C for Charlie

C er Charlie i det internasjonale fonetiske alfabetet, som blant annet brukes ved radiokommunikasjon. Enkelte kaller det NATO-alfabetet, siden de lærte det mens de var i militæret.

C er også den tredje bokstaven i alfabetet, og ørkendyret er den tredje sykkelen jeg har.

Noen vil kanskje forbinde Charlie med Charlie Brown, Baltus som han heter på norsk

 Har en kjenning som gjerne vil ha seg en Elefant, ikke en

Men en Cagiva Elefant

Er litt samme konseptet som ørkendyret mitt, men mindre og lettere. Cagiva er en italiensk motorsykkelfabrikant, lite kjent, men den har sine fans. Denne sju-femti'n fra 1994 har en firetakts V2-motor på 60 hester i følge Bikez.com. Mer er det vel ikke å si om den, hvis det da ikke er en blodfan der ute som har noe å si ei stakkars novise på emnet italienske motorsykler. Er egentlig ganske så på begynnerstadiet når det gjelder motorsykler, kan mer om ålreite dyr

men det kan vi ta når vi kommer til Å?

Konseptet bil

har jeg visst skrevet noe om, for ikke så alt for lenge siden. Og i dag ble det litt aktuelt siden Kari Rasmussen stilte spørsmålet "Klarer du deg fint uten bil?"

Ja, jo, gjør vel egentlig det. Er vanligvis bare når minstemann er her, at jeg har behov for bil. Og han har bil selv for å si det sånn. Og den har han med seg når han kommer. Er enten jeg eller X'n som kjører bilen hans siden han ikke er i stand til det, og ikke er han gammel nok heller.

Bortsett fra det, klarer jeg meg godt uten bil, med gangavstand til butikk og Midtby'n, og det går buss direkte herfra og opp til arbeidsplassen hver morgen.

MC-helg

hele helga som sagt. Igår var det MC-ravning, idag var det først NMCU's "Se-oss" aksjon. Vi var to stykker som dro på bensinstasjonen på City Syd og delte ut flygeblad med oppfordring til å se oss med info og statistikk.

Var noen gode kommentarer, men langt de fleste kjøpte argumentet om at "Vi vil at ALLE skal komme hele hjem, hver gang". En mente på at siden han bare kjørte på Heimdal, trengte han ikke bry seg med å tenke på motorsyklister. Mens ei anna mente på at motorsyklistene kjørte "villmann" hele gjengen, men hu roa seg når jeg mente på at det er alltid noen som ødelegger for de mange og tok i mot flyvebladet.

Etterpå var det oppmerking av banen til morgendagens førerutviklingskurs. Egil og jeg hadde vært og gjort vår borgerplikt for NMCU, så de andre hadde gjort unna det meste av tenking og oppmerking. Men det ble da litt prat og gjennomkjøring av banen. Klarte faktisk 8-tallet på 46 sekunder. Kravet er 45 på å kjøre et åttetall inne i en firkant på 8x12 M og så kjøre ut gjennom en 5 M lang korridor. Så noe må jeg da ha fått med meg av de tekniske øvelsene.

Kjellaug sa det var 19 påmeldt til i morgen. Og klok av skade satte vi opp ei liste over hvilke grupper som skulle gjøre hva. Blir lett rot hvis ikke har vi erfart.

I kveld blir det ut med MC-ravnan. Yours truly er satt opp som gruppeleder hele helga og er betrodd nøkler til rekvisitaskapet og får skrive lista over hvem som deltar og hvor vi kjører. + at jeg bør ha en viss formening om hvor vi skal kjøre.

Gammelrussen har fest i kveld, så vi må nok bortom Marinen og sjekke litt langs fjæra og kaikanter for årets russ som vil bade før 1. mai for å få en ispinne i luesnora.

Nytt fra Kamelhiet

Er egentlig like rotete fremdeles. Var en kar og teipa plast over hullet i taket. Ingen som egentlig vet hvor vannet kom fra, men de har da teipa no plast over siden det ser ut for å være tørt. Beste forslaget hittil er at frosten har jaga vann som har stått i betongelementet bort og ut der hvor røret fra sluket går gjennom elementet. Nå skal det få stå slik til over sommeren, da skulle de komme og støype igjen hullet i taket.

Han karen som var her, rydda bort noe betongstøv, men det er plenty igjen til ei som er allergisk mot alle typer rengjøringsøvelser. Så det ser ut deretter der nede for tida.

Første

kvelden med MC-ravning unnagjort.
Lite folk å se. Traff noen på Halsetskola. Og jeg mitt nek klarte jo ikke å la være å kommentere påkledninga til moped/scooterungdommen. Vel, må har jeg da fått sagt det. Får tro at jeg klarer å holde tann for tunge resten av sesongen.

Traff også fotfolket, altså natteravner til fots. Et par ved Husebybadet og et par ved Sunnlandskola. De siste kunne tenke seg å delta på MC-ravninga. Trivelig :)

Var litt småkaldt og sleipt enkelte steder. Rota meg ut på en grusbane på Flatåsen. Det var rene hengemyra. Heldigvis fant en av de andre veien rundt, så vi kom ned på rett gangvei likevel.

De to andre som var med måtte så absolutt hjem til sin bedre halvdel, så de ble avlevert i god stand på sine respektive dørstokker. På siste stoppen ble jeg invitert inn på en kopp te, som gjorde godt i en litt kjølig skrott.

MC-helg

hele denne helga. Først blir det oppstart av MC-ravninga i kveld. I morra blir det NMCU's "Se oss"-aksjon, og MC-ravning på kvelden. Søndag blir årets første førerutviklingskurs i regi av Senior MC avd. Trøndelag avviklet på NKL's (COOP) parkeringsplass på Heggstadmyra. Og yours truly har jo selvsagt klart å rote seg bort i instruktørrollen på dèt kurset. Heldigvis er det flere med som også er flinkere med motorsykkelen enn jeg.

Var teorikveld i går, bare så synd at jeg bare fikk med meg halvparten. Måtte gå for å rekke et annet møte. Men fikk da med det han sa om svingteknikk, noe som var greit å få repetert, samtidig med at det kom ting som jeg ikke var klar over/har neglisjert. For eksempel hvorfor man skal øke på med gass gjennom en sving. Har testa det i dag, og praksis bekrefter teorien. Men det krever mer aktiv kjøring enn jeg har gjort hittil. Èn ting er inspirert kjøring over relativt korte strekninger, noe helt annet er langkjøring, hvor det lett blir monton kjøring, og man slapper av på den inspirerte kjøringa.

Ørkendyret

ble transporten til jobb i dag. Var ned mot 2 +grader til morran, men jeg tok sjansen på Granåsen likevel. Kan være is over der fremdeles, og med såpass lav temperatur her nede ved sjøen...

Er kanskje litt pinglete, men har respekt for holka. Hender at jeg våkner med et rykk om natta av at jeg har drømt at jeg har mistet fotfestet. Og det er ikke særlig kult.

Men det er absolutt greiest å kjøre over Granåsen, etter Ilakrysset har jeg all trafikken i mot, og har fri bane hele veien.

På hjemveien er det på samme viset, all trafikken i mot. Var litt våryr i dag på hjemveien, og trente på unnamanøvrer ved skygger, kumlokk andre ting i veien som kunne illudere en hindring. Noen høyresvinger og noen venstresvinger, alt etter som. Nedover Byåsveien tok jeg en unnamanøver til venstre for et kumlokk, og glemmer helt av at det ligger en burist i venstrefila. Får håpe han ikke ble skremt eller no av at jeg tok en brå sving til venstre for så å legge meg inn like brått til høyre. Tror ikke jeg var nær ham, men noen kunne nok få det for seg at det var uforsvarlig kjøring. Men så lenge MC-politiet holder på med balansetrening på offentlig vei, må også en sivil MC-fører kunne få trene på unnamanøvrer. Neste gang kan det være en unge på jakt etter en ball som jeg må unngå, og da er det greit å å ha prøvd noen ganger først.

NMCUs "Se oss

-aksjon" blir neste helg.
Kom informasjon i e-postkassa i går

Ble et lite oppgjør i Kamelrytterskens hode, konsultasjon av kalender og sjekk av SeniorMCs aktivitetsliste.
Joda, førerutviklingskurs både lørdag 24. og søndag 25. Men tenker som så at det er viktigere at vi er flere ute og viser oss fram for buristene, og at det sannsynligvis blir mange som kan instruere på Værnes på lørdag. Får heller stille på søndag.

Blir mye MC den helga.
Fredag er det første kvelden med MC-natteravning, lørdag "Se oss"-aksjon og MC-ravning, søndag førerutviklingskurs på Værnes.

498,5

km sto det på telleren i kveld. Den sto på null i halv tolv tida i formiddag. En fantastisk fin tur, gjennom fantastisk natur som Værgudene virkelig visste å vise fram fra sin beste side.
Kjørte opp E16 nesten til Nes i Ådalen, tok av på en fylkesvei over åsen til Hadeland og kom ned på Bjoneroa. Fortsatte opp langs vestsida av Randsfjorden til Dokka. På dette strekket var det litt grått. Men opp lia fra Dokka på R250 kom sola og det ble en fantastisk utsikt nordover mot Nord-Torpa og Synnfjell. Fikk liksom lagt et helt stykke Norge til kartet mitt. Videre over åsen til Vingrom var det like fantastisk å se utover åsene vest og sørover. Har bare kjørt denne strekninga i snøvær og i regn på kveldstid, så det ble en ny opplevelse. Nede i lia oppafor Vingrom stoppa jeg for å få med meg utsikten sør og østover mot Mjøsa og landet bak. Kjempeopplevelse.
Nede på E6 ble det en stopp på Lillehammer for bensin og en panini. Mens jeg sto der kom det et lokalt gjeng med to Winger, en Pan-European, en Bold'or og en Magna. Sistemann var en BSA av eldre årgang. Første gang jeg har fått muligheten til å se på en BSA, så jeg har null peiling på hva slag det var. Men han var med resten av flotiljen så vidt jeg kunne se.
Oppover Gudbrandsdalen var det grei flyt, En UP-bil snudde akkurat på Lillehammer og kjørte sørover, så jeg hilsa møtende MC-er med hånda laangt ned for å si fra om at det var "glatt" lenger sør.
På Ringebu ble det å svinge opp til Venabygdsfjellet. Like trivelig oppover der, til jeg fikk se at det var løsgrus på asfalten i de bratteste partiene. Farta gikk tilsvarende ned, og det var ikke fullt så trivelig som det hadde vært. Men med litt omtanke gikk det greit. Kommet helt opp begynte det å bli kaldt og tempen var nede i 1 +grad akkurat når det bikka over til Atna. Var faktisk litt is igjen i veibanen, men vi hadde god tid (iallfall bedre enn buristene som feis forbi) og kom ned til Enden i et stykke.
Oppover Atna til Folldal var det like bra føre, bortsett fra et par steder hvo det var løs grus på asfalten. Mot Hjerkin var det bare koseføre, og helt øverst ble det stopp for benstrekk og niste. Drivdalen var tørr og fin og det var bare å la det stå til nedover, lett trafikk og godt føre.
Sør for Melhus fikk jeg meg en skikkelig støkk. Traff en av politiets kassevogner på vei sørover litt sør for Kvål, når jeg begynner å nærme meg Melhus kirke hører jeg sirena og ser de blå lysa bak meg i speilet. Legger meg pent inn og regner med at nå blir det forelegg nr to denne uka. Men nei, han bare fortsetter og tar av mot Melhus på den første rampen. Absolutt all trafikk på veien slakker opp til 80, og tar seg ikke opp til fartsgrensa (90 akkurat her) før den har passert siste avkjørselen til Melhus en km lenger nord. Utrolig hvilken effekt en uniformert politibil under utrykning har på trafikken. Massepsykose må det kunne kalles.

Litt sør for Dokka var det en fjorårs elgkalv som sto lurte på verdens viderverdigheter. Var sannsynligvis ikke så lenge siden den hadde blitt jaga av mora. Et stykke opp i Atna var det fire rådyr på et jorde. De hadde ikke begynt å feie horna enda, de var så lodne at jeg måtte se to ganger før jeg så at det var rådyr og ikke rein. Ellers hadde jeg veien mye for meg selv, med unntak av et fåtall burister, som stimla seg sammen fra Soknedalen og inn mot by'n. Ellers var ikke de til noen sjenanse i dag.

Regnvær

Kjørte gjennom Lier i dag, og da kunne jeg tenkt meg sal med hull i. Sånn som mannfolka har på trampjernet, sprekk rett under bunnpluggen. For det å kjøre i regnvær er lite trivelig, og når det begynner å bli vått i skrevet, da blir det snart hustrig.

Skulle innom Bimma, og hu hadde varm eplekake når jeg kom :) Det var virkelig godt etter å ha sittet ute i regnværet og lyst ukvemsord over Værgudene og generelt hatt det utrivelig.

Må bare innrømme at motorsykkelkjøring i regnvær har lite sjarm, og når jeg ikke klarer å slappe av og kjøre jevnt, da er det iallfall lite sjarmerende. Blir å kjøre med fingerspissfølelse og med stive skuldre. Farta blir deretter også, ingen fare for at statskassa skal få flere inntekter fra meg i sånt vær.

Men det har da blitt 70 mil de siste to dagene, så det er ikke så galt likevel :)

Litt irritert

Ble sørtur i dag. Godt vær hele veien påsto Yr.no, så det var bare å legge ut. Kom meg av gårde litt før to. Tørr vei og gode forhold, men jeg kjente at det er ei stund sia jeg kjørte langt. Er litt svak i kroppen, og skuldrene kjentes etterhvert.

Stopp for tanking på Berkåk og en litt lengre stopp på kontrollstasjonen litt lenger sør for termospølse og kakao.

Åtte mil fra Stiftsstaden til Berkåk, måtte liksom så langt for å få rytmen i kjøringa. Videre nedover forbi Kvikne, Tynset, Alvdal gikk greit. Er ikke særlig glad i våte partier på veien, redd for at det skal være glatt under. Men det går seg til når det lir på og det er mindre smeltevann.

Enkelte hyggelige langtransportsjåfører som blinka fram ei enslig MC-rype, mens andre overså mygga.

Ned forbi Alvdal, på ei lang rettstrekke, legger en bil seg ut i mitt kjørefelt for å kjøre forbi et par biler foran seg. Jeg legger meg litt lenger ut mot gulstripa for å markere at feltet er opptatt. Må innrømme at det ikke var den blå BMW-en sin feil at det ikke ble et ublidt møte front mot front, MC/bil. Gode bremser på ørkendyret og en erfaren motorsyklist gjorde at det blonde hodet i BMW-en  slapp med et overaskett utrykk i ansiktet, og ikke en motorsyklist i frontruta.
Inne i hjelmen gikk det varmt et tak mens den BMW-en lå i feltet mitt og ikke klarte å få rota seg inn i sitt felt. Når jeg passerte på hvitstripa, lå den blå BMW-en parallelt med en bil til høyre for seg. Akkurat plass for ørkendyret på hvitstripa.

Lengre ned mot Elverum er det en sivil UP. Han kunne ha vært lenger nord og sagt noen alvorsord til blondina i blå BMW, og ikke skremt livskiten av ei anna blondine på motorsykkel. For rett sør for rasteplassen "Svingen" hører jeg ei sirene og i speilet ser jeg blå lys i grillen på en hvitgrå Saab 93. Tenker først at det er utrykning så jeg slakker opp og legger meg til høyre. Men nei, han skal ikke forbi. DA går det opp for meg. Fartskontroll. Litt lenger fram er det ei busslomme og jeg svinger inn. Ganske riktig, en hyggelig sørlending kommer bort og ber om førerkort og vognkort. På vei bort til bilen kan han fortelle at jeg var "så" langt fra å miste lappen, og viser med fingrene ca en mm fra hverandre. Inne i bilen får jeg se gjennomsnittsmålinga over en km. Forelegg på 6.500 kroner og to prikker i førerkortet fikk jeg for den historia.

Det her e kult

sto det på vindskjermen tel ørkendyret en helgekveld tidlig på maien for et par år sida.

Ørkendyret sto på marinen i lag med 4 - 5 andre sykla som va ute i samme ærend. Det va en av de første kveldan vi kjørte MC-ravn, og ungdomman syntes det va spennandes med voksne folk på store motorsykla som kom og stilte se opp medt på Marinen sånn uten videre. At de hadde gule vesta det sto Natteravn på, syns de va kult. Og ei a russejenten såg sett snett te å tagge vindskjermen te ørkendyret. Tagginga fekk stå der heile våren, heldigvis hadde jenta brukt tusj som gjekk a med vann og såpe. Mulig at Kamelryttersken hadde bidd litt småarg og bisk i telfelle ikkje.

No nærma vi oss en ny MC-ravnsesong. Siste helga i april bi det vel tel at vi sala opp og svenga oss rundt i by'n. Ungdommen begynne å kry se ut før å kose se uten at voksnan ser dem, og det vel ikkje alltid alle som kjem se heim i rett tid eller i en telstand som opphavet syns e særlig bra. At det kjem et par MC-ravna kjøranes opp åt dem, syns ungdommen e kult, og sett pris på at det e voksne folk som bryr se. Og som ikkje kjem med peikefengern i telfelle de har en ølboks i handa.

I dag har MC-ravn Trondheim 46 e-adresse tel folk som ha sagt de vil kjøre en kveld eller fleir i løpet a sesongen, og vi håpa at det bi fleire. Å kjør natteravn e ei kjempeunnskyldning før å ta se en tur i kveldinga i lag med andre trivelige motorsyklista. Mykje bedre enn å sette heime i lag med sofaen og en eller annen skjerm. Og partner'n kan også være med. De fleste kjøre singel, men det e med par på både en og to sykla.

Vanligvis kjøre vi i par og dele byen mellom oss, sånn at vi kjem innom flest mulig plassa kor ungdommen samles. De kveldan kor det samles my folk på Marinen eller Festningen e vi fleire, kanskje 8 - 10 sykla på en gong.

Vi kjøre stort sett der det e mulig å komme fram med motorsykkel, og har en stilltiandes førståelse med Politiet om at det e greit, så lenge vi kjøre i gangfart og oppføre oss ordentlig.

Karavanseraiet

er et forsøk på å strukturere bloggen. Vil skille sykkellivet fra andre tinger og tanger. Ikke for at jeg skiller mellom sykkelen og resten av livet, men fordi jeg tror det kan bli litt forvirrende å ha så mye forskjellig som jeg skriver om på èn blogg.

Årets obligatoriske

tur rundt Byneset ble tatt i dag. Begge veier så og si. Glemte kameraet og måtte snu og hente det når jeg var halveis rundt. At det går an sier jeg bare. For lenge siden jeg var på tur ja.

Men Trollaberga er like fine å kjøre, uansett vei, så det var grei skuring. Verre med veien fra Spongdal til Frøset. Den foretrekker jeg nord - sør og ikke som i  dag fra Spongdalen. For bakkene ned fra dyrepensjonatet forbi rørlegger'n er ikke gode. Og iallfall ikke i dag, med løs grus i svingene oppå dårlig asfalt. Møtte en bil nedi der, og det var greit nok, men heller ikke mer. Lenger fram, forbi Hangran ble det lagt ny asfalt i fjor, så der er det god vei.

På første turen, sto det ei med en Shadow-lignende sak i veikanten rett forbi Rye. Hu hilsa, men sjenert som jeg er (utrolig, men sant) ble det til at jeg hilsa tilbake og fortsatte. Kunne jo ha stoppa og "frega nytt", vi er ikke så mange blondiner på to hjul som er ute enda. Men det blir vel, at jeg tør å stoppe å prate også en gang, ikke bare hilse og fortsette som ei oppblåst blære på en BMW.

Akkurat der er det et skille et sted. Vet ikke hva det er, men Gutta Boyz på Harley hilser lite. Er noen som påstar at BMW-er og R-sykler hilser ikke. Mulig det. Prøver å hilse på alle. I dag klarte jeg å hilse på en scooter også. Lettsykler er nesten et must. De skal jo vokse og begynne med større doninger, og da er det viktig å vise dem den respekten.
Meg hilser iallfall mange på. Har kanskje noe med de blonde lokkene som stikker fram under hjelmkanten?
Leder'n i klubben har faktisk lengre hestehale enn meg, uten at jeg tror at flere hilser på ham av den grunn.
Nei, har kanskje mer med at ørkendyret er tung motorsykkel, 1200 kubikk og at han ruver som et fjell. Han har med seg respekt, og bikere ser at det er en sykkel som blir kjørt. Han står ikke bare på stas for å luftes en runde ned til benser'n en søndags kveld.

Selv om det i år har blitt lite kjøring. I fjor hadde jeg vel 250 - 300 mil før påska var over, mens det i år bare er bortimot 40. Men må vel innrømme at i fjor kjørte jeg på piggdekk til langt ut i april, og hadde kjørt hele vinteren, sånn ca.

Fjorårets påsketur

Tilgivelse

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting 

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

Dixie Chicks oppgjør med de som ikke likte at vokalisten sa fra scenen at de ikke var stolte av å være fra samme delstat som George W. Bush sier det ganske så bra.

And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over

 


Det å kunne tilgi all urett som man har opplevd og som man opplever høres veldig så bra ut. I teorien. Men kan jeg? Vil jeg?

Er tilgivelse bare å legge seg flat for de som utøver uretten? Og hvem er jeg til å dømme om urett faktisk er begått og om ikke jeg har bidratt til/har ansvar for uretten? Selv om den er rettet mot meg?


Ja, jeg vil gjerne kunne tilgi, uten forbehold, uten hovmod, kunne vise meg så ydmyk. But

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

"Not Ready To Make Nice"

Dixie Chicks:

"Not Ready To Make Nice"

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting

I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

I know you said
Can’t you just get over it
It turned my whole world around
And I kind of like it

I made my bed and I sleep like a baby
With no regrets and I don’t mind sayin’
It’s a sad sad story when a mother will teach her
Daughter that she ought to hate a perfect stranger
And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

What it is you think I should

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting