Følg Kamelryttersken på karavanseraiet.no
En b(ikers)logg om motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers

torsdag 25. november 2010

Blogglandet kan også brukes til meningsutvekslinger

Kamelryttersken føler seg litt beæret med at hennes tanker blir tatt seriøst og diskutert av en av NAVs saksbehandlere.
Bakgrunnen er at fruen i en bloggpost har diskutert om NAVs saksbehandlere gjør vedtak i henhold til Folketrygdlovens intensjon.
For det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf ...

skriver Kamelryttersken i en ny bloggpost på Karavanseraiet

søndag 21. november 2010

MC-ravnan i bystyret, et kinderegg uten sidestykke :)

Fikk e-post sist uke
... Ungdommmens bystyre inviterer Natteravn Trondheim til å informere om natteravnbevegelsen 17. novembe kl. 10 i Bystyresalen.
Det var litt trivelig i novemberkulda med en slik invitasjon, så Kamelryttersken sa seg mer enn gjerne villig til å representere og presentere MC-ravnan for Ungdommens Bystyre. MC-ravninga for i år slutta vi jo med sist på september'n, men vi skal ut igjen når det begynner å bli siste helga på april.
"Natteravn på motorsykkel? Har jeg da aldri hørt om" spør noen, andre sier "Godt jobba, fortsett med det", mens da èn vi traff på gangstien rundt Blyberget, var totalt uenig i at vi kjørte motorsykkel på gangveier og stier i Bymarka. Det var pedagogisk feil at vi brukte motorsykkel når vi oppsøkte ungdommen som Natteravner. Kona fikk ham bort fra stien etterhvert, men vi husker episoden som en anekdote i vår historie.
For vanligvis når vi kommer slik på gangveier og stier hvor det vanligvis ikke er motorisert ferdsel (I Norge er det ikke lov for mopeder/scootere (knallerter) å kjøre på sykkelstier og gangveier, slik det er enkelte andre steder) stopper vi for turgåerne og forteller at vi kjører Natteravn, og får bare smil og lovord tilbake.
Er noe med at folk på store sykler blir sett på som litt utenfor det det vanlige, og mange ungdommer er ikke helt med på alt som skjer i samfunnet og føler seg utafor. Ser ut for at den kombinasjonen funker, at motorsyklene blir en slags "icebreaker" som gjør det lettere å komme i snakk med ungdommen.
Ørkendyret ble en vår tagga av russen, og kjørte hele våren med denne påskrifta
Kamelryttersken påstår hardnakket at det står "De hær e Kult :)" mens da MC-ravnsjæfen like hardnakket påstår at det står Knut. Han er jo unnskyldt siden han heter Knut ...
MC-ravning er nyttig, det er nyttig og ikke minst er det artig (morsomt) :D
Det er nyttig fordi vi som kjører får kjøre mer motorsykkel. Og for en motorsyklist er motorsykkelkjøring en meningsfull aktivitet, og derfor nyttig.
Natteravning er samfunnsnyttig fordi vi er edru voksne som er ute på gata og viser at vi bryr oss. At vi syns at det er viktig å møte ungdommen der de er, og tilby voksenkontakt og trygghet. For det ungdommen forteller når vi kommer er at de føler seg tryggere, særlig når vi kommer på steder hvor det samles mange ungdommer. Sånn som på Marinen maikveldene, hvor det kan være flere hundre som samles på plenen ned mot Nidelva. En vellykket ravnekveld/-natt er når det ikke har skjedd noe på hele vakta. At alle har kost seg og trivdes med sine ting.
MC-ravning er derfor et utmerket påskudd en fredagskveld hvor Gullrekka ikke er det helt store, eller lørdagskveld med svigers. Selv om resten av familien gjerne vil se mer av motorsyklisten.
Og så er MC-ravning artig. Èn ting er at vi har et godt miljø blant oss som kjører MC-ravn, en annen ting er at vi treffer mye trivelig ungdom, som setter pris på at vi kommer og ser til dem der de er. Uansett hvilken forfating de er i, om de spiller Kubb på ei slette ved Ladestien eller har bært en ølkasse med seg opp til Estenstaddammen, så syns de det er trivelig med besøk av voksne folk på store motorsykler eller ikke fullt så store scootere.
Ett av Bystyremedlemmene lurte på om vi hadde møtt noen store utfordringer med ungdommene vi traff? Mnei, når vi ser bort fra han kverulanten oppe ved Blyberget her på vårparten, så har vel største utfordringa vært å få med seg store motorsykler rundt Baklidammen? Iallfall syntes "Sjølingen" (Knut) at det var vel trangt for GoldWingen et tak på baksida av den dammen. Vi andre så for oss at han kom til å bli våt, men det ble han ikke.
Med andre ord så er MC-ravning et stort Kinderegg, tre ting på en gang. Nytte for oss som kjører sykkel, nytte for samfunnet og det er artig :D
Er litt koselig i Hansbakkfjæra ei mainatt, også for en MC-ravn

Vil du se flere kommentarer på denne posten kan du se her

Og på tirsdagene er det vafler i heimen, Velkommen :) 

søndag 7. november 2010

Blond? jeg?

"Alle" vet at Kamelryttersken er blond, noe hun har bevist ved utallige anledninger

torsdag 4. november 2010

Om hunder og bein, en historie om fornedrelse

Hun vil faktisk ikke, Kamelryttersken, leve i et samfunn hvor ikke motorsykkelen hennes kan få stå i fred i carporten under leiligheta hennes.
Fruen kom i dag og skulle ut med ørkendyret, og finner at toppboksen er tømt for verktøyskrin, førstehjelpspakke, treffgenser fra Senior MC, servicehefte/instruksjonsbok og vognkort. Resten av innholdet var strødd utover gulvet.
Ting kan erstattes. Litt ergerlig med verktøyskrinet, hvor innholdet var samla sammen på bakgrunn av flere års erfaring med hva som trengs av verktøy i et nødsfall + originalverktøyet til sykkelen. Men det meste kan erstattes for 4 - 500 kr hos nærmeste Gubbdagis. Treffgenseren har affeksjonsverdi, men det overlever fruen. At serviceheftet er borte er ikke fullt så godt. Er greit å kunne dokumentere at servicene er tatt når ørkendyret en gang skal selges. Instruksjonsboka er grei å ha med alle data på dekktrykk, pærer, olje og sånne ting som man vanligvis ikke går rundt og husker på. Førstehjelpspakka var en gave fra ei venninne, så det var ikke bare litt dumt, men er overkommelig. Venninna kjører sykkel selv, så hun vet hva det er snakk om. Det mest alvorlige var at vognkortet er borte. Èn ting er at det er ulovlig å kjøre uten, like alvorlig er at med vognkortet kan en uærlig sjel lage mye krøll for eieren. Så det blir en telefon til Biltilsynet for å melde kortet stjålet og bestille nytt. En helt unødvendig telefon i Kamelrytterskenes øyne.
For man skal føle seg trygg i sin egen heim, sånn er det bare. Ørkendyret er en viktig del av fruens liv, og det gjør tyveriet enda mer merkbart. For det var ikke bare de materielle tingene som forsvant, det forsvant noe av Kamelryttersken også. På en måte kan hun si at tyven(e) tok en liten del av henne i tillegg til vognkort og førstehjelpspakke.
Motorsykkelen er mer for en biker enn en bil er for en bileier. Den er en del av henne på samme måte som en fot eller en arm.
Det er noe annet med et slikt tyveri også, det er mangelen på respekt. Ikke bare mangel på respekt for andres eiendom, men også den mangelen på respekt for seg selv som tyven viser ved en slik handling. Ofte sier man at en sak er ikke så viktig at man vil gjøre seg til hund for et bein. At man ikke vil fornedre seg selv for å oppnå en liten fordel. Fordelen er ofte så liten at fornedrelsen blir større sett i lys av det man gjorde for å oppnå den.
Fruen er oppvokst og har bodd det meste av livet på landsbygda, og er vant til at ting får stå i fred, at døra kan stå med nøkkelen i låset uten at det forsvinner ting fra boligen. Og slik vil hun ha det også i byen. Motorsykkelen har stått i fred de fem årene hun har bodd i Ila, og det har ikke vært behov for å drømme om at ubedte gjester skulle forgripe seg på sykkelen. Men nå er rattlås og tyverialarm aktivert og sykkelen vil bli låst fast til jordfaste bolter. Tiltak som ikke hadde vært nødvendige hadde tyven vist den respekten for seg selv som han krever at andre skal vise ham. Hvis vi da ser bort fra at man ikke kan kreve respekt, den må vises, den må gies.

§2. Du er mer verdt enn noen kan måle

Du skal tro at du er like mye verd som alle; for først da vil du respektere deg selv i tilstrekkelig grad til at du har nok selvrespekt til å unne alle andre å føle seg like verdsatt av deg som du først da føler deg av dem.
Altså du kan ikke få respekt fra andre før du respekterer deg selv. Den respekten du får fra andre er like stor som den du gir deg selv. Innlysende? Ja. Det er så innlysende at det skulle ikke være nødvendig å snakke om det, eller lage noe stort nummer av det på noe vis. Desverre er det nødvendig å gjenta det, for et eller annet naut har tømt toppboksen på ørkendyret for verdier som på gata kanskje gir hundre kroner. Og det er da for lite å gjøre seg til hund for?
Og man kan også stille spørsmål ved hvilken verdighet vedkommende mener han har.

mandag 1. november 2010

Ja, det går an

å kjøre sykkel enda, men det ble likevel buss på fruen i dag. Hu går og tenker ganske så mye på holdninger for tida. Var en NAV-ansatt som mente på at holdningene er der, det må du bare finne deg i og leve med.
Joda, man møter alltid holdninger og mennesker som ikke har tenkt gjennom hva de faktisk mener før de møter noen som utfordrer deres syn på hva som går an og ikke går an av menneskelige variasjoner.