mer stødig doning å kjøre.

At dama ikke bare kjører sykkel, er et faktum til sorg og glede. Hu kan heller ikke være mer en tre dager heime i den fedrene heim før a må rømme. Lengre opphold vil føre til gråt og tenders gnidsel, utfylling av flyttemelding og en måned kortere MC-sesong. Derfor blir det bare korte visitter i nordlig retning, og da helst i sommerhalvåret. 85 mil èn vei på ørkendyret er ikke så overveldende, lizzom. Og nå i sommer, var a heimom og gikk seg en fjelltur og den deler hu like godt med Karavanseraiets lesere her

Endelig, ånklig sykkel i Kamelhiet igjen

2010-09-01T23:13:00.001+02:00

Det har sin sjarm å kjøre sidevogn, men sidevognsriggen ble levert eieren med et stort Tusen Takk for Lånet nå sist mandag på Holy Riders grillfest. Hvor Steinar stilte sporty opp med Pia, og kjørte Kamelryttersken til døra heime etterpå. Snodig å sitte på med en sånn doning, en Piaggio mp3 scooter, med to hjul foran og krenging som en motorsykkel.

Ørkendyret har vært på service. 76.000 km har han tusla og gått, så det var på tide med litt pent stell av gutten. Så Kamelryttersken måtte slite med abstinenser i nesten ei og ei halv uke før a fikk ånklig sykkel å kjøre igjen. Grunnen var at mekanikeren på MC-tuning som kan BMW var sykemeldt, og selv om servicen var bestilt en måned i forveien klarte de ikke å ordne servicen fortere. Derfor har Kamelryttersken humpa på sidevognsriggen til og fra jobb + på MC-ravning i helga. Og fant vel at sidevogn har sin sjarm, men at gammel MC er gammel MC, med eller uten sidevogn.

Nytt deksel over sylindertoppen på høyresida, ny dynamoreim, ny bremseskive og klosser bak, nye plugger og anna småtteri som olje og oljefilter.
Han må ha trivdes godt hos MC-tuning, for når han skulle starte etter at den nødvendige kronasje var avlevert, så var det som han betenkte seg litt, før han tente. Men først kommet ut på veien, ble han sitt gode gamle spretne jeg. Men sånn for sikkerhets skyld stilte han seg langt inn i Kamelhiet når han kom hjem, tett innpå stikkontakten og batteriladeren. Skader lizzom ikke å la han få litt ekstra over natta, lizzom.

Mens da Kamelryttersken har fundert over hijaber, handlinger og konsekvenser på Karavanseraiet. Kan jo være at svaret på funderingene er 42, men det med arkaisk forståelse av Moseloven er ikke enkelt, så hu trøsta seg med at knopper betyr nye muligheter

Toppboks, moderne kvinners håndveske

2010-08-26T23:06:00.000+02:00

Motorsykler kan by på utfordringer når man skal handle.

Løsningen for de fleste er toppboks, så også for Kamelrytterskens ørkendyr.

Skulderveska blir flytta over på skuldra fra sin beskyttede tilværelse i toppboksen og denne fylles med dagligvarer.

KGB (Kara Gutta Boyz) har det med å snoke i håndveska til oss GGs (Girlie Girls), noe vi vil ha oss frabedt. På Karavanseraiet derimot har de nå en unik sjanse til å være med ned i toppboksen på Kamelrytterskens ørkendyr. For det er ikke hver dag KGB får en slik sjanse til å se ned i en moderne kvinnes håndveske

Om å vises som fag, Karavanseraiet synser

2010-08-24T21:26:00.000+02:00

Fagforeninga som Kamelryttersken er tilsutta spurte om innspill til et møte med Arbeidsdepartementet om Ergoterapeuter og deres tilnærming til arbeidshelse. Enda en gang må fagforeninga (sic) promotere Ergoterapeuter i forhold til til dette feltet.

Kamelryttersken har gjort seg noen tanker om hva som gjør at hennes fag ikke vises, så hu svarte fagforeninga og la like godt synsinga si ut på Karavanseraiet til almen beskuelse

Å bære, eller ikke bære

2010-08-23T22:43:00.000+02:00

Dèt er spørsmålet. For å vri litt på Hamlets kjente utsagn, "To be or not to be"
Karavanseraiet tar i dag opp det å gi andre plass. Plass til å hjelpe, bære ei bør som ble litt i tyngste laget

Det gjør hu med utgangspunkt i egen arbeidsplass, hvordan de takler utfordringene med få hender på jobb

Et fattigere samfunn eller er det bare sånn?

2010-08-22T18:49:00.000+02:00

Kamelryttersken er ei samfunnsinteresert dame og er i dagens innlegg på Karavanseraiet. litt betenkt over maskinsamfunnet og menneskets evne til å glemme sivilisasjonens grunnlag.
Det hu spør om, er om saken med Reidun Einviks veggmaleri har gjort oss fattigere? Som samfunn og som folk?
Kamelryttersken tror det. Kanskje ikke i det daglige, men hu mener det gikk tapt noe når de malte over det bildet. Enda en liten bit av folkesjela vår gikk tapt til maskinsamfunnet. Enda en brostein i brolegginga av gode forsetter på veien til helvete.

Motorsykkelhistorie, tung MC, scooterførere, påkledning og mote

2010-08-19T19:42:00.000+02:00

er tema som taes opp på Karavanseraiet denne uka.
I et gjesteinnlegg om motorsykkelhistorie og futurisme tar Vilt og Vakkert opp hvordan futuristene behandlet et for dem nytt fremkomstmiddel, motorsykkelen. Et av eksemplene er dette

Velocida de automóvil, Giacomo Balla 1913 , finnes på Museo dell’ Ottocento, Milano

Kamelryttersken har et mer moderne blikk, og lurer på hvorfor scootereførere er så lettkledde, de er da like utsatte som vi på tung motorsykkel for skader ved en eventuell ulykke, mener hu. Og man kan godt være trendy selv om man er kledd for en motorsykkeltur ;)

Høyregrasrota og respekt for personvernet

2010-08-17T22:38:00.000+02:00

Det som er mest interesant for Kamelryttersken i denne sammenhengen er at grasrota i Høyre har begynt å lee på seg i protest mot Datalagringsdirektivet. At Arbeiderpartiet lojalt følger han høye mørke i denne saken er bare å innse, men at Høyre skulle vise seg å huse motstandere av kontrollsystemer i samfunnet, dèt var en liten overraskelse, skriver hu i dagens innlegg på Karavanseraiet

MC? Ja takk

2010-08-15T19:58:00.000+02:00

Kamelryttersken kjører mye og gjerne MC, og er som de fleste opptatt av miljøet og hvordan det påvirkes av menneskets aktivitet i naturen. Et tankekors hu har, er at motorsykkel ikke er den mest miljøvennlige hobbyen som finns. Noe som er blitt enda mer klart med diskusjonen om oljeboring utafor Lofoten og "Deepwater Horizon"-ulykken i Mexico-gulfen.
Karavanseraiet tar opp dette i en diskusjon om politikere og deres omgang med fakta.

R for Romeo

2010-08-13T20:00:00.000+02:00

Denne uka dreier Karavanseraiets bidrag til Petunias ordlek ABC i ord og bilder seg om ro, men tar utgangspunkt i det fonetiske alfabetets R for Romeo.

Kamelryttersken vil ikke sånn direkte si at det er motorsykkelkjøring som gir ro,
men det å utføre en aktivitet som oppfyller mange av menneskets krav til til en meningsfull oppgave. Fysisk aktivitet, utfordringer og mulighet for nettopp, ro. Fra andres og egne krav, og mulighet til å la tankene vandre fritt. Er man på tur med andre kan man utveksle alt fra banaliteter om været til dypsindige tanker om tilværelsen.

Publiser innlegg

Motorsykkelkjøring, jobb og bloggings

2010-08-11T23:15:00.001+02:00

Kamelrytterskens sentrale deler av kongeriket er som kjent ikke områdene rundt Løvebakken sør for Sinsenkrysset. Men den delen av landet som hu bare kan besøke tre dager èn gang i året. Lengre besøk vil uvergerlig føre til flyttemelding, gråtetokter, tenders gnidsel og en hel måned kortere MC-sesong. Alt ting Kamelryttersken ønsker å unngå, enten for egen del, eller for den nærmeste familie.
Det er selve basisen Karavanseraiet tar opp i dagens post. Jobb, blogging og motorsykkelkjøring er alle nødvendige deler av et godt hverdagsliv, og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen

ABC i ord og bilder, Q

2010-08-09T21:19:00.003+02:00

Kamelryttersken har visst vært i feriemodus, men det ble da et innlegg i Petunias ordlek denne gangen òg på Karavanseraiet.no
Og hu har laga Quiz på bloggen, følg med, følg med. Kan bli masse heder og ære i cyberspace :)

Ikke bare MC

2010-08-01T22:18:00.001+02:00

på Karavanseraiet.no
Den bloggen som tar for seg "motorsykkelkjøring og mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers".
Idag er det visst det som skjer i livet ellers som står på dagsordenen. Prosjektet NAV-boka får sitt pass påskrevet.
Ære være og alt sånt at noen tar tak i temaet og prøver å få tak i hva som skjer inne i NAV. Hva som skjer utapå kan Kamelryttersken se i sin egen omgang med elendigheta og det er visst ikke så pent for tida

MC-ravnan drar på tur for å spise pizza et annet sted

2010-08-01T14:27:00.000+02:00

Karavanseraiet.no's Kamelrytterske har vært på tur med MC-ravnan i Trondheim. I tillegg til en kjempefin tur gjennom steinrøysa vi kaller Mor Norge, fikk a en uforglemmelig (not) opplevelse av lokal kultur på et av landets større industristeder. Og a fikk kjøre sykkel på gode MC-veier med KGB i hælene :)

Utvikling? Tap eller vinning?

2010-07-27T21:55:00.000+02:00

Norsk og europeisk landbruk må forholde seg til en økonomisk hverdag som forandrer seg. Er det en utvikling som gir en mer bærekraftig matproduksjon, eller vil Agroturisme bare utsette nedbygginga av landsbygda?

Karavanseraiet.no tar i dag opp litt av denne problemstillingen. Og stiller spørsmål ved om mennesket må styres for at samfunnet skal bestå?

Næmmen

2010-07-25T00:28:00.002+02:00

Kamelryttersken har fått rota seg på tur. Og har tenkt litt om cruisebåter og MC-tur i dagens innlegg på Karavanseraiet.no

Nøkternt

2010-07-22T20:12:00.000+02:00

Kamelryttersken er litt nøktern i dagens bidrag på Karavanseraiet.no til Petunias ordlek ABC i ord og bilder, og innrømmer at a både er sjåvinistisk og mangler kunnskap om floraen.

Hjelpe seg

2010-07-20T20:40:00.002+02:00

Idag har Kamelryttersken på Karavanseraiet rota seg bort i forståelse av ismer, og setter sprøsmålstegn ved om religiøs forståelse og rasisme/fascisme er bare to sider av samme sak?

Kardemommeloven

2010-07-18T13:59:00.002+02:00

er fin

Man skal ikke skade andre,

man skal være grei og snill,

og forøvrig kan man gjøre som man vil

Torbjørn Egner hadde noen gode tanker den dagen han skrev den :)

Kamelryttersken har tenkt på både Kardemommelov og Anti-jantelov i dag og har også reflektert litt over egen evne til å forholde seg til både skrevne og uskrevne lover på Karavanseraiet

Styrke og svakhet

2010-07-17T14:16:00.001+02:00

Marias metode tar opp dette med å være sterk og svak, og hvordan det påvirker oss og omgivelsene. Ja, mange av oss ser ikke vår egen styrke, vi bare "Står han a" fordi vi klarer ikke å se andre muligheter for å løse utfordringene vi står overfor.

Kamelryttersken har reflektert litt over dette i forhold til egne erfaringer med personlig styrke og svakhet. De refleksjonene finner du på Karavanseraiet.no

N for november

2010-07-17T02:00:00.000+02:00

Kamelryttersken har denne uka et nyansert innlegg på Petunias ordlek.

Ut på tur aldri sur

2010-07-15T22:47:00.001+02:00

I dag har Kamelryttersken vært på tur, ikke på MC, som a vanligvis er, men med jobben. Se mer på Karavanseraiet.no

Norske verdier, finns de?

2010-07-12T17:43:00.000+02:00

Kamelryttersken har rota seg bort i etikk og tradisjoner kontra politiske diskusjoner i dagens innlegg på karavanseraiet.no

M for Motorsykkel

2010-07-08T22:56:00.001+02:00

Kamelryttersken kjører mye og gjerne motorsykkel. Det har vel de fleste fått med seg, slik som hun farter rundt med skriblerier om kjøring i hytt og pine. Ukas innlegg i Petunias bokstavlek ble nettopp Motorsykkel. Og det er skrevet av Admin på MC-sidens forum, AJ. Stikk gjerne innom Karavanseraiet.no og les om Motorsykkelen om den er unyttig og i veien eller...?

Sidevogn

2010-07-07T22:21:00.002+02:00

er temaet for dagens post på Karavanseraiet.
Og at også unger med spesielle behov kan være med på motorsykkel

Kamelryttersken

2010-07-04T18:23:00.000+02:00

har også i dag sine meningers mot. Les om matlaging, lano-unger og apartheid-diskusjonen om gettoen på Oslo øst.

Bilkjøring

2010-07-03T17:38:00.000+02:00

Kamelryttersken har skrevet om bilkjøring, bukken og havresekken og ei nyvinning innen demokratiet. Les og bli litt visere ;)
Og ikke minst følg Kamelryttersken på Karavanseraiet.no

Oppdatering

2010-07-02T23:07:00.000+02:00

Hyggelig at folk leser bloggene mine :D Tusen takk :)

MEN, hverken Kamelhiet, Ladybikers Inn eller Kjøkkenet blir heretter oppdatert utenom med linker til nye innlegg på Karavanseraiet.

Dagens innlegg dreier seg om kjøreteknikk både macroøkonomisk nivå og mer lettfattelige ting som krig og fred.

Læreplan

2010-07-01T23:34:00.002+02:00

Kamelryttersken har skrevet om Læreplan i dag

Karavanseraiet

2010-06-30T22:12:00.001+02:00

Karavanseraiet har i dag et innlegg om krigen i Afghanistan og om det å vende det andre kinnet til

Karavanseraiet

2010-06-29T21:54:00.000+02:00

Karavanseraiet har idag et innlegg om respekt og komunikasjon

Siste

2010-06-29T07:25:00.003+02:00

på Karavanseraiet er et innlegg om brødbaking, kysthistorie og respekt

Ny blogg

2010-06-26T14:53:00.002+02:00

Driver og legger om bloggingen til karavanseraiet.no
Ladybikers Inn og de andre bloggene mine vil ikke bli oppdatert etter omleggingen.

På karavanseraiet.no blir du å finne de samme temaene som her på Kamelhiet, men mer i samspill med de andre bloggene mine, Kamelhiet og Kjøkkenet

Håper at du blir med over på Karavanseraiet

Ha en fortsatt fin sommer
:) Kamelryttersken

Sykkel-NM

2010-06-24T17:27:00.001+02:00

Norgesmesterskap på trampjern vel og merke, ikke på motorsykkel.

Senior MC avd. Trøndelag ble forespurt om å stille med motorsykkelekvipasjer til NM i Lagtempo 22/6 og til UM/UL fellesstart 24/6.

Har vært med på det før. Å kjøre foran og dempe trafikken sånn at de halvtamme syklistene kan konsentrere seg om å sykle..

Halvtamme og spinnville. I unnabakkene hadde jeg nok med å holde unna for de gærningene, mens det da i motbakkene var en mer sedat hastighet.

Vi snakke om det før start. Her stiller vi i fullt kjøreutstyr, med forsterkninger både her og der, og så kommer syklistene i tynne t-skjorter og shorts

Og med slike hastigheter som de holder i de verste unnabakkene, vil jo skadene kunne bli store uten noen form for beskyttelse. Og vi motorsyklister blir kalt for uansvarlige og utsatte?

K for kilo

2010-06-24T17:00:00.002+02:00

På det fonetiske alfabetet uttales K, kilo.

Kilo er betegnelsen for 1000 i desimalsystemet vi bruker. Et kilo er 1000 gram f.eks.
Amerikanerne er glade i å bruke K for tusen. De begynte med det ved årtusenskiftet, altså år 2K istededet for år 2000.

Når du skal semaforere, vises K slik

Tegnspråk har sine nasjonale og internasjonale dialekter
Amerikanerne viser K slik

Mens da franskmennene heller bruker venstre hånd.
På norsk vises K slik

K kan også stå for Kurt. En Kurt som har gjort seg bemerket er miljøforkjemperen Kurt Oddekalv. Om hans siste utspill kan du lese her.

Men ukas K står for Kawasaki. Tenkte først ukas K kunne stå for Kasse, som i verktøykasse, for jeg har vært på alle "Gubbdagisene" i by'n og leita etter ei passe stor/liten plasteske som jeg kan ha verktøyet til ørkendyret i. Og tilslutt fant jeg ei som har plass til det meste av verktøyet som er med på sykkelen på Biltema.

Og mens jeg holdt på med det, tenkte jeg på kompisen min, Jalmar, som kjører Kawasaki Voyager. Han har med seg hele nordveggen og halve vestveggen av verkstedet sitt når han er på tur. Og da kom jeg på at K kan jo stå for Kawasaki, ikke Voyager'n til Jalmar, men Z650'n min, Pink Panther. Eller Panther'n som den heter i dagligtale.

Her foreviget en tidlig vårdag på Byneset.

Panther'n har vært på tur han også. Vi kjørte ca 40 K km sammen.

Kryssa polarsirkelen gjorde han flere ganger mens han ennå holdt sammen

Her fra en tur nordover til den fedrene heim i juli 2006.

Panther'n ble sur, skuffa og særs vonbråten når han fant ut at yours truly hadde bestilt ny sykkel. Han kutta tvert i laangsvingen på avkjøringa fra Omkjøringsveien på Tunga ned til Leangen. Så nå står han i garasjen uten forstilling og håper at noen skal forbarme seg over ham. Han kan jo håpe, er jo tre år siden så...

K kan også stå for koffert

Som her representeres av koffertene på ørkendyret. De har toppåpning, og de på sidene har innerveske, så jeg slipper å dra på hele kofferten når jeg skal inn med bagasjen. Sidekoffertene har doble vegger, slik at der plass til 3 l vann i hver koffert. Tappekranen kan skimtes foran, nederst på kofferten.

Flere av ukas bidrag til Petunias ABC i ord og bilder finner du her

Lagt til 101007

Panther'n figurerer også på Z for Zulu

Motorsykkelferie

2010-06-22T00:50:00.010+02:00

ble det i år òg. Ifjor var det langs Vestlandsfjorder og ditto hull i fjellet i selskap med Bimma. Men det har da blitt noen kilometre i år likevel. 2500 sånn ca siden sist mandag.

Var på ACR først. Økonomien er jo heller laber for tida, og bidraget til statskassa gjorde den enda mer laber. Men Liz ville ha meg med oppover likevel. Og det ble en suksess. Ikke minst takket være hyggelige deltagere på jentegruppa :D

Kanskje ikke sånn umiddelbart, ble mye uinspirert kjøring, særlig de siste passene på onsdag var helt r... på grunn av regnet. Men når jeg kom tilbake på veien, og fikk kjøre der jeg er vant og uten noe press på å kjøre like bra som de andre jentene, da løsna det. Har fått mer flyt i kjøringa og stoler mer på underlaget når det er vått. Og ikke minst jeg tar det ikke ut i høyere toppfart, men ser det på at snittfarta har økt. Kjørekomputeren på ørkendyret er en riktig sladderhank.

Har vel litt med det å gjøre at jeg vil ha et mål. Jeg kjører fra A for å komme til B. Gjerne via både C og D. På en bane er målet å komme seg rundt banen, og det er ikke helt meg, lizzom

Det å kjøre uten speil og med tape over speedometeret, det var helt greit. Skulle jo rett fram uansett, og var det noen som ville forbi, er det deres ansvar å komme seg forbi på en ordentlig måte som ikke forstyrrer den de kjører forbi.

Selve banen er 4 km lang og er vel en av Nord-Europas beste. Iallfall er de selv inne på den tanken.

Sitat fra internettsida deres
"Presentasjon
Motoranlegget som kostet 62 millioner kroner å bygge er riksanlegg for motorsykkelsporten (Road-Racing) i Norge, men kan med fordel også brukes til bilsport, da banen er i full "Formel 1 format".

Banen betegnes som den mest moderne i Nord-Europa og omtales internasjonalt som en etterlengtet nyskapning.
I Europa må man helt til Køln (Nürburgring) for å finne noe bedre. Spesielt gjelder dette vår baneprofil og asfaltkvalitet, i tillegg til at banen er bygd etter nåtidens meget strenge krav til sikkerhet."

Sikkerheten var det ingenting å si på. Under kjøringa var det ambulanse på stedet hele tiden. Det var 6-7 bemannede flaggposter rundt banen. Satt ei i tårnet hele tida som fulgte med. Og skulle uhellet først være ute og noen kjørte seg av, ble alle tatt inn av banen før ambulanse og plukkebil kjørte ut. Ambulansen kjørte alltid en runde rundt banen før kjøringa.

Var en som kjørte seg av mens jeg var der, var noe med kalde dekk forsto jeg

Alle ble tatt av banen før ambulanse og plukkebil kjørte ut

Gutta boyz i RR-gruppa

hadde dekkvarmere på dekka når de ikke kjørte

Dekka på ørkendyret fikk prøvd seg lengre ned på sidene enn de er vant til, selv uten sånne tiltak

Kunne bli litt langsammelig mellom passene

Men vi fikk da se dette innimellom

Jentegruppa venter på at Liz og ikke minst banen skal bli klar

Etter ACR ble det først en tur innom heimen for å se om ynglingen hadde det bra. Skulle videre til det sentrale østlandsområdet, med en innlagt shoppingrunde i Tigerstaden, før retur til Stiftsstaden nå i helga. Måtte innom heimen og ordne med småting som gjør livet enklere. Er alltid noen detaljer som må ordnes.

Alle bildene fra ACR er tatt av Gary fra Picman. De er utrolig bra. Har redusert størrelsen på dem nå, ellers blir de så store og tunge å laste opp. Bildene er (c) Picman, men jeg kan bruke dem på min egen blogg og egne ikke-kommersielle ting. Hvis noen vil bruke dem, må de ta kontakt med meg først, så blir vi nok enige.

Vil bli en utvikling av bloggen utover sommeren, mer om det her

Flere bekjennelser

2010-06-19T12:47:00.003+02:00

fra en fartssynder

UP'n varsler at de skal ut på veien i sommer også. Som om vi ikke visste at de er på veien. Så fire eller fem av dem på turen fra Stiftsstaden til Tigerstaden her tidligere i uka. To bare på Esso'n på Berkåk. Han VFR'n jeg hengte på fra Hovin til Tynset så dem også. Dèt så jeg på bremselyset. Han tok R 3 fra Tynset, og så sikkert flere nedover der også.

Nytt av året er at UP også er på FV 705 Støren - Tydal. Enda en koselig MC-vei hvor man må være obs og kanskje kjører på ank for at man tilfeldigvis skulle overse et skilt eller vri litt mer på rulla enn godt er for økonomien.

Bildene fra ACR som ble tatt av Gary fra Picman er kjempefine. De 400 kronene de skulle ha for bildene var vel verdt det. Har lagt dem opp i full størrelse, så hvis du klikker på dem, blir de stoore og utrolig skarpe.

Selv om jeg lå sist i feltet og lot de andre kjøre sitt løp, så hadde jeg mye igjen for de to dagene jeg var sammen med Liz og Bikeport der oppe.

Merka det på turen ned i regnværet på tirsdagskvelden. Stolte mer på sykkel, underlag og fikk blikket opp og dit sykkelen skulle. Man skjerper seg på banen og konsntrerer seg om riktig teknikk. Den teknikken som får deg hjem hel, hver gang.

Fjæsboka er fin til så mangt. Er ei gruppe for oss som ikke ser på fotball-VM der også :D

Sjarm og sjarm

2010-06-17T03:32:00.008+02:00

Fru Blom.

Kjørte gjennom Steinkjær i 10-tida i går kveld. Og stoppa under et utbygg over døra til et forretningsbygg. Kom en vekter akkurat samtidig på runden sin. "Her regner det ikke" sa jeg som forklaring på hvorfor jeg parkerte akkurat der. Han bare smilte og mente på at det var vel ikke det beste været for motorsykkelkjøring, "Men det er vel en del av sjarmen?" blunka han før han kjørte videre på runden sin.

Veel, værgudene, eller det var kanskje sommervikaren, så til at sjarmen avtok et sted mellom Namsskogan og Grong og var totalt fraværende før jeg kom til Snåsavatnet. Så det var heller lite av den sortsen når jeg kom til Steinkjær, ja.

Bedra seg lenger sør, og siste etappen fra Gråmyra sør for Levanger til Stiftsstaden var som rene parademarsjen å regne. Liz sa før jeg dro fra ACR "Pass deg for UP'n". Gjorde det og så heller ikke noe til dem. Er vel lite trolig at de er ute på en onsdagskveld. De sitter vel og venter på fellesferien og bruker heller overtida da? Men man skal aldri si aldri, sist var det en onsdagskveld i åtte - halv ni tida, så man vet jo ikke hva de har råd til der i gården.

Kom hjem i halv ett-tida, så dama burde ha inntatt horisontalen for lengst, men jeg vil dele litt av inntrykkene fra min debut på en ånkli racerbane

med full pakke av banemannskap, ambulanse

flaggregler, fastlane og pitlane og gudene hva som ikke var der for å sikre at førerne kom hele hjem.

Selv om ikke alle syklene var like hele ved hjemreise.

Yours truly gjorde ikke noe for å kopiere ovenstående, og holdt seg rolig bakerst i feltet og lot alle dra på det de ville. Var nok for meg bare å være der og få litt følelse av hva sykkelen faktisk kan.

Liz

Som driver Bikeport.no

Har opplegg hele uka. Det var ei gruppe med RR(RoadRacing)-førere som holdt på. Det var to grupper med Street Legal, altså sykler registrert for kjøring på vanlig vei, som fikk instruksjon i sporvalg og kjøreteknikk

Her er det jentegruppa som kjører av banen etter endt pass

Venstre hånd i været er signal om at man kjører av banen

Liz hadde eget opplegg for oss jenter, og slo av litt på prisen for den første dagen, for å få med flere. Iår var vi bare fire, + tre - fire i RR-gruppa som vi ikke så så mye til før de forsvant igjen

Syns det er litt artig å komme hjem og se at Ladybikers Inn ligger på 9.plass på Blogglisten selv om jeg ikke har skrevet noe på et par dager

Men endelig er Ladybikers Inn oppdatert med Dagens outfit og mote for Bikerbabes ;)

MC-ravning

2010-06-13T02:34:00.006+02:00

en sommerkveld kan være så mangt.

I dag var vi fire sykler. I går var vi sju. Og det er kanskje ikke så rart. For det var et utmerket vær for natteravning på motorsykkel fredagskvelden, mens lørdagskvelden var heller grå og regnfull.

Okkesom dro to sykler på Byåsen og Kolstad/Heimdal, mens vi var to som kjørte oppom Festningen før vi la kursen via Solsiden til Korsvika og Ladestien. Ikke folk ute, men vi tok Ladestien helt fram til Rotvollbukta.

Opp fra fjæra til Østmarka er det bratt, trangt og doble s-svinger. Kom opp den første, men i den andre gikk det galt. Turte ikke å ha øya langt nok opp og fram og for lite gass, så her legger jeg sykkelen mer eller mindre pent ned i svingen. Han som kjørte foran meg, spratt opp med tre-femti'n uten vansker, men så kjører han jo to - tre ganger i uka i terrenget. Vi fikk droget opp igjen og jeg lurte meg opp med litt mer gass og øya en tanke høyere opp. Resten av Ladestien gikk greit, men det var kanskje en jogger som ble litt betenkt når a traff to motorsykler på et litt trangt sted. Forhåpentligvis så a Natteravnlogoen på brystet vårt, og hadde a snudd seg etter oss, ville a sett MC-RAVN på ryggen vår.

Fredagskvelden traff vi en terrengsyklist mellom La'vollen og Baklidammen. Hørte det kauka daumål og stoppa på vei ned en bakke. De to som kom bak stoppa lenger opp og prata med karen. De første to - tre setningene fra syklisten er ikke egna for å bli referert i møblerte hjem. Men han roa seg ganske så mye ned, når han fikk vite at vi kjørte natteravn. Da ble det unnskyld og god tur osv... Etterpå kjørte vi bak Blyberget og bort til Teisendammen. Der var det en fem - seks ungdommer som slo i hjel tida som ungdom flest en sommerkveld. Gutta boyz prøvde å gjøre inntrykk på jentene og at det var tre MC-ravner der gjorde ingen forskjell, så vi fortsatte. Mens vi sto der kom det en hund som lufta en kar i førti - femti åra. Karen stoppa så lenge at han fikk sagt "Respekt, dere gjør en god jobb", før hunden dro ham videre.

I kveld gikk ruta videre fra Rotvollfjæra til Hansbakkfjæra. Derfra via Ranheimskola og opp til Vikåsenskola. Der fant vi et turkart som viste at det gikk en vei over åsen som kom ned i nærheten av Solbakken skole. Og sia han luringen som jeg var sammen med gjerne ville kjøre den veien, ble det til at vi prøvde. Opp gjennom skogen, passe småskjømt, og det var jeg glad for, for da så jeg ikke alle utfordringene oppover. Ble mer og mer sti og mindre og mindre vei. Stoppa et stykke oppi mens tre-femti'n kjørte litt lenger for å se rundt svingen. Og snudde. Nedover svingte vi av i retning ei lysløype vi hadde sett på vei opp. Og havna rett oppi ei myr. Og der fikk tre-femtisjåføren æren av å skyve BMW. Kom gjennom der og var egentlig fint ferdig med off-road kjøring for ei stund. Men så var det sånn at han på tre-femti'n hadde vært med en annen gærning og kjørt fra Solbakkenskola og over til Estenstadhytta kvelden før. Så han ville ha meg med der. Fin vei, akkurat passe, sa han. Joda, var forsåvidt det, hadde det ikke vært for at Vårherre hadde satt på vanningsanlegget. Og da var dama solgt. Hu blir helt sikker på at det er glatt og sleipt så snart det er antydning til væte på veien, og stivner på sykkelen. Og med de dekka som ørkendyret bruker blir terrengkjøring ikke like så beinkløvd som det å kjøre på E6'n. Iallfall la vi avgårde bortgjennom Styggdalen. Tre-femti'n foran og jeg etter. Og han forsvant som den berømmelige ånden i fillehaugen. Skulle liksom prøve å holde tritt med ham, og kommer utafor veien med bakdekket. På vei opp begynner han spinne og slipper taket før han kommer opp på veien igjen. Smalt er det og her legger han seg ned for andre gang for kvelden. Denne gangen litt mer ukontrollert så dama merker fallet bedre enn første gangen og ruller et kast bortover før a stopper. Men det gikk utrolig bra, selv om dekslet over venstre sylinder ikke ser så allerværst skadd ut. Det på høyre sida er helt herpa etter et par velt under tidligere ravneturer og så det må skiftes.

Vi får opp sykkelen på nytt, og jeg lurer meg ned til veien opp til Estenstadhytta. Derfra ble det ned til Dragvoll og strake Jonsvannsveien til by'n og en kopp kakao på Centrum bowling. Natteravnene får varm drikke på huset. Trivelig :) De husker tilogmed at jeg vil ha kakao når jeg kommer. Så det kommer en kopp helt av seg selv i min retning :D

Kvelden avslutta vi som vanlig nederst på Nordre. En eller to passer syklene mens noen slår noen slag rundt i Midtby'n og ser på nattelivet. I kveld var det ungdomsfest på Samfundet, og ungdommen trakk ned i Midtby'n etterpå. I køen utforbi Rick's hadde noen av dem stilt seg. Enkelte av dem hadde visst ikke nådd den modne alder av atten, noe som visst ikke helt falt i smak hos dørvakta. Pussig.

Regna øka på, så vi avslutta litt etter ett.

Sikkerhet

2010-06-12T18:53:00.002+02:00

for liv og helse er stikkord for Per A. Løkens kronikk i Aftenposten. Og på nettsida Sikkertrafikk.no finnes det mer om forholdet mellom trafikksikkerhet og etikk i den daglige drifta av A/S Norsk Veinett.

Jeg syns Løken har mange gode poeng. Det er ikke sammenheng mellom nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken og dagens trafikkbilde. Biltrafikk er grundig regulert, men vi strekker reglene så langt vi kan for å spare et par minutter på veien mellom A og B. Jeg er ikke noe bedre enn andre på det feltet, det innrømmer jeg glatt.

Einar Dørum, tidligere leder for Venstre og statsråd har ikke sertifikat fordi han selv mener han er for ukonsentrert til å kjøre bil. Et av poengene til Løken er at man ikke kan la folk få sertifikat som går ut når man blir hundre. Er nok av eksempler på at eldre bilførere har kommet på feil side av veien, og at de har skapt andre farlige situasjoner i trafikken. Sist nå var det en 85-åring som tok en U-sving på veien. Han hadde fulgt GPS'ns råd og smadra like godt en Rolls-Royce med Mercedesen sin. Har lenge tenkt på det at det å kjøre bil eller motorsykkel for den saks skyld, faktisk krever ganske mye. Piloter får grundig opplæring og må vedlikehold ekunnskapene sine hele tiden ved å fly så så mange timer i året. Piloter som flyr kommersielt må også ha diverse oppgraderinger av sertifikatene sine jevnlig. Og utsjekk på hver enkelt flytype de skal fly.

Det kreves ikke det for å kjøre bil. Og det er bare et fåtall MC-førere som tar førerutviklingskurs jevnlig. Jeg har såpass mange kilometer på veien hvert år, så jeg vet at det er mine evner som bil-/MCfører som avgjør om jeg kommer hel hjem hver gang jeg setter meg bak rattet eller på sykkelen. Følte meg helt bortkommet på den Harley-en jeg prøvekjørte her tidligere i vår, og at jeg kom helskinnet fra den første turen på ørkendyret skyldes vel mer flaks enn dyktighet. Ikke det at jeg var ute for noe som kunne lignet på en begynnende ulykke på den turen, men det at jeg ikke kjente sykkelen under forhold som er krevende nok nå som jeg har kjørt nesten 70.000 kilometer på den.

Greit nok at det er en lege som vurderer en aldrende bilførers evne til å kjøre bil, men de burde kanskje tatt lappen fra flere. Selvinnsikt er et gode, men man kan lett bli for godtroende om egen reaksjonsevne og overblikk i trafikken.

Sikkertrafikk.no sier at de skal være en samfunnskritisk nettside med fokus på trafikksikkerhet. Samfunnskritikk innebærer å bruke ytringsfriheten som vi tar for gitt i vårt samfunn. Mer om det temaet på Ladybikers Inn

Helg

2010-06-12T12:30:00.000+02:00

and the living is easy.

Ørkendyret må ha nytt fordekk før han skal kjøre på bane i neste uke, men det må vi da få til? Vi skal være med Bikeport og forhåpentligvis bli enda et hakk sikrere på hvordan en motorsykkel skal kjøres for å komme hel hjem, hver gang.

Iallfall skal jeg gjøre mitt beste for ikke å kopiere denne bragden. Men skulle det først skje, er det jo en mulighet for å skrape sammen noe kronasje til ny.

Kan nesten tro

2010-06-10T20:37:00.001+02:00

at Miljøpakken de snakker om med nye veier og tuneller og greier fungerer. For to uker siden åpna Nordre avlastningsvei som de har diskutert i snart 45 år. I dag var jeg i Midtby'n og hadde parkert ørkendyret i Ravnkloa. Skulle hjem sånn ca midt i rushtrafikken, kvart over fire eller no sånt. Og det første jeg ser er at Fjordgata var tom for biler. Har tråkla meg hjemover gjennom Fjordgata mange ganger på den tida av dagen før, og det har vært kø fra Jernbanebrua til lyskrysset i Ravnkloa. Er nesten så jeg lurer på om buristene har tatt i bruk den nye veien mellom Pirbadet og jernbanen og heller kjører tunellene via Ilsvika og Steinberget/Marienborg.
På morran i 8-tida når jeg kjører på jobb er det mindre kø ned Byåsveien og inn i Ila-krysset enn vanlig.
Og det er jo positivt, at buristene holder seg utafor bykjernen når de ikke har ærend der. Om forretningsstanden merker no, er vel tvilsomt, men det kan jo hende at flere trekker inn til Midtbyen for å handle når det er mindre gjennomgangstrafikk i gatene. Men det er vel heller avhengig av om det er parkeringsplasser nok. For vi slutter jo ikke å bruke bil, selv om veiene blir bedre og raskere.

PS Bloggurat har plukka opp dette innlegget, og det måtte jeg selvsagt kommentere her

Pizzabud

2010-06-04T18:00:00.001+02:00

Yours truly fikk den ansvarsfulle oppgaven å hente pizza til hele Skoggruppa i dag. Og selvsagt var Caravellen som vanligvis tar slike oppdrag, ute på et annet oppdrag, slik at ørkendyret måtte ta det tunge oppdraget på egne skuldre.

Abstinenser

2010-06-03T21:45:00.000+02:00

har vi da ikke hørt om?

Til en avveksling dro jeg på klubbkveld i Senior MC i kveld, og tok snarveien om Byåsen og Heimdal. Halvanna mil lengre, men *trekker på skuldrene* sikkert snarere enn alle lyskryssa i Midtby'n og opp Innherredsveien.

Har blitt lite sykkelkjøring i det siste og det merktes på kjøringa. Bare leking rundt fartsdumper og mellom pilene i asfalten. Buristene rista vel på hodet alle som en. Men har man absitinenser så har man abstinenser, sånn er det bare

G for GS

2010-05-28T19:56:00.003+02:00

Blir en liten vri på ukas bidrag til Petunias ABC i Ord og Bilder.

Derfor er semafor- og tegnspråkstegnene her og her.
G uttales Gamma på det fonetiske alfabetet, og man kan sikkert dra mye på Gammastråler og annen stråling, men det er en helt annen G som er fokus denne gangen

Ukas G er GS som er BMWs Gelände/Strasse serie motorsykler
Ørkendyret er en R1200GS A = Rad 1200 Gelände/Strasse Adventure

Her fra tur over Valdresflya st. Hans 2009.

BMW introduserte GS'n i 1980. Den første var en ombygd, standard R65 hvor det var satt inn en R80 motor. Baksving og drivaksel var nybygd for denne sykkelen. Mer om "Ur"-GS'n her

Over de tredve årene som har gått siden da, har GS'n utviklet seg og er nå en helt egen serie motorsykler, fra den minste seks-femti'n, via F800GS til R1200GS A.

Ørkendyret har siden jeg fikk ham 1. juni 2007 kjørt 68.000 km, omtrent uten krøll. Eneste alvorlige var når jeg henta ham fra 40.000 km service. Da funka ikke clutchen helt etter hensikten. Litt plagsomt i lyskryssa i stiftsstadens desembermørke. Verkstedet tok det alvorlig, og etter tre besøk fikk de ordna feilen. Slavesylinderen på clutchen lakk. Væska i overføringa fra clutchendel til sylinder kom da ut på clutchlammellen og det ble lovlig glatt der det burde vært mye friksjon.

Ja, og så er kaliperen til bakbremsen litt følsom for skitt. Den må rengjøres hver gang bremseklossene skiftes, ellers blir klossene liggende på. Litt kronglete når man vil dra på for å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon, at bremsen ligger på.

Andre sommeren jeg hadde ørkendyret skulle jeg til Hamburg. Når jeg fortalte at jeg skulle sørover for å kjøpe "stash" til doningen, var det en i klubben som lurte på om det var noe stash å få til sykkelen? "Den har jo alt?"

"Mja, mjo, er jo alltids no stash å finne..."

Realiteten er jo at sykkelen har det meste. Og alt er standardutstyr. Varme i holkene, ABS, integralbremser, og plass i overflod. Han har tilogmed 60 kg + lastekapasitet etter at vekta til fører og en eventuell passasjer er tatt med.

Fra bomstasjonen på Tindevegen, Norges høyeste bomveg, st. Hans 2009
Og lastekapasiteten kommer godt med på lengre turer med passasjer og full oppakning.

Dette er fra en av svingene på Tindevegen ned til Årdal

Nedefra så det slik ut opp lia.

Men før vi kom så langt, hadde vi hatt en aldri så liten rast ved Fantesteinen

Bimma kjører en BMW 800ST, og er hellig overbevist om at det er den perfekte tursykkel. Hu burde jo ha belegg for den påstanden siden hun kjører sine 20.000 km + i året. Selv om et langbeint kjerringskinn ikke er helt enig...
Bimma på NAFs oppfriskningskurs på Vålerbanen tidligere i år.

Men så var det den Hamburgturen. Det eneste stashet jeg fant var en spoiler for å sette øverst på vindskjermen. Den sender lufta høyere opp og reduserer dermed turbulens og vindstøy i og rundt skjermen.

Bildet er fra hjemturen som gikk opp Svearike. Harald Vs rike i horisonten, veien fra Funäsdalen og over til Røros

Dette er fra en tur vårvinteren 2009

Apropos lastekapasitet
Ørkendyret har kjøkken på ene sida

Oppholdsrom i midten, bak

Soverom bak føreren

Garderoben er på andre sida

GS'n er bare en kjempesykkel. Denne uka var det to av MC-ravnene som fortalte at de skulle ha seg GS. Den ene oppgraderer fra en BMW R100 og den andre konverterer fra Harley-Davidsson. Ene måtte faktisk ringe mitt i arbeidstida for å fortelle om det.

Men noe som er viktigere enn ørkendyret er ungene, og i dag fant jeg en artikkel om et ikke akkurat kjært tema, men veldig så påtrengende for oss med funksjonshemmede barn, Artikkelen finner du her, og mine tanker her

Bloggurat har som vanlig ikke tall som stemmer

Nytt

2010-05-25T16:21:00.000+02:00

design og layout på Kamelhiet og på Ladybikers Inn. Var ikke helt fornøyd med utseendet, og så ble det så langt å bla nedover til lenkene på ene sida.
Nå er de mer samla og lettere tilgjengelig for Gud og hvermann.

Fant tips hos Anne på Moseplassen for å endre på utseendet til bloggen, og har lekt meg litt med det. Skulle det være noen som har meninger om det nye utseendet, må dere gjerne skrive en kommentar i kommentarfeltet :)

Enda ei helg

2010-05-23T18:17:00.006+02:00

med hjelmsveis og motordur i øra. "Har a ikke anna å ta seg til den tøtta?" er det kanskje noen som tenker i sitt stille sinn?

Har vært MC-ravning hele helga. Fredagskvelden var vi fem sykler og lørdagen var vi fire.

Lørdags formiddag hadde MC-ravnan stand på Bikefest på Lerkendal. Vi måtte jo bort og vise at vi bryr oss om motorsykler også, ikke bare ungdom på tur i skogen. For nå som det blir varmere og det tørker opp i marka trekker ungdommen opp til badeplassene i bymarka. Og det er ikke oss i mot, vi kjører gjerne på veier og stier vi vanligvis ikke får lov å kjøre på, vi

Men det kan ha sine ulemper også. Er et par av gutta boyz som kjører off-road, og jeg var med en av dem opp i marka på fredag. Ørkendyret tar seg frem det er ikke det, men han er tung å hanskes med i terrenget, og jeg må bare innrømme at jeg klarer meg bra på slett vei, men der han kjørte hadde jeg ikke mye å stille opp med av førerferdigheter. Han og fir'femti'n skvatt over ei bru og opp en bakke, og jeg etter, for brua så da solid nok ut den. Helt til jeg så at det var et gjørmehull foran brua, og at det var en kant på 30 - 35 cm opp på brua. Stoppa med forhjulet oppå brua og bakhjulet nedi gjørma. Klarte å vri meg ned og rundt og tilbake uten å kjøre uti grøfta. Men det ble å spinne seg opp på grasmatta, så ørkendyret var ikke helt presentabel når han kom på Lerkendal på lørdags formiddagen.

En av MC-ravnene mener på det at det er helt feil å kalle ungdommen lat og giddesløs. "De bærer jo ølkassene langt oppi skogen, må være i god form for å klare det" sier han.

At syklene våre ble flytta fra utstillingsområdet på lørdag og inn på standen vår, kommer helt sikkert av at utstillerne ikke ville ha ånkli'e sykler stående sammen med alle Harleyene, chopperne, Triumphene og de få japsanske, tyske og italienske syklene som fyllte plassen. Ørkendyret sa forsåvidt ikke noe på det. Han var glad til for å få stå som eneste sykkel under telttaket sammen med a'mor. Mens da de tre andre måtte stå ute og få de få regndråpene som kom innimellom.

Merker på politiet at de begynner å bli vant til oss, og kommer bort og slår av en prat. Var en eldre politibetjent på fotpatrulje som kom bortom oss på fredagsnatta mens vi sto på Nordre. "Situasjonsrapport?" spurte han. Var sikkert rolig for dem òg, så han ville vel høre om vi hadde det like rolig. "Joda, Estenstadmarka, rolig, Solbakken skole, rolig, Vikåsen skole, rolig, Ranheim skole, rolig, Hansbakkfjæra, rolig satt noen ungdommer utpå et svaberg, men de forstyrret ingen. Rotvollfjæra rolig, Korsvika, rolig, Festningen var det endel folk, men de var mest studenter og voksne folk, så der var det rolig. Samme med Marinen" Tok hele ruta vi hadde kjørt, ble et par - tre mil den kvelden. Og han var visst fornøyd med det, så han rusla videre, sammen med sin kvinnelige kollega som hadde prata med et par av de andre MC-ravnene.
Andre politimenn er mer "folkelige" om man kan bruke dèt uttrykket om polititjenestemenn/kvinner i arbeid, og tar gjerne kontakt. Første året vi holdt på, så vi nesten ikke noe til dem, mens det i år har vært en påtagelig endring i hvordan de forholder seg til oss MC-ravner. Kan ha noe med at vi er en stabil gjeng som er med såpass ofte at de blir kjent med oss og vet at vi ikke blander oss i deres gjøren og laden.

Tett etterpå kom det en journalist fra Adressa sammen med Innsatslederen til Politiet. Han fikk sine bilder og fikk vite det han ville om hva vi gjør.

Lørdag var det kaldere og om mulig enda mer stille. Vi droppa Estenstadmarka og kjørte heller opp til Leirfossen etter å ha vært innom de faste plassene på østsida av byen. Vestsida lot vi være i fred, for vi var tre sykler fra starten, og vi kjører aldri færre en to sykler i ei gruppe. Blir det flere blir det lett for påtrengende, og vi blir mer et uroment enn et positivt tilskudd til ungdomsgjengen. Kom en sykkel til utpå kvelden. Så han fikk allernådigst dele vaflene med oss på rasteplassen nedafor Leirfossen. Yours truly hadde stekt vafler og tatt med i toppboksen. Har blitt riktig så trivelig der, og undere over alle undere. Toalettet på rasteplassen ved Leirfossen, må være det beste av alle utendørs toalettanlegg i by'n. Rent og pent med stellebord for spebarn og et speil man faktisk så seg selv i. Toallettpapir var det også. Kjempebra :)

Vi traff noen 12 - 13 åringer på en skoleplass litt tidligere på kvelden. Og de dro et skikkelig eventyr. De hadde vært i bursdag tidligere på kvelden, og nå satt de bare der og kula'n. Men de hadde først sendt tre stykker med knekte neser på sykehuset. Vel, er jeg blåøyd, og jeg liker gode historier, men den der var litt tykkere enn hva selv jeg svelger. Men det er jo artig å treffe unger med nerver til å dra ei slik historie.

Etterpå ble det Øvre Leirfoss, er ofte ungdom der eller på sletta mellom fossene. I natt var det 10 - 12 ungdommer der som hadde det veldig så bra. Prata og sto i gjorde de. Blir gjerne slik når vi kommer og bare er tilstede. Det vanlige spørsmålet om å få sitte på hjem, kom også. Er ganske så enkelt, vi tar ikke med passasjerer, står i vedtektene våre, og almminnelig sunn fornuft sier det samme. Vanligvis svarer jeg at jeg vil ha det skriftlig fra foreldrene at det er greit at de sitter på. Ble litt mer prat om det, før jeg sa at selvsagt lar jeg sønnen min sitte på, men jeg tar ikke ansvar for å la andre folks unger sitte på. Da sa hu som masa mest om å få sitte på "At nå ble jeg litt stolt. Dèt var et svar jeg kan respektere".

Viser bare det vi opplever hele tiden. At vi treffer masse flott ungdom :)

MC-ulykker = førertabber?

2010-05-15T13:52:00.004+02:00

Sendte e-post med en dårlig skjult pekefinger til MC-ravnene i går om at Senior MC har førerutviklingskurs. Ikke det at jeg er verdensmester eller en spesielt flink motorsyklist, men jeg bryr meg om at mine venner kommer hele hjem hver dag.
Er tross alt noen som vil ha oss hjem i god stand etter en tur ut i det ukjente med en doning som lett kan sende deg på kirkegården leenge før tida. Alternativet med et lengre sykehusopphold med derpå følgende livslange skader på kropp og hode er heller ikke ett jeg vil anbefale. Derfor slo jeg litt på stortromma og dro fram pekefingeren. VI vil ha DEG hel hjem. Derfor har vi ordna spesialpris til MC-ravnene på kursene til Senior MC, avd Trøndelag.

Og i dag følger Adressa opp med en artikkel om at langt de fleste singelulykkene på motorsykkel skyldes førertabber. Og det tror jeg så gjerne, for jeg har vel gjort de tabbene på sykkelen som man kan gjøre + noen, heldigvis har jeg hittil holdt meg unna alvorlige skader. Noen skrammer er det på sykkelen og jeg har fått noen omganger med såret stolthet, men det er billig sammenlignet med alternativene over.

Bloggen Norske forhold oppfordrer til å starte en ny vårtradisjon, og tenke på at farten dreper like mye enten det er vinter eller sommer. De påpeker at det dør flere i trafikken i mai enn i april. Ja, det er tilfelle, og hvis man ser nærmere på tallene, noe Tryg Vesta har gjort og har funnet at det var 15. mai at flest liv går tapt i trafikken. De fant også at dager før andre høytidsdager har større ulykkestall enn gjennomsnittet for den årstiden.

Sitat fra Nettavisen
"Starten av mai er høysesong for skader i trafikken, og det hele topper seg rett før nasjonaldagen.
- Tendensen er helt klar. Stress knyttet til høytider og helgedager gir markante utslag på ulykkesstatistikken for mai måned, sier leder for bilskadeoppgjør i TrygVesta, Ketil Voll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)"

Det er altså mulig å se ut fra statistikken hvilke dager det er større sjanse for å komme ut for en ulykke. Og med kjennskap til egen atferd i trafikken kan den enkelte bidra til å holde ulykkestallene nede. Noe Norske Forhold oppfordrer til.

Snakka med ei venninne som kjører Harley. Om akkurat dette med å ha fokus på egen sikkerhet. Hu fortalte at det var det lite snakk om i Harley-miljøet, men at hu kunne tenke seg et oppfriskningskurs for sin egen del. Er kanskje riktig at Harley-folket ikke tenker så mye på å lære seg god kjøreteknikk, hvordan doningen oppfører seg eller hva man selv må gjøre når det oppstår en situasjon som krever rask reaksjon. Var ingen Harley-Davidssons på oppfrikningskurset til NAF MC Oslo sist helg som jeg så. Var en GoldWing, men ellers var det europeiske og japanske sykler av forskjellig slag.

Men jeg tror ikke motorsyklister med andre merker enn HD, tenker så mye på egen sikkerhet heller. Så det er nok en vanlig tankegang. Selv skal jeg ikke skryte på meg mer enn jeg kan stå for, selv om jeg deltar på førerutviklingskurs iallfall en gang i året.

Selv om antallet MC-ulykker holder seg stabilt, på tross av at det er flere to-hjulinger på veien, er det for mange. Og med en kveld på kurs med instruktører som bryr seg om at DU skal bli bedre kjent med sykkelen og hvordan den oppfører seg, blir kjøregleden så mye større. Er tross alt derfor vi kjører sykkel, fordi det er GØY

Oppdatert 17. mai 2010

MC-ravning og Senior MC

2010-05-14T20:54:00.005+02:00

har vært fokus de siste par dagene.
Onsdagskvelden var det natteravning med MC-ravnan

Ikke alle som får kjøre rundt med dette adelsmerket på sykkelen

Noen vil kanskje ikke kalle Piagio-en for motorsykkel, med sine to forhjul og automatgir er det jo like mye et kjøretøy for moderne mennesker som ikke vil/har tid (stryk det som ikke passer) til å sette seg inn i de utfordringene en motorsykkel gir sin fører.

Torsdag hadde Senior MC dugnad på Am-Car klubbens vårmønstring

De som vil ha bilder av heftige amerikanske "skjønnheter" må nesten lete et annet sted. Kan tenke meg en -58 Chevrolet BelAir eller en -60 talls Corvette, utover det er amerikanske dyre i innkjøp, dyre i drift og har gammel teknikk under panseret.

En annen amerikaner, Harley-Davidsson har jeg heller ikke skjønt. Men i går fikk jeg sjansen til å prøve en, for å prøve å se om jeg skulle klare å knekke HD-koden. Fikk prøve en V-rod Muscle av den lokale forhandleren.
Men ble ikke overbevist denne gangen heller. Har prøvd en XR 1200 før, og begge opplevde jeg som stive og tunge. Men skulle jeg velge hadde jeg valgt XR'n. Den har ei kjørestilling som passer meg bedre. På Muscle'n ble jeg sittende som en U, med henda strakt laangt fram og føttene ditto. Kom meg ikke avgårde først fordi jeg leita etter fothvileren under meg, istedetfor helt framme ved forhjulet.

På ørkendyret har jeg en balanse i sykkelen som passer meg, og som gjør at jeg kan styre med hoftene og "danse" meg gjennom svingene. På Muscle'n vil jeg nok kunne lært meg en bedre kjøreteknikk og håndtere sykkelen bedre enn jeg gjorde i går. Men ikke om jeg ville tatt den rett på bane slik jeg gjorde med ørkendyret. Men hadde jeg fått et par tre hundre mil på en HD hadde jeg nok håndtert den bedre, om det ville vært nok til å bytte?

Enda ei MC-helg

2010-05-10T00:48:00.007+02:00

på yours truly
Denne helga sammen med Bimma

Denne helga ble brukt sønnafjells, på oppfriskningskurs hos NAF MC avd Oslo. Etter en avslappet ettermiddag på Operataket

ble det teori i kantina hos NAF i Østensjøveien. 80 + deltagere hadde de fem instruktørene fra Tango MC (Motorsykkelklubben til ansatte i Oslopolitiet) å undervise. NAF MC Oslo stilte også med hjelpeinstruktører + tre innleide kjørelærere som var med søndag.

Har alltid hatt lyst til å få være med på kurs med Tango MC, så dette var midt i blinken for meg.

Etter teorien ble spesielt utvalgte

invitert bort på klubbhuset til NAF MC Oslo, og fikk se på et riktig så trivelig klubblokale og verksted/lager til ca 90 sykler.

Lørdag var det kjøregårdstrening på Valle Hovin

Vi var ca 40 sykler i hver pulje, som farta rundt på betongen etter eget for godt befinnende. Var satt opp øvelser som langserpentiner (slalom mellom kjegler),

unnamanøver i sving, kort serpentiner, igangsetting med sving til høyre eller venstre, sirkel Ø 7 M x2, 8-tall x2 og krypkjøring mellom kjegler satt opp som en dobbel S. Var instruktører på de fleste øvelsene, og vi kjørte rundt og holdt på med de øvelsene som vi ville øve på. Var god plass, selv om det var førti sykler i gang samtidig.

Etterpå var det bremseøvelser, nødstopp og unnamanøver

Søndag var vi på Vålerbanen og fikk prøve svingteknikken

Bimma har dreis på ST'n sin

Og fikk med seg hele dagen, mens yours truly dro hjemover i to-tida etter fire pass (omganger) på banen. Var så mange instruktører, at selv om vi var 40 stk delt i tre grupper etter egen vurdering av kjøreferdigheter, tror jeg de fleste fikk den oppfølginga de ville ha. Selv fikk jeg uoppfordra tilbakemelding på blikkbruk og svingteknikk fra to av kjørelærerne som gjorde at jeg hadde en mye triveligere tur hjem. Instruktørene var med og kjørte sammen med oss på banen, lå bak og ga tilbakemelding etter endt pass. Alle svingene var merket med svingpunkt og tangeringspunkt, slik at det var lettere å treffe svingene riktig.

Hjemover kjørte jeg Rendalen, som selv om det er mye rett fram, er det partier som utfordrer fører og sykkel. Lite trafikk og tørr vei.
Her fra sørenden av Storsjøen

Opp Tylldalen og over til Tynset begynte det å bli kaldt, så islender og tykkere hansker ble redningen. Sto en politibil med blålysa på litt forbi Kvikneskogen, men han var visst ute i anna ærend, for jeg så ikke mer til dem.
Etter en rask stopp på Berkåk for bensinfylling, var det strake veien hjem.

Fra en fartssynders bekjennelser

2010-05-06T01:22:00.004+02:00

Ble sørtur i dag likevel. Var noe usikker på om jeg turte med de meldingene om snø i fjellet og dårlig føre sørover. Og særlig når det har snødd og skletta om hverandre hele uka i Stiftsstaden. Ringte 175 og fikk vite at det var bart og tørt over Kvikne og 3 minusgrader klokka seks til morran,

Og sida det tok litt tid før jeg kom av gårde så regna jeg med at det skulle gå greit sørover. Men det hagla forbi Melhus, så jeg ble litt usikker på om det gikk likevel. Stoppa for bensinfylling på Esso Berkåk som jeg bruker. Er jevnt over en femtiøring billigere å fylle der enn i by'n. Jeg må begynne å bli kjent der, for innehaveren hilsa, det hadde jeg ikke venta, men det var veldig trivelig for det. Er vel kombinasjonen stor sykkel og nett, lita blondine som gjør det ;)

Stoppa på kontrollstasjonen rett sør for Berkåk for varm mat og fotografering. Kjempeutsikt nordover mot Berkåk, med Orkla rett ned fra stasjonen. Kunne gjerne vært ordna med noen benker, selv om nettinggjerdet som står på kanten av juvet skjemmer. Skjønner godt at det er gjerde der. For det er juv minst hundre meter rett ned i Orkla. Desverre har jeg ikke mulighet for å få bildene med denne gangen, men de kommer etterhvert.

Videre nedover langs R3 mot Kvikne og Kvikneskogen var relativt greit. Satt og passa nåla på speedometeret hele veien fra by'n. Ikke om jeg skulle ha en ny prat med onkel om forelegg for fartsoverskridelser, så det var de som ble liggende bak den sinka av en motorsykkel. Hadde tenkt på R30 og Rendalen, men hadde slått det fra meg på grunn av været. Men når jeg kom ned til Tynset ble det til at jeg tok den veien likevel. Tørr vei, antydning til sol og 5 - 6 plussgrader gjorde at det ble Rendalen og ikke Østerdalen. Og det angrer jeg ikke på.

Rendalen er lite traffikert, og onkel konsentrerer seg om Østerdalen for det meste. Kunne slappe av og kjøre mer inspirert. For ikke si at jeg tok meg tid til å tenke på det jeg har lært av teori og prakisk kjøring i vår. For eksempel at det er verre å kjøre i høyresvinger enn i venstresvinger. Har aldri tenkt over det før, men etter at det ble nevnt på teorikvelden til Senior MC her på april'n har jeg lagt merke til at det går seinere gjennom en høyresving.

Og nå sist når vi var på Rustløsern var det en som kommenterte kjøringa til en av deltakerne. "Han legger kroppen inn i svingen først, og tar med seg sykkelen etterpå". Prøvde det, og det ble en mye mer aktiv og inspirert måte å kjøre på. Særlig på svingete vei, hvor rytmen i kjøringa har mye å si, tror jeg en slik aktiv kjørestil har noe for seg.

Eneste ulempen med R30 var at det et stykke var "Dekkeskade" og fare for steinsprut. Så ut som og føltes som gammeldags oljegrus. Virka som at asfalten var borte og bare steinen som de blander inn i asfalten var igjen på veien. Bortset fra den strekninga var det helt greit dekke og lite teleskader hele veien ned til Elverum. Har kjørt verre norske veier for å si det på en litt annen måte.

Vegvesenets Visveg, påstår at det er godt ei mil kortere å kjøre R30 gjennom Rendalen, enn å ta R3, Østerdalen, og med sykkel er det absolutt et alternativ. Både fordi er bedre sykkelvei, og mindre trafikk.

Ble en ny stopp på Myklegard, mellom Elverum og Løten for mat og nødvendig ærend innomhus. Var ikke helt det store å sette seg i krattet bort forbi vegen for å bli kvitt overflødig væske i dag, selv om det etterhvert ble 8 - 9 grader nedover forbi Rena.

Nyveien nedover i Stange gikk jo så det kosta etter, mens da omkjøringa gjennom Eidsvoll, fra Minnesund via Eidsvoll Verk og Råholt ikke var fullt så rask. Var en BMW Touring a no slag som begynte å tråkle seg fram ved Stensby sykehus. Gikk ikke no særlig, han lå en 6 - 8 biler foran meg når vi svinga inn på E6 igjen etter Råholt. Han hadde altså tjent 100 meter på den biten.

Herfra ble det først R120 til Nannestad og derfra R35 helt fram. Etter at de forlenga R35 fram til Gardermoen fra Lunner, sparer man en masse på å kjøre der enn å kjøre om Oslo, når man skal til Ringerike.

Fikk E-post i dag

2010-05-05T10:27:00.000+02:00

Der stod det

Hold ut, Hold ut

Det er ikke lenge igjen nå

Jeg kan se rådyrene gå rundt i hagen

Jepp, det er ikke lenge igjen nå...

Tusen takk Per Arne, godt å ha venner som ser lyst på situasjonen, selv om det snør i mai :D

Irritabilifiserandes

2010-05-03T22:26:00.000+02:00

at han ska legg over med sny og snysklett i eningen :( Bi så lite inspirert kjøring a sånt. I morres va vindskjermen full a sny når E kom på jobb sånn ca halv ti. Ørkendyret ville ikkje ut å kjøre. Det berre klikka i startmotor'n og han va i det heile sur og lite samarbeidsvellig. Va berre å renge BMW's veihjelp og be om assistanse. Har enno en knapp måned igjen a BMW's gratis veihjelp. De følge med tre år veihjelp frå Viking når du kjøpe ny BMW motorsykkel, og det kan jo være kjekt å ha i bakhanda.

Sist E måtte bruke veihjelpa, va i fjor vinter. Va opp på Byåsen og overnatta der oppe. Om natta vart det ganske så mange minusgrada og det likte han ikkje i det hele tatt. Men med litt overtalelse frå en sånn starthjelpboks som Viking ha med se, starta han og alt va berre lutter smil og glede.

Mens E venta på Viking sette E på batteriladarn, mest før å ha nå å gjær, men hadde et lønnlig håp om at et såpass lite batteri ikkje trengte så alt før my overtaling før det tok tel se nok strøm. Og under over alle under, en 20 - 25 minutta etter då starta han, og E kunne avbestille Viking.

Vel kommen opp på jobb sett E han inn under tak og sette på batteriladarn igjen. E en sånn elektronisk sak som det står BMW på, og som ska sekre jamn lading og vedlikehold a betteriet. I dag ha den ikkje vist full lading på batteriet, så det e vel et tegn på at ørkendyret må ha se et nytt et.

I kveld va E kjøran opp på Bjørkmyra te Holy Riders. De ska ha klubblveld på mandaga, men når E va der i halv ni tida va det heller lukket og låst der oppe. I fjor haust va E lova å få låne en sidevognsrigg, en Suzuki 1000-kubikker, no i vår. Tenkte at E sku få med me minstemann i sidevogna, sia han ikkje kan sette på en vanlig sykkel. E ei utfordring når man har CP av grad 4 å holde se sjøl oppreist og balanse kan vi ju berre glømme med en gong.

CP graderes fra 1 tel 5, kor då grad fem e den som angir størst funksjonshemming. Minstemann har nok utfordringa, så E tenke med gru på de som har grad fem. De har nokka stri med. Både de sjøl og de rundt dem.

Men E får kjøre me oppover en kveld seinar, det e ju håp om at det ikkje ska vær et sånt overfall a sny lenger ut på maien.

C for Charlie

2010-04-30T22:51:00.001+02:00

C er Charlie i det internasjonale fonetiske alfabetet, som blant annet brukes ved radiokommunikasjon. Enkelte kaller det NATO-alfabetet, siden de lærte det mens de var i militæret.

C er også den tredje bokstaven i alfabetet, og ørkendyret er den tredje sykkelen jeg har.

Noen vil kanskje forbinde Charlie med Charlie Brown, Baltus som han heter på norsk

Har en kjenning som gjerne vil ha seg en Elefant, ikke en

Men en Cagiva Elefant

Er litt samme konseptet som ørkendyret mitt, men mindre og lettere. Cagiva er en italiensk motorsykkelfabrikant, lite kjent, men den har sine fans. Denne sju-femti'n fra 1994 har en firetakts V2-motor på 60 hester i følge Bikez.com. Mer er det vel ikke å si om den, hvis det da ikke er en blodfan der ute som har noe å si ei stakkars novise på emnet italienske motorsykler. Er egentlig ganske så på begynnerstadiet når det gjelder motorsykler, kan mer om ålreite dyr

men det kan vi ta når vi kommer til Å?

Konseptet bil

2010-04-29T17:45:00.000+02:00

har jeg visst skrevet noe om, for ikke så alt for lenge siden. Og i dag ble det litt aktuelt siden Kari Rasmussen stilte spørsmålet "Klarer du deg fint uten bil?"

Ja, jo, gjør vel egentlig det. Er vanligvis bare når minstemann er her, at jeg har behov for bil. Og han har bil selv for å si det sånn. Og den har han med seg når han kommer. Er enten jeg eller X'n som kjører bilen hans siden han ikke er i stand til det, og ikke er han gammel nok heller.

Bortsett fra det, klarer jeg meg godt uten bil, med gangavstand til butikk og Midtby'n, og det går buss direkte herfra og opp til arbeidsplassen hver morgen.

MC-helg

2010-04-24T19:25:00.000+02:00

hele helga som sagt. Igår var det MC-ravning, idag var det først NMCU's "Se-oss" aksjon. Vi var to stykker som dro på bensinstasjonen på City Syd og delte ut flygeblad med oppfordring til å se oss med info og statistikk.

Var noen gode kommentarer, men langt de fleste kjøpte argumentet om at "Vi vil at ALLE skal komme hele hjem, hver gang". En mente på at siden han bare kjørte på Heimdal, trengte han ikke bry seg med å tenke på motorsyklister. Mens ei anna mente på at motorsyklistene kjørte "villmann" hele gjengen, men hu roa seg når jeg mente på at det er alltid noen som ødelegger for de mange og tok i mot flyvebladet.

Etterpå var det oppmerking av banen til morgendagens førerutviklingskurs. Egil og jeg hadde vært og gjort vår borgerplikt for NMCU, så de andre hadde gjort unna det meste av tenking og oppmerking. Men det ble da litt prat og gjennomkjøring av banen. Klarte faktisk 8-tallet på 46 sekunder. Kravet er 45 på å kjøre et åttetall inne i en firkant på 8x12 M og så kjøre ut gjennom en 5 M lang korridor. Så noe må jeg da ha fått med meg av de tekniske øvelsene.

Kjellaug sa det var 19 påmeldt til i morgen. Og klok av skade satte vi opp ei liste over hvilke grupper som skulle gjøre hva. Blir lett rot hvis ikke har vi erfart.

I kveld blir det ut med MC-ravnan. Yours truly er satt opp som gruppeleder hele helga og er betrodd nøkler til rekvisitaskapet og får skrive lista over hvem som deltar og hvor vi kjører. + at jeg bør ha en viss formening om hvor vi skal kjøre.

Gammelrussen har fest i kveld, så vi må nok bortom Marinen og sjekke litt langs fjæra og kaikanter for årets russ som vil bade før 1. mai for å få en ispinne i luesnora.

Nytt fra Kamelhiet

2010-04-24T19:07:00.001+02:00

Er egentlig like rotete fremdeles. Var en kar og teipa plast over hullet i taket. Ingen som egentlig vet hvor vannet kom fra, men de har da teipa no plast over siden det ser ut for å være tørt. Beste forslaget hittil er at frosten har jaga vann som har stått i betongelementet bort og ut der hvor røret fra sluket går gjennom elementet. Nå skal det få stå slik til over sommeren, da skulle de komme og støype igjen hullet i taket.

Han karen som var her, rydda bort noe betongstøv, men det er plenty igjen til ei som er allergisk mot alle typer rengjøringsøvelser. Så det ser ut deretter der nede for tida.

Første

2010-04-24T00:36:00.000+02:00

kvelden med MC-ravning unnagjort.
Lite folk å se. Traff noen på Halsetskola. Og jeg mitt nek klarte jo ikke å la være å kommentere påkledninga til moped/scooterungdommen. Vel, må har jeg da fått sagt det. Får tro at jeg klarer å holde tann for tunge resten av sesongen.

Traff også fotfolket, altså natteravner til fots. Et par ved Husebybadet og et par ved Sunnlandskola. De siste kunne tenke seg å delta på MC-ravninga. Trivelig :)

Var litt småkaldt og sleipt enkelte steder. Rota meg ut på en grusbane på Flatåsen. Det var rene hengemyra. Heldigvis fant en av de andre veien rundt, så vi kom ned på rett gangvei likevel.

De to andre som var med måtte så absolutt hjem til sin bedre halvdel, så de ble avlevert i god stand på sine respektive dørstokker. På siste stoppen ble jeg invitert inn på en kopp te, som gjorde godt i en litt kjølig skrott.

MC-helg

2010-04-23T18:20:00.000+02:00

hele denne helga. Først blir det oppstart av MC-ravninga i kveld. I morra blir det NMCU's "Se oss"-aksjon, og MC-ravning på kvelden. Søndag blir årets første førerutviklingskurs i regi av Senior MC avd. Trøndelag avviklet på NKL's (COOP) parkeringsplass på Heggstadmyra. Og yours truly har jo selvsagt klart å rote seg bort i instruktørrollen på dèt kurset. Heldigvis er det flere med som også er flinkere med motorsykkelen enn jeg.

Var teorikveld i går, bare så synd at jeg bare fikk med meg halvparten. Måtte gå for å rekke et annet møte. Men fikk da med det han sa om svingteknikk, noe som var greit å få repetert, samtidig med at det kom ting som jeg ikke var klar over/har neglisjert. For eksempel hvorfor man skal øke på med gass gjennom en sving. Har testa det i dag, og praksis bekrefter teorien. Men det krever mer aktiv kjøring enn jeg har gjort hittil. Èn ting er inspirert kjøring over relativt korte strekninger, noe helt annet er langkjøring, hvor det lett blir monton kjøring, og man slapper av på den inspirerte kjøringa.

Ørkendyret

2010-04-20T17:35:00.000+02:00

ble transporten til jobb i dag. Var ned mot 2 +grader til morran, men jeg tok sjansen på Granåsen likevel. Kan være is over der fremdeles, og med såpass lav temperatur her nede ved sjøen...

Er kanskje litt pinglete, men har respekt for holka. Hender at jeg våkner med et rykk om natta av at jeg har drømt at jeg har mistet fotfestet. Og det er ikke særlig kult.

Men det er absolutt greiest å kjøre over Granåsen, etter Ilakrysset har jeg all trafikken i mot, og har fri bane hele veien.

På hjemveien er det på samme viset, all trafikken i mot. Var litt våryr i dag på hjemveien, og trente på unnamanøvrer ved skygger, kumlokk andre ting i veien som kunne illudere en hindring. Noen høyresvinger og noen venstresvinger, alt etter som. Nedover Byåsveien tok jeg en unnamanøver til venstre for et kumlokk, og glemmer helt av at det ligger en burist i venstrefila. Får håpe han ikke ble skremt eller no av at jeg tok en brå sving til venstre for så å legge meg inn like brått til høyre. Tror ikke jeg var nær ham, men noen kunne nok få det for seg at det var uforsvarlig kjøring. Men så lenge MC-politiet holder på med balansetrening på offentlig vei, må også en sivil MC-fører kunne få trene på unnamanøvrer. Neste gang kan det være en unge på jakt etter en ball som jeg må unngå, og da er det greit å å ha prøvd noen ganger først.

NMCUs "Se oss

2010-04-17T16:56:00.003+02:00

-aksjon" blir neste helg.
Kom informasjon i e-postkassa i går

Ble et lite oppgjør i Kamelrytterskens hode, konsultasjon av kalender og sjekk av SeniorMCs aktivitetsliste.
Joda, førerutviklingskurs både lørdag 24. og søndag 25. Men tenker som så at det er viktigere at vi er flere ute og viser oss fram for buristene, og at det sannsynligvis blir mange som kan instruere på Værnes på lørdag. Får heller stille på søndag.

Blir mye MC den helga.
Fredag er det første kvelden med MC-natteravning, lørdag "Se oss"-aksjon og MC-ravning, søndag førerutviklingskurs på Værnes.

498,5

2010-04-11T23:34:00.002+02:00

km sto det på telleren i kveld. Den sto på null i halv tolv tida i formiddag. En fantastisk fin tur, gjennom fantastisk natur som Værgudene virkelig visste å vise fram fra sin beste side.
Kjørte opp E16 nesten til Nes i Ådalen, tok av på en fylkesvei over åsen til Hadeland og kom ned på Bjoneroa. Fortsatte opp langs vestsida av Randsfjorden til Dokka. På dette strekket var det litt grått. Men opp lia fra Dokka på R250 kom sola og det ble en fantastisk utsikt nordover mot Nord-Torpa og Synnfjell. Fikk liksom lagt et helt stykke Norge til kartet mitt. Videre over åsen til Vingrom var det like fantastisk å se utover åsene vest og sørover. Har bare kjørt denne strekninga i snøvær og i regn på kveldstid, så det ble en ny opplevelse. Nede i lia oppafor Vingrom stoppa jeg for å få med meg utsikten sør og østover mot Mjøsa og landet bak. Kjempeopplevelse.
Nede på E6 ble det en stopp på Lillehammer for bensin og en panini. Mens jeg sto der kom det et lokalt gjeng med to Winger, en Pan-European, en Bold'or og en Magna. Sistemann var en BSA av eldre årgang. Første gang jeg har fått muligheten til å se på en BSA, så jeg har null peiling på hva slag det var. Men han var med resten av flotiljen så vidt jeg kunne se.
Oppover Gudbrandsdalen var det grei flyt, En UP-bil snudde akkurat på Lillehammer og kjørte sørover, så jeg hilsa møtende MC-er med hånda laangt ned for å si fra om at det var "glatt" lenger sør.
På Ringebu ble det å svinge opp til Venabygdsfjellet. Like trivelig oppover der, til jeg fikk se at det var løsgrus på asfalten i de bratteste partiene. Farta gikk tilsvarende ned, og det var ikke fullt så trivelig som det hadde vært. Men med litt omtanke gikk det greit. Kommet helt opp begynte det å bli kaldt og tempen var nede i 1 +grad akkurat når det bikka over til Atna. Var faktisk litt is igjen i veibanen, men vi hadde god tid (iallfall bedre enn buristene som feis forbi) og kom ned til Enden i et stykke.
Oppover Atna til Folldal var det like bra føre, bortsett fra et par steder hvo det var løs grus på asfalten. Mot Hjerkin var det bare koseføre, og helt øverst ble det stopp for benstrekk og niste. Drivdalen var tørr og fin og det var bare å la det stå til nedover, lett trafikk og godt føre.
Sør for Melhus fikk jeg meg en skikkelig støkk. Traff en av politiets kassevogner på vei sørover litt sør for Kvål, når jeg begynner å nærme meg Melhus kirke hører jeg sirena og ser de blå lysa bak meg i speilet. Legger meg pent inn og regner med at nå blir det forelegg nr to denne uka. Men nei, han bare fortsetter og tar av mot Melhus på den første rampen. Absolutt all trafikk på veien slakker opp til 80, og tar seg ikke opp til fartsgrensa (90 akkurat her) før den har passert siste avkjørselen til Melhus en km lenger nord. Utrolig hvilken effekt en uniformert politibil under utrykning har på trafikken. Massepsykose må det kunne kalles.

Litt sør for Dokka var det en fjorårs elgkalv som sto lurte på verdens viderverdigheter. Var sannsynligvis ikke så lenge siden den hadde blitt jaga av mora. Et stykke opp i Atna var det fire rådyr på et jorde. De hadde ikke begynt å feie horna enda, de var så lodne at jeg måtte se to ganger før jeg så at det var rådyr og ikke rein. Ellers hadde jeg veien mye for meg selv, med unntak av et fåtall burister, som stimla seg sammen fra Soknedalen og inn mot by'n. Ellers var ikke de til noen sjenanse i dag.

Regnvær

2010-04-08T22:19:00.001+02:00

Kjørte gjennom Lier i dag, og da kunne jeg tenkt meg sal med hull i. Sånn som mannfolka har på trampjernet, sprekk rett under bunnpluggen. For det å kjøre i regnvær er lite trivelig, og når det begynner å bli vått i skrevet, da blir det snart hustrig.

Skulle innom Bimma, og hu hadde varm eplekake når jeg kom :) Det var virkelig godt etter å ha sittet ute i regnværet og lyst ukvemsord over Værgudene og generelt hatt det utrivelig.

Må bare innrømme at motorsykkelkjøring i regnvær har lite sjarm, og når jeg ikke klarer å slappe av og kjøre jevnt, da er det iallfall lite sjarmerende. Blir å kjøre med fingerspissfølelse og med stive skuldre. Farta blir deretter også, ingen fare for at statskassa skal få flere inntekter fra meg i sånt vær.

Men det har da blitt 70 mil de siste to dagene, så det er ikke så galt likevel :)

Litt irritert

2010-04-07T23:31:00.000+02:00

Ble sørtur i dag. Godt vær hele veien påsto Yr.no, så det var bare å legge ut. Kom meg av gårde litt før to. Tørr vei og gode forhold, men jeg kjente at det er ei stund sia jeg kjørte langt. Er litt svak i kroppen, og skuldrene kjentes etterhvert.

Stopp for tanking på Berkåk og en litt lengre stopp på kontrollstasjonen litt lenger sør for termospølse og kakao.

Åtte mil fra Stiftsstaden til Berkåk, måtte liksom så langt for å få rytmen i kjøringa. Videre nedover forbi Kvikne, Tynset, Alvdal gikk greit. Er ikke særlig glad i våte partier på veien, redd for at det skal være glatt under. Men det går seg til når det lir på og det er mindre smeltevann.

Enkelte hyggelige langtransportsjåfører som blinka fram ei enslig MC-rype, mens andre overså mygga.

Ned forbi Alvdal, på ei lang rettstrekke, legger en bil seg ut i mitt kjørefelt for å kjøre forbi et par biler foran seg. Jeg legger meg litt lenger ut mot gulstripa for å markere at feltet er opptatt. Må innrømme at det ikke var den blå BMW-en sin feil at det ikke ble et ublidt møte front mot front, MC/bil. Gode bremser på ørkendyret og en erfaren motorsyklist gjorde at det blonde hodet i BMW-en slapp med et overaskett utrykk i ansiktet, og ikke en motorsyklist i frontruta.
Inne i hjelmen gikk det varmt et tak mens den BMW-en lå i feltet mitt og ikke klarte å få rota seg inn i stt felt. Når jeg passerte på hvitstripa, lå den blå BMW-en parallelt med en bil til høyre for seg. Akkurat plass for ørkendyret på hvitstripa.

Lengre ned mot Elverum er det en sivil UP. Han kunne ha vært lenger nord og sagt noen alvorsord til blondina i blå BMW, og ikke skremt livskiten av ei anna blondine på motorsykkel. For rett sør for rasteplassen "Svingen" hører jeg ei sirene og i speilet ser jeg blå lys i grillen på en hvitgrå Saab 93. Tenker først at det er utrykning så jeg slakker opp og legger meg til høyre. Men nei, han skal ikke forbi. DA går det opp for meg. Fartskontroll. Litt lenger fram er det ei busslomme og jeg svinger inn. Ganske riktig, en hyggelig sørlending kommer bort og ber om førerkort og vognkort. På vei bort til bilen kan han fortelle at jeg var "så" langt fra å miste lappen, og viser med fingrene ca en mm fra hverandre. Inne i bilen får jeg se gjennomsnittsmålinga over en km. Forelegg på 6.500 kroner og to prikker i førerkortet fikk jeg for den historia.

Det her e kult

2010-04-06T12:48:00.001+02:00

sto det på vindskjermen tel ørkendyret en helgekveld tidlig på maien for et par år sida.

Ørkendyret sto på marinen i lag med 4 - 5 andre sykla som va ute i samme ærend. Det va en av de første kveldan vi kjørte MC-ravn, og ungdomman syntes det va spennandes med voksne folk på store motorsykla som kom og stilte se opp medt på Marinen sånn uten videre. At de hadde gule vesta det sto Natteravn på, syns de va kult. Og ei a russejenten såg sett snett te å tagge vindskjermen te ørkendyret. Tagginga fekk stå der heile våren, heldigvis hadde jenta brukt tusj som gjekk a med vann og såpe. Mulig at Kamelryttersken hadde bidd litt småarg og bisk i telfelle ikkje.

No nærma vi oss en ny MC-ravnsesong. Siste helga i april bi det vel tel at vi sala opp og svenga oss rundt i by'n. Ungdommen begynne å kry se ut før å kose se uten at voksnan ser dem, og det vel ikkje alltid alle som kjem se heim i rett tid eller i en telstand som opphavet syns e særlig bra. At det kjem et par MC-ravna kjøranes opp åt dem, syns ungdommen e kult, og sett pris på at det e voksne folk som bryr se. Og som ikkje kjem med peikefengern i telfelle de har en ølboks i handa.

I dag har MC-ravn Trondheim 46 e-adresse tel folk som ha sagt de vil kjøre en kveld eller fleir i løpet a sesongen, og vi håpa at det bi fleire. Å kjør natteravn e ei kjempeunnskyldning før å ta se en tur i kveldinga i lag med andre trivelige motorsyklista. Mykje bedre enn å sette heime i lag med sofaen og en eller annen skjerm. Og partner'n kan også være med. De fleste kjøre singel, men det e med par på både en og to sykla.

Vanligvis kjøre vi i par og dele byen mellom oss, sånn at vi kjem innom flest mulig plassa kor ungdommen samles. De kveldan kor det samles my folk på Marinen eller Festningen e vi fleire, kanskje 8 - 10 sykla på en gong.

Vi kjøre stort sett der det e mulig å komme fram med motorsykkel, og har en stilltiandes førståelse med Politiet om at det e greit, så lenge vi kjøre i gangfart og oppføre oss ordentlig.

Karavanseraiet

2010-04-04T22:49:00.002+02:00

er et forsøk på å strukturere bloggen. Vil skille sykkellivet fra andre tinger og tanger. Ikke for at jeg skiller mellom sykkelen og resten av livet, men fordi jeg tror det kan bli litt forvirrende å ha så mye forskjellig som jeg skriver om på èn blogg.

Årets obligatoriske

2010-04-04T22:45:00.000+02:00

tur rundt Byneset ble tatt i dag. Begge veier så og si. Glemte kameraet og måtte snu og hente det når jeg var halveis rundt. At det går an sier jeg bare. For lenge siden jeg var på tur ja.

Men Trollaberga er like fine å kjøre, uansett vei, så det var grei skuring. Verre med veien fra Spongdal til Frøset. Den foretrekker jeg nord - sør og ikke som i dag fra Spongdalen. For bakkene ned fra dyrepensjonatet forbi rørlegger'n er ikke gode. Og iallfall ikke i dag, med løs grus i svingene oppå dårlig asfalt. Møtte en bil nedi der, og det var greit nok, men heller ikke mer. Lenger fram, forbi Hangran ble det lagt ny asfalt i fjor, så der er det god vei.

På første turen, sto det ei med en Shadow-lignende sak i veikanten rett forbi Rye. Hu hilsa, men sjenert som jeg er (utrolig, men sant) ble det til at jeg hilsa tilbake og fortsatte. Kunne jo ha stoppa og "frega nytt", vi er ikke så mange blondiner på to hjul som er ute enda. Men det blir vel, at jeg tør å stoppe å prate også en gang, ikke bare hilse og fortsette som ei oppblåst blære på en BMW.

Akkurat der er det et skille et sted. Vet ikke hva det er, men Gutta Boyz på Harley hilser lite. Er noen som påstar at BMW-er og R-sykler hilser ikke. Mulig det. Prøver å hilse på alle. I dag klarte jeg å hilse på en scooter også. Lettsykler er nesten et must. De skal jo vokse og begynne med større doninger, og da er det viktig å vise dem den respekten.
Meg hilser iallfall mange på. Har kanskje noe med de blonde lokkene som stikker fram under hjelmkanten?
Leder'n i klubben har faktisk lengre hestehale enn meg, uten at jeg tror at flere hilser på ham av den grunn.
Nei, har kanskje mer med at ørkendyret er tung motorsykkel, 1200 kubikk og at han ruver som et fjell. Han har med seg respekt, og bikere ser at det er en sykkel som blir kjørt. Han står ikke bare på stas for å luftes en runde ned til benser'n en søndags kveld.

Selv om det i år har blitt lite kjøring. I fjor hadde jeg vel 250 - 300 mil før påska var over, mens det i år bare er bortimot 40. Men må vel innrømme at i fjor kjørte jeg på piggdekk til langt ut i april, og hadde kjørt hele vinteren, sånn ca.

Fjorårets påsketur

Tilgivelse

2010-04-03T11:56:00.003+02:00

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

Dixie Chicks oppgjør med de som ikke likte at vokalisten sa fra scenen at de ikke var stolte av å være fra samme delstat som George W. Bush sier det ganske så bra.

And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over

Det å kunne tilgi all urett som man har opplevd og som man opplever høres veldig så bra ut. I teorien. Men kan jeg? Vil jeg?

Er tilgivelse bare å legge seg flat for de som utøver uretten? Og hvem er jeg til å dømme om urett faktisk er begått og om ikke jeg har bidratt til/har ansvar for uretten? Selv om den er rettet mot meg?

Ja, jeg vil gjerne kunne tilgi, uten forbehold, uten hovmod, kunne vise meg så ydmyk. But

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

"Not Ready To Make Nice"

2010-04-01T21:19:00.000+02:00

Dixie Chicks:

"Not Ready To Make Nice"

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

I know you said
Can’t you just get over it
It turned my whole world around
And I kind of like it

I made my bed and I sleep like a baby
With no regrets and I don’t mind sayin’
It’s a sad sad story when a mother will teach her
Daughter that she ought to hate a perfect stranger
And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

What it is you think I should

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting

Bompenger

2010-03-31T11:37:00.001+02:00

Bompenger for å finansiere veiutbygging er dårlig butikk. Opptil halvparten av det vi betaler går bort i administrasjon og renter. Rent økonomisk er det lite effektivt.

Likevel blir bompenger brukt som finansiering av mange store veiprosjekter. Noe som for meg ser ut som sløsing av ressurser. Vi trenger bedre veier, ikke fetere banker.

Nå er det kela i by'n. Rita & co har satt opp en ny bomring for å betale for en infrastruktur som ville vært verdig en tre ganger så stor by. Fem minutter i kø på Elgseterbrua eller på Sluppen i "Rushet", dèt blir for mye for Trønderne.

Vil vi ha to biler i hver husholdning og mener at bilen er nødvendig for å kunne leve slik vi vil, da må vi også godta at det koster. Både på egen pung og i form av redusert framkommelighet og dårligere by-/bomiljø.

I dagens nett-Adressa var det det vanlige klagekoret om at politikerne har brutt løftene sine og satt opp bommene igjen. Ja, men hvem har valgt de samme politikerne? Det er nærliggende å tro at mange i klagekoret ikke tok seg bryet med å stikke innom valglokalet på vei hjem fra jobb ved siste valg. Og det stemmer ikke helt for meg, at man ikke vil si sin mening med stemmeseddelen, men bruker sin demokratiske rett til å klage på hva folkevalgte representanter avgjør ut fra sin kunnskap om sakene de får til behandling.

Er man uenig med politikerne og partiprogrammene, er det bedre å stille opp med et blankt ark i stemmeurna, enn å sitte hjemme og ha sine meningers mot.

Hittil har vi vært vant til at skattepengene og oljepengene har betalt for drifta av samfunnet vårt. Og vi krever en standard på tjenestene det offentlige leverer som vi mener oss berettiget til, uten at det skal merkes på vår egen pung. At det er enkelte som ikke har mulighet for å betale egenandelen hos legen, eller bomringen kan samfunnet ta høyde for og kompensere. Men de fleste klarer både å betale egenandelen hos legen og bomringen uten at det går ut over levestandarden og dermed livskvaliteten.

Det er alltid en tredje mulighet, ingen valg er svarte eller hvite, for Trondheims politikere var valget å få bedre veier på plass fort, med bompenger, eller ha fem minnutter køståing i det vi med litt velvilje kan kalle rushtraffikken gjennom byen. For den enkelte er valget, har jeg behov for bil eller har jeg ikke, og i tilfelle når skal jeg bruke den? En tredje løsning kan være et bilkollektiv hvor man har tilgang til en passe stor bil når man faktisk trenger den, og at man ellers bruker andre transportmuligheter, buss, sykkel eller bena.

Kanskje kunne dilemmaet med flere veier blitt løst ved at politikerne/veimyndighetene begynte å se på andre løsninger enn bare pøse på med penger de faktisk ikke har? Og kanskje bruke mer ressurser på vedlikehold og oppgradering av eksisterende anlegg? Men da hadde vel klagekoret begynt å sutre om at det ikke var noe å sutre over?

Og det er bare et år siden bomringen ble vedtatt. Litt kort tid for å organisere alternaiver...

Mer om Bomringen her