Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

fredag 24. juni 2011

På førerutviklingskurs i Sveariket

Denne posten er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Kamelryttersken fikk femtiårsgave av seg selv nå i helga. Tur til Adventuredays 2011 i Säfsen i Dalarne over i Svealand. Hun syntes det var en passende gave i anledning at dama rundet et halvt århundres vandring på jorda.
Eneste hun visste før hun la av gårde var at Säfsen lå et sted i Sveariket og der var det samling tre heile dager til ende for sykler som trives like godt utafor allfarveien som på den. Ørkendyret hadde fått nymontert GPS og var mer enn villig til å dra den veien. Men han var litt spent på hvilken vei Tommelommen ville velge nedover til Dalarna. Han har så ymse erfaringer med hva den elektroniske kartleseren kan finne av vei.
Første stopp ble ved Ea-fossen i Haltdalen

Men han kunne ikke stoppe der, kamelen, han ville videre opp Haltdalen, gjennom Rugeldalen forbi Falkberget og til Røros. Her fant han ut at Tommelommen ville ned langs Femunden, så litt forbi Galåen ble det avkjøring mot Tufsingdalen og ned R28 langs Femunden. Er et stykke ned til Drevsjø så det tok sin tid. Fra Drevsjø gikk turen over grensa til Idre og en smule harryhandel før kursen ble lagt ned Âlvdalen. Her var ørkendyret på kjente trakter. Han hadde sin første tur til Monztabanen som ligger et stykke ned i Âlvdalen.

Et stykke ned forbi Idre ble det stopp for benstrekk og mat. Ørkendyret brydde seg ikke om slikt, han hadde full tank fra Røros, og hadde enda 30 - 40 mil på tanken. Mens da Kamelryttersken kunne tenke seg litt påfyll på sin tank. Nedover langs Österdalelven er det flere steder lagt tilrette for villcamping. Sverige har tilsvarende allemannsrett for telting i utmark som i Norge, men her ville de ha litt kontroll på slitasjen på naturen. Her var det satt opp gapahuker med bålplass foran og mulighet for fiske i elva. Hvis man ville overnatte var det satt opp en kasse med kort, hvor man kunne betale 60 svenske kroner for ei natt.
Gapahuken var forsegjort med gode benker og bord med overbygd bålplass foran. Ved var lagt fram til fri bruk. Toalettet lå litt bort fra gapahukene og var i god stand. Kamelryttersken rynka ikke på nesen for å bruke det iallfall. Så seksti kroner for å slå seg til der ei natt, var ingen upris.
Etter å ha fulgt Österdalelven til Mora begynte gjetningene. Hvor skal vi nå? Tommelommen påsto ned 26:an. Forslaget ble under tvil godtatt for fruen ville fram før etablisementet stengte, slik at hun fikk seg ei seng for natta. Hytte var bestilt samtidig med påmeldinga forståss.
Vel framme fant ørkendyret at det finnes flere orntlige sykler, selv om han var av de mer erfarne med sine nærmere 85.000 kjørte kilometre. Om enn ikke så mange på sånt underlag som det skulle bli denne helga.
Her er to av dem, og flere var det rundt forbi

Fredagen gikk med til å bli kjent med hvordan tinger og tanger fungerte og en runde med øvelseskjøring på grus under oppsyn av to instruktører. Det var over 500 sykler med denne helga, så det ble kjørt halvannen times øvelseskjøring hver halve time fra halv åtte om morgenen både fredag og lørdag. Fredag regnet det slik at ørkendyret sto over kjøringa i slalombakken. Vel hadde han nye dekk foran og bak, men ikke for regnglatt gras som etterhvert ble gjørme.
Bildet fra slalomløypa er tatt før det begynte regne på fredag og løypa var oppkjørt
Fredag klarte Kamelryttersken å velte på vei mellom øvelse en og to. Må ha vært et syn å se en oransje HellyHansen regndress med en kamelrytterske inni rulle bort fra et ørkendyr som lå med spinnende bakhjul.
Den første øvelsen var å kjøre stående rett fram, stoppe for så å sette foten i bakken. Deretter ta løs, reise seg og kjøre slalom i store svinger mellom 4 - 5 kjegler. Neste var en u-sving, "stop & go" før kjøring på planke, ny u-sving og begynne på nytt. Instruktørene sto ved det første hinderet og fulgte opp hver enkelt.
Neste øvelse lå på et platå over den første og det var i svingen etter bakken opp dit at fruen tok salto bortover grusen. Hun tok alt for trang sving og glemte å se laangt nok fram. Oppskrift på velt kan man nesten kalle det. Her oppe var øvelsen kurvekjøring. Å svinge sykkelen med vektoverføring gjennom kurven. Fremdeles stående. U-sving opp en bakke og tilbake sittende for å øve på trykk og vektoverføring på ytre side av sykkelen. Vanligvis kjører man jo med å trykke ned på fothvileren på innersida. Her ble det motsatt. Ny u-sving ned til den første øvelsen og på'n igjen.
Hver gruppe som kjørte var ca 15 sykler og med to løyper på 70 - 80 M èn vei ble det lite venting. Det gikk jevnt hele tiden.
Fruen sto som sagt over den tredje øvelsen, som var ei løype nederst i slalombakken. Har noe med velge hva man vil beistes med, og hun fant at det kunne være bra for denne gangen. Kamelryttersken hadde strukket sine egne grenser lenger hun trodde på forhånd og var vel fornøyd med det.
Lørdagen gikk med til mer øvelseskjøring før ørkendyret la ut på grustur sammen med nærmere tredve andre halvlærte og to hellærte guider. Fire timer stående på sykkelen hørtes drøyt ut, men vi prøver. Kan jo sette seg ned og hvile legger og lår innimellom tenker blondinen før hun tok løs.

Ble en innholdsrik tur. Litt utpå ble gruppa delt. I en rask gruppe og i en lite lugnare gruppe.  Noe som passet fruen utmerket. 70 - 80 km i timen stående på grusvei med løsgrus i svingene er ikke helt hennes tekopp for å si det sånn. Et stykke videre ble det beinstrekk og mulighet for mat på en nedlagt jernbanestasjon.

Den raske gruppa hadde vist ikke helt skjønt det, så de parkerte like godt slik


Deler av turen etter dette gikk på veier som brukes til en av etappene i Rally Sverige, og en lokal helt som kom bort og pratet, kunne fortelle mye om det. Etter å ha forsikret seg om at det ikke var Hells Angels som var ute og kjørte.
På returen sto en av sponsorene og serverte vafler
mens et filmteam fra svensk TV filmet hele reia med sykler.


Heimturen gikk søndag via de sentrale østlandsområdene, grensen ble krysset der de sliter med å finne skogen

Verken ørkendyret eller Kamelryttersken skjønner hvorfor. De har da trær nok?
Mandag gikk turen opp langs vestsida av Randsfjorden.
De åtte milene fra Jevnaker til Dokka er en bikers våte drøm av en vei. Samme videre over til Vingrom og E6.
Nå lurer du sikkert på hva Kamelryttersken og ørkendyret har fore helga 14 - 17/6 2012?

Leser du Karavanseraiet.no jevnlig, finner du det kanskje ut?

onsdag 8. juni 2011

Kule jenter på scooter

Motor, bladet til Norges Automobilforbund (NAF) lå i postkassa i dag. Temaet er el-biler, aktuelt og i tiden. Et kult tema så og si. Litt uti var det en artikkel om elektriske scootere, en type doning som Kamelryttersken kunne tenkt seg til bybruk. Ørkendyret blir stor og tung i bytrafikken må vite.
Artikkelen var ledsaget av billedskjønne møfrø, pent dandert på hver sin scooter. Uten hjelm, hansker eller bukse og jakke med tilstrekkelig polstring og motstandsevne mot asfaltutslett. Kule jenter på kule doninger. Greit nok at frøknene bare poserte for fotografen, men hva forteller slike bilder i et seriøst blad som Motor?
Kamelryttersken forteller det at på scooter trenger du ikke å beskytte deg selv.
En formastelig tanke i fruens hode. Tenk hvis møfrøene på scooterne hadde skikkelig stilig kjøreutstyr, tilpasset aktive kvinner?

Flere meninger om lettkledde møfrø i bytrafikken finner du her